Fagforeningene roper varsku om veterinærutdanningen. Akkrediteringen kan stå i fare.

Det var en gang en rødgrønn regjering som var veldig glad i å hestehandle. En av de mer kjente «transaksjonene» i denne regjeringen, ledet av Jens Stoltenberg med statsråder fra Ap, Sp og SV, var saken om fredningen av det store naturområdet Trillemarka i Buskerud versus flytting av Veterinærhøgskolen til Ås, og fusjonering med daværende Universitet for miljø og biovitenskap (UMB).

— Det var Stortinget som vedtok denne fusjonen. Da må de også betale hele regninga, og ikke overlate store økonomiske utfordringer til universitetet, sier hovedtillitsvalgt i NTL ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet), Signe Kroken til Khrono.

SV fikk Trillemarka, Sp fikk fusjon

SV kjempet for naturområdet Trillemarka. Senterpartiet ville flytte Veterinærhøgskolen og fusjonere den med universitetsmiljøet i Ås. Sakene endte i januar 2008 med at SV fikk ja til fredning av Trillemarka i Buskerud, og regjeringen sa ja til flytting av Veterinærhøgskolen til Ås og dermed fusjonering med universitetet i Ås.

Hestehandelen ble startskuddet for det som er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noen sinne og det eneste i sitt slag.

Fram til nylig var prosjektet også det dyreste, men Campus Ås har i nyere tid fått konkurranse på størst prislapp fra campusutviklingen ved NTNU i Trondheim og bygget for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det er Statsbygg som er byggherre for Campus Ås.

Kostnadsrammen for nybygget for Veterinærhøgskolen vil være 7,2 milliarder i følge Statsbygg.

Prosjektet er minst ett år forsinket, og nå roper samtlige fagforeninger og deres tillitsvalgte både i Ås og på Adamstua varsku om situasjonen med tanke på de ansatte og Veterinærhøgskolens faglige utvikling og posisjon.

Sterk bekymring for Veterinærhøgskolen

I referatet fra IDF-møtet på NMBU 4. mars 2019 heter det (*IDF står for informasjon, drøfting og forhandling og er en møteplass for ledelse og fagforeninger. red. anm.):

— Organisasjonene og Hovedverneombudet er sterkt bekymret for Veterinærhøgskolen og mener at ledelsen og Universitetsstyret må tettere på og støtte fakultetet i den videre prosess med flytting og etablering på Ås, heter det i referatet, og de legger til:

— Det uttrykkes bekymring for akkrediteringen på sikt, forskningsproduksjon, PhD opptak, arbeidsmiljø, rekruttering og den fremtidige økonomiske situasjonen.

Lise Thoen er hovedvernombud for NMBU. Hun utdyper:

— Utfordringene knyttet til Veterinærhøyskolen er en naturlig følge av prosjekteringen av det nye veterinærbygget på Campus Ås. Våre ansatte har vært dypt involvert i brukermedvirkningen i prosjekteringen, på samme tid som NMBU har hatt full drift av Veterinærhøyskolen. Det nye veterinærbygget blir svært avansert og våre fagspesialister har bidratt for å få de beste løsningene i det nye bygget. Bygget skulle stått ferdig i inneværende år, men er forsinket i ett år. Dette strekker også tiden der ledere og ansatte har belastningen fra både daglig drift og prosjektering, forteller Thoen til Khrono.

411 årsverk og 500 studenter

I et gammelt ærverdig bygg på Adamstua i Oslo treffer vi fire tillitsvalgte for hver sin fagforening. De er alle ansatt på Veterinærhøgskolen, som i dag er et fakultet ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU).

Veterinærhøgskolen består i dag av 411 årsverk og har 500 studenter fordelt på to ulike profesjonsutdanninger, profesjonsutdanning i veterinærmedisin (ca 425 studenter) og bachelorutdanningen for dyrepleiere (ca 70 studenter).

Caroline Piercey Åkesson er tillitsvalgt for Forskerforbundet på Veterinærhøgskolen, Hege Brun-Hansen er tillitsvalgt for Den norske veterinærforening, Trude Stallemo er tillitsvalgt for NTL og Elin Pålerud er tillitsvalgt for Parat på Veterinærhøgskolen.

