Forskerforbundet på NMBU reagerer på hastebehandling av eiendomsak
Eiendom. Regjeringen vurderer et forslag om at det nye Veterinærbygget i Ås skal overføres til Statsbygg og gå ut av eiendomsporteføljen til NMBU. Fagforeningene støtter rektor i hennes protester. Onsdag blir NMBUs styre orientert muntlig om saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Utgangspunktet er om man kan effektivisere og spare penger med andre løsninger for eierstrukturer enn det man har i dag.
Capgemini anbefaler i sin rapport at statlige etater og institusjoner som eier sine egne bygg, overfører eierskapet og egne ansatte som jobber med forvaltning av eiendom, til Statsbygg. Forslaget går ut på at overtakelsen skal skje gradvis over to år.
Et unntak er det nye prestisjebygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Her foreslås det at Statsbygg overtar bygget allerede når det står ferdig i 2020. Det er varslet avgjørende møter om saken allerede i august.
Styret blir orientert
Onsdag 24. april er det styremøtet på NMBU. Her vil styret muntlig bli orientert om saken.
Saken var også oppe på IDF-møte på NMBU tirsdag 23. april. Referatet fra dette møtet blir delt ut på styremøtet onsdag.
Styret på NMBU ble også orientert i et ekstraordinært styremøte 9. april.
Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker.
Norsk tjenestemannslag (NTL) sentralt har gått ut og anbefalt at regjeringen putter disse forslagene i en skuff.
Forskerforbundet ved NMBU sier på sin side at de støtter opp under sin rektor når hun uttaler: «Dette tilfører ytterligere risiko til en allerede krevende og risikofylt periode for oss.»
— NMBU bruker store ressurser på flytte- og igangsetting i forhold til dette nye bygget, og dette skaper ekstra bekymring og ressursbruk når vi minst trenger det. Vi håper regjeringen kan se denne enorme belastningen vi står oppe i og la oss bli vurdert sammen med de andre universitetene, sier hovedtillitsvalg Lena Marie Kjøbli til Khrono.
Hun legger til:
— Det er ingenting som haster og en beslutning må gjøres på et best mulig faglig grunnlag. Det virker i utredningen som NMBU kan være en enkel sak å overføre til Statsbygg, men vi er nok den mest komplekse av alle selveiende universiteter. Vi har i tillegg til ordinære undervisningsbygg, store laboratorier, landbruks- og skogsarealer, et stort gårdsbruk og mange drivhus. Mange av bygningene våre er også gamle og verneverdige. Det er ikke lett å innrede dem for effektiv arealbruk og de passer derfor dårlig med standardiserte normer for arealbruk per ansatt.
Store endringer for fem universitet
De såkalte U5-universitetene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU er blant statlige institusjoner som eier store deler av sin bygningsmasse. Blant høyere statlige utdanningsinstitusjoner gjelder dette også Norges Idrettshøgskole.
For alle disse seks institusjonene vil forslagene i rapporten medføre store endringer i forhold til dagens situasjon.
Ledelsen ved de fem universitetene understreker alle at det å i hovedsak eie egen bygningsmasse gir dem et svært viktig handlingsrom de vil miste hvis man skal gå for forslaget i rapporten, som innebærer at både bygg og ansatte skal over til Statsbygg.
Som eksempler trekker de fram at de raskt kan snu seg og realisere større prosjekter, og at det gir et svært viktig handlingsrom i samarbeid med næringsliv.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en melding blant annet følgende:
— I første omgang vil regjeringen vurdere om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning. Utover det vil regjeringen foreta en nøyere kartlegging av selvforvaltet eiendom i ulike sektorer.
Reagerer på at det lages hastesak
Kjøbli understreker at hun ikke er ekspert på denne type utredninger, men hun syns saksgrunnlaget og tallene i rapporten virker tynt og lite fundert.
— Derfor mener jeg det trengs lengre utredningstid og det er ingen grunn til at det skal lages en egen hastesak av NMBU, sier Kjøbli.
Hun mener man bør lære litt av det som har skjedd i Sverige på dette området også, hvor de har laget det de kaller det «Akademiske hus», som er et universitetsbasert statsbygg som er en av forslagene i rapporten. Hun trekker fram at de der har fått en god del kritikk av enkelte institusjoner for blant annet monopolisering som de mener fører til høye husleier og trege leveranser.
— Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker, sier Kjøbli.
Hun påpeker at det i rapporten snakkes om standardisering og rutiner.
— Dette vil være standardiseringer som vil passe dårlig med det man driver med på NMBU, hvor man har en betydelig andel realfag som krever store laboratorier, drivhus, jordbruk- og husdyrarealer. Det er for eksempel ikke uvanlig med 1-2 studenter per ku i undervisning av veterinærstudenter. Det er ikke lett å få det inn i en standardisert mal fra Statsbygg, sier Kjøbli.
Bekymret for arealer
Kjøbli sier at hun som tillitsvalgt er bekymret for konsekvensene av å minimalisere arealer, når man leier og ikke eier bygg selv.
— Når vi mister eiendomsmassen vår vil det eneste incentivet for våre fremtidige styrer være å redusere arealer. Som tillitsvalgt er vi gjennom hovedavtalen i staten forpliktet til å se på muligheter for omstilling, effektivisering og fornying av statlig sektor. Men det må ta utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten på et universitet.
Kjøbli legger til at for Forskerforbundet er det viktig å se på løsninger som kommer forskning og utdanning til gode.
— Jeg opplever ikke at det er det som er fokus i rapporten fra Capgemini. Her er fokuset kun «reduksjon av arealbruk, spesielt tilknyttet kontorlokaler». Dette vil oversatt si, åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, som forskning viser ikke er tilpasset konsentrasjonskrevende arbeid og hyppig veiledning av studenter. Det vil også gå på tvers av alle forsøk på innovativ undervisning og innovasjon, siden dette ofte er arealkrevende. Det kan nok være mulig å spare penger på lokaler ved å bruke landskap, men det er mye forskning som viser at det kan gi økte kostnader på andre områder: At det går ut over leveranse av forskning og undervisning. Regjeringen kan ikke på den ene siden kreve mer fremragende forskning og undervisning, samtidig som de reduserer de faktiske mulighetene for at dette skal skje.
— For å bruke en metafor fra NMBU; du setter ikke en galopphest på dårlig fór om du ønsker å vinne løpet, sier hun.
Hun trekker også fram at all erfaring med aktivitetsbaserte arbeidsplasser er at dette fører til at flere forskere installerer seg med egne hjemmekontorer hvor de kan ha gode hyllemeter for bøker og hvor de kan sitte i fred og skrive.
— Regjeringen har vært opptatt av universitetenes autonomi. Dette forslaget går i motsatt retning, ved at universitetene vil miste mye av kontrollen med sine arealer. De blir underlagt felles statlige normer og får mindre mulighet for å bruke arealbruken som virkemiddel, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland Ny forskningssjef i Sintef Digital
Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.
— Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.
Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.
Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.
— Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.
Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning
Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.
— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.
Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.
Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.
— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.
Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL. Ingvild Constance Festervoll Melien Ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.
– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.
Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.
– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.
Finn Gunnar Nielsen er ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ønsker prioritering av å styrke samarbeid mellom næringsliv og forskning i akademiet. Marit Hommedal Fritt ord fornyer masterstipend
Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.
Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.
Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.
Søknadsfristen er 5. juni.
20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!