Bekymra tillitsvalgte

— Khrono har lest IDF*-referat der det går fram at de hovedtillitsvalgte og verneombudet er så bekymra for Veterinærhøgskolen at de er redd man kan miste sin europeiske akkreditering. Deler dere denne bekymringen?

— Ja, svarer de fire unisont.

Åkesson starter med å utdype:

— Vi har sagt fra for lenge siden. Denne bygge- og flytteprosessen kommer til å koste mye, og vil gå utover det vanlige arbeidet og produksjonen som våre ansatte skal utføre. Som veterinær kan jeg sammenligne det med at jeg kan velge å jobbe forebyggende, og sette inn tiltak i forkant for å unngå sykdom, eller vente og krysse fingrene og håpe at det går bra, og heller velge å sette inn medisin i etterkant dersom symptomer på sykdom dukker opp sier Åkesson.

— Den kraftige nedgangen i opptak av stipendiater og forskningsproduksjon burde ikke være en overraskelse, men forventet konsekvens, og vi ser den som et symptom på den store belastningen planleggingen av byggene og flytteprosessen har hatt på de ansatte. De ansatte har lagt inn betydelig med arbeid på brukermedvirkning som har vært helt nødvendig for at et så teknisk avansert bygg skal kunne møte dagens standard og krav. Det er nå viktig å sette inn tiltak i form av effektiv medisin, legger hun til.

I 2018 ble det avlagt 15 doktorgrader ved Veterinærhøgskolen, men opptaket av nye kandidater i 2018 er bare 13, sammenlignet med 36 i 2015.

Slitne, men gleder seg til nytt bygg

Hege Brun-Hansen er tillitsvalgt for Den norske veterinærforening, og legger til:

— Vi sier ikke at det ikke har vært satt inn noen tiltak, men dette har vært en svært lang prosess, og jeg er helt enig i beskrivelsen av at svært mange er veldig slitne. Samtidig gleder vi oss til å flytte inn i nytt bygg, det blir jo et av de mest moderne i sitt slag i Europa, sier Brun-Hansen.

Alle de fire fagforeningene er sammen tydelige i sine tilbakemeldinger:

— Vi i fagforeningene etterlyser en garanti fra statsråd og storting om tilføring av økonomiske ressurser for å motvirke den negative produksjonen som følge av den store slitasjen flytteprosessen har hatt over mange år der ansatte har bidratt langt utover det man kan forvente. En del av bevilgningene fra departementet beregnes ut fra produksjon av doktorgrader. Nedgang i denne produksjonen får derfor virkning for bevilgningene fremover i tid.

Svært mye nytt på en gang

Trude Stallemo i NTL trekker fram at fra høsten 2020 skal opptaket på veterinærstudiet øke fra dagens 70 til 90 studenter.

— Ny studieplan, undervisning og forskning, og klinikk i et nytt bygg blir spennende men svært utfordrende. Det blir mye nytt på en gang og det er svært viktig at vi har med erfarne og kompetente kolleger på alle nivåer, forklarer Stallemo og legger til:

— I tillegg er vi jo usikre på det nye inntektsgrunnlaget til Veterinærhøgskolen. Vi ønsker selvfølgelig å beholde alle våre kunder til klinikkene våre, og i tillegg være attraktive for nye kunder i den nye regionen.

— Dette er jo en politisk vedtatt fusjon. Svært mange på Veterinærhøgskolen var ikke fornøyd med beslutningen. Er motstanden like stor i dag?

— Alle ansatte på Veterinærhøgskolen har tatt inn over seg at vi skal flytte, og vi gleder oss også til å komme inn i et nytt og moderne bygg. Byggene her på Adamstua er nedslitte, og det er svært trangt etterhvert, sier Elin Pålerud fra Parat.

Noen av de ansatte blir ikke med på flyttelasset, men velger å søke seg til andre jobber. Fagforeningene påpeker at Veterinærhøgskolen er avhengig av å få med kompetansen på alle nivåer og er sterkt bekymret for at studentundervisningen og forskningen blir skadelidende pga kompetanseflukt.

— Dersom noen velger å slutte kan det fort bli en dominoeffekt, påpeker de tillitsvalgte.

Bekymret over manglende driftsstøtte

Hovedvernombudet på NMBU, Lise Thoen, trekker også fram:

— Kostnadene med å drifte de nye byggene vil bli langt over dagens driftskostnader. NMBU har meg bekjent ikke fått lovnader om økt basisbevilging fra Kunnskapsdepartementet for imøtekomme denne kostnadsøkningen. Dette opplever jeg at bekymrer både ledelse og ansattrepresentanter ved NMBU. I denne fasen må NMBU gjøre det de kan for å få et best mulig kostnadsoverslag for driften av Veterinærbygget. Dette arbeidet er i gang.

Thoen fortsetter med å etterlyse mer økonomisk kompensasjon og sikring til NMBU fra departementet.

— NMBU har ikke blitt tilført ressurser fra departementet til frikjøp av ansatte som medvirker inn i prosjekteringen og NMBU har begrenset med midler å sette av til dette formålet. Resultatet er en høy arbeidsbelastning på mange ansatte, sier Thoen og legger til:

— Det er forventet at forskningsaktiviteten ved Veterinærhøyskolen går ned som en følge av økt belastning på andre områder.

Thoen forteller at ansattrepresentantene tolker nedgangen i opptaket av PhD–studenter som et resultat av manglende tid til forskning og til å søke om forskningsprosjekter. I tillegg til selve prosjekteringen skal Veterinærhøyskolen gjennom en flytting og en omstilling for å tilpasse driften til de nye lokalene.

— Vårt mandat som tillitsvalgte og verneombud er å følge opp de ansattes interesser og se til at ledelsen gjør det de kan for at de interne prosessene er gode og de ansatte er ivaretatt, understreker Thoen.

— Vi har jevnlige møter med statsråden

Siri Hatlen er leder for universitetsstyret på NMBU. Hun forteller til Khrono at styret har bedt rektor orientere om driftssituasjonen til Veterinærhøgskolen på egnet måte, sett i lys av forberedelsene fram mot flytting i 2020.

— Rektor, administrasjonsdirektør og jeg har dessuten nylig hatt møte med statsråd Iselin Nybø. Rektor og jeg har generelt hatt mye dialog med Kunnskapsdepartementet underveis for å sikre best mulig rammebetingelser for planlegging, flytting og oppstart, sier styreleder, men legger til:

— Samtidig er det klart at NMBU selv har måttet frigjøre betydelige midler for å understøtte både brukermedvirkning og flytteforberedelser.

— Mer lukket prosess i dag

Lena Marie Kjøbli er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på NMBU. Sammen med NTLs Signe Kroken understreker hun at fagforeningene og de tillitsvalgte står samlet i denne saken sammen med hovedvernombudet.

— Jeg opplever at flere ansatte er mer urolige nå enn vi var i starten av prosjektfasen, sier Signe Kroken.

— Prosessen opp mot Statsbygg oppleves som mer skjerma. De ansatte trenger mer og tydelig informasjon også om økonomiske sider ved prosjektet og framtidige konsekvenser, legger Kroken til, og fortsetter:

— Og så må ledelsen vår stå knallhardt opp mot Kunnskapsdepartementet og sikre oss forutsigbar finansering.

Kjøbli sier seg enig i dette siste og legger også til:

— Vi har kommet med dette utspillet til ledelsen og universitetsstyret nå fordi vi mener det er ekstra viktig at ledelsen ved universitetet kommer enda tettere på situasjonen og prosessen det neste året. Ferdigstillelse av bygget har tidligere blitt utsatt et helt år og svært mange ledere og ansatte har stått på langt utover det som kan forventes, poengterer Kjøbli og legger til:

— Vi har et svært kompetent veterinærmiljø på NMBU, og mange har hatt store ekstraoppgaver knyttet til utformingen og funksjonalitet i det nye bygget.

Kjøbli og Kroken understreker at det er svært viktig at resultatet ikke blir at NMBU tappes for midler for å finansiere driftskostnader for nybygget som, etter stor sannsynlighet kommer til å ligge langt over dagens regning.

— Når alt dette er sagt. Vi vet at vi har et styre og en ledelse for universitetet som følger med i timen. Vi er trygge på at våre innspill blir tatt på dypeste alvor, understreker både Kjøbli og Kroken.

Rektor: —Imponert over de ansatte

Khrono kontakter rektor på NMBU, Mari Sundli Tveit.

— De ansatte beskriver en situasjon der de oppfatter at ledere både på veterinærutdanningen, men også sentralt, har gjort en fabelaktig jobb, men likevel ser de noen røde varsellamper om faglig utvikling og ønsker ledelsen av NMBU tettere på prosesssen?

— NMBU er inne i en omfattende bygge- og flytteprosess, hvor brukerne har medvirket tett hele veien. Jeg er imponert over at medarbeiderne på Adamstuen har holdt oppe en sterk vitenskapelig produksjon samtidig som de har gjort sitt ytterste for byggeprosjektet. Det er klart at denne prosessen påvirker våre ansatte, understreker Tveit og legger til:

— Derfor er det naturligvis også ledelsens ansvar å sørge for at prosessen ikke krever for mye av folk og at den ikke går ut over kjernevirksomheten vår. Jeg er glad for at verneombud og tillitsvalgte er bevisste på hvilke effekter prosesser som denne kan ha på ansatte og organisasjonen.

— Så skjønner vi det slik at man i byggeprosjektet i liten eller ingen grad er godtgjort med midler til intern prosjektering, frikjøp av ansatte som deltar i prosjekt mv?

— I perioden 2014-2022 setter NMBU av 210 millioner fra egen budsjettramme. I den midlertidige organisasjonen er noen ansatte frikjøpt for å forberede flytting og overtakelse. Ansatte som deltar i ulike brukergrupper er ikke frikjøpt, svarer Tveit.

210 millioner over egen budsjettramme

— Er dette noe dere burde ha fått ekstra penger utenfor rammen for? Har dere spurt om dette?

— Vi har pekt på behovet for ekstra midler i det årlige budsjettforslaget vi sender Kunnskapsdepartementet utenfor rammen, men har vært, og er innstilt på at prosessen krever en ekstraordinær innsats av oss. Derfor har NMBU satt av store ressurser til brukermedvirking og flytting. I perioden 2014-2022 setter vi av i alt 210 millioner kroner over egen budsjettramme, svarer Tveit.

— Så er det jo også et utfordrende punkt på drift av bygget når det settes i produksjon om et år. Driftsutgifter blir langt høyere enn dagens utgifter. Har dere fått signaler fra KD om at de vil ta høyde for dette i framtidige budsjetter?

— De foreløpige beregningene av kostnader til framtidig drift for NMBU, inkludert Veterinærbygget og andre nybygg, viser en nettoøkning på rundt 7 millioner. Da har vi tatt høyde for bortfall av driftskostnader for lokalene på Adamstuen og andre planlagte arealreduksjoner. Jeg vil understreke at denne beregningen er foreløpig og må tas med en del forbehold, forteller Tveit.

— Lydhør ledelse

Samtidig med bekymringen fra de tillitsvalgte uttaler hovedvernombud Thoen også at de opplever at ledelsen ved universitetet er lydhøre og følger opp de innspillene de kommer med.

— Vi opplever at ledelsen tar innspillene på alvor. I årsrapporten fra vernetjenesten og i andre fora har jeg som hovedverneombud tydelig uttrykt en bekymring for at arbeidsmiljøet blir skadelidende om NMBU ikke gjør tiltak for å forberede de ansatte på selve flyttingen og ivaretar deres behov i den sammenheng. Dette er noe ledelsen følger opp og som vi og AMU jevnlig vil etterspørre oppdateringer på, understreker Thoen.

Thoen om Flytting: — Naturlig sorgprosess

Hovedvernombudet Lise Thoen understreker også overfor Khrono at hun opplever at det i dag ikke er mye motstand mot selve flyttingen.

— Vi ser heller en naturlig sorgprosess rundt at Veterinærhøyskolen som institusjon midt i byen blir lagt ned. Mange av de ansatte har en sterk tilknytning til Veterinærhøyskolen som arbeidsplass og til byggene på Adamstuen. Jobben er dermed blitt en viktig del av deres identitet. Dette tror jeg vi kan finne også andre steder i akademia, sier thoen.

Hun trekker også fram at enkelte ansatte må vurdere å flytte, gjerne sammen med sin familie, om de skal jobbe på Ås.

— Dette er en stor endring for den enkelte og deres familie, så det å finne et alternativt sted å jobbe kan være den beste løsningen for noen. Samtidig tror jeg mange av de ansatte ser fram til å jobbe i Nord-Europas mest avanserte dyresykehus, med de faglige muligheter det bringer med seg, sier Thoen.