Forskerforbundet på NMBU reagerer på hastebehandling av eiendomsak

Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Utgangspunktet er om man kan effektivisere og spare penger med andre løsninger for eierstrukturer enn det man har i dag.

Capgemini anbefaler i sin rapport at statlige etater og institusjoner som eier sine egne bygg, overfører eierskapet og egne ansatte som jobber med forvaltning av eiendom, til Statsbygg. Forslaget går ut på at overtakelsen skal skje gradvis over to år.

Et unntak er det nye prestisjebygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Her foreslås det at Statsbygg overtar bygget allerede når det står ferdig i 2020. Det er varslet avgjørende møter om saken allerede i august.

Styret blir orientert

Onsdag 24. april er det styremøtet på NMBU. Her vil styret muntlig bli orientert om saken.

Saken var også oppe på IDF-møte på NMBU tirsdag 23. april. Referatet fra dette møtet blir delt ut på styremøtet onsdag.

Styret på NMBU ble også orientert i et ekstraordinært styremøte 9. april.

Norsk tjenestemannslag (NTL) sentralt har gått ut og anbefalt at regjeringen putter disse forslagene i en skuff.

Forskerforbundet ved NMBU sier på sin side at de støtter opp under sin rektor når hun uttaler: «Dette tilfører ytterligere risiko til en allerede krevende og risikofylt periode for oss.»

— NMBU bruker store ressurser på flytte- og igangsetting i forhold til dette nye bygget, og dette skaper ekstra bekymring og ressursbruk når vi minst trenger det. Vi håper regjeringen kan se denne enorme belastningen vi står oppe i og la oss bli vurdert sammen med de andre universitetene, sier hovedtillitsvalg Lena Marie Kjøbli til Khrono.

Hun legger til:

— Det er ingenting som haster og en beslutning må gjøres på et best mulig faglig grunnlag. Det virker i utredningen som NMBU kan være en enkel sak å overføre til Statsbygg, men vi er nok den mest komplekse av alle selveiende universiteter. Vi har i tillegg til ordinære undervisningsbygg, store laboratorier, landbruks- og skogsarealer, et stort gårdsbruk og mange drivhus. Mange av bygningene våre er også gamle og verneverdige. Det er ikke lett å innrede dem for effektiv arealbruk og de passer derfor dårlig med standardiserte normer for arealbruk per ansatt.

Store endringer for fem universitet

De såkalte U5-universitetene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU er blant statlige institusjoner som eier store deler av sin bygningsmasse. Blant høyere statlige utdanningsinstitusjoner gjelder dette også Norges Idrettshøgskole.

For alle disse seks institusjonene vil forslagene i rapporten medføre store endringer i forhold til dagens situasjon.

Ledelsen ved de fem universitetene understreker alle at det å i hovedsak eie egen bygningsmasse gir dem et svært viktig handlingsrom de vil miste hvis man skal gå for forslaget i rapporten, som innebærer at både bygg og ansatte skal over til Statsbygg.

Som eksempler trekker de fram at de raskt kan snu seg og realisere større prosjekter, og at det gir et svært viktig handlingsrom i samarbeid med næringsliv.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en melding blant annet følgende:

— I første omgang vil regjeringen vurdere om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning. Utover det vil regjeringen foreta en nøyere kartlegging av selvforvaltet eiendom i ulike sektorer.

Reagerer på at det lages hastesak

Kjøbli understreker at hun ikke er ekspert på denne type utredninger, men hun syns saksgrunnlaget og tallene i rapporten virker tynt og lite fundert.

— Derfor mener jeg det trengs lengre utredningstid og det er ingen grunn til at det skal lages en egen hastesak av NMBU, sier Kjøbli.

Hun mener man bør lære litt av det som har skjedd i Sverige på dette området også, hvor de har laget det de kaller det «Akademiske hus», som er et universitetsbasert statsbygg som er en av forslagene i rapporten. Hun trekker fram at de der har fått en god del kritikk av enkelte institusjoner for blant annet monopolisering som de mener fører til høye husleier og trege leveranser.

— Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker, sier Kjøbli.

Hun påpeker at det i rapporten snakkes om standardisering og rutiner.

— Dette vil være standardiseringer som vil passe dårlig med det man driver med på NMBU, hvor man har en betydelig andel realfag som krever store laboratorier, drivhus, jordbruk- og husdyrarealer. Det er for eksempel ikke uvanlig med 1-2 studenter per ku i undervisning av veterinærstudenter. Det er ikke lett å få det inn i en standardisert mal fra Statsbygg, sier Kjøbli.

Bekymret for arealer

Kjøbli sier at hun som tillitsvalgt er bekymret for konsekvensene av å minimalisere arealer, når man leier og ikke eier bygg selv.

— Når vi mister eiendomsmassen vår vil det eneste incentivet for våre fremtidige styrer være å redusere arealer. Som tillitsvalgt er vi gjennom hovedavtalen i staten forpliktet til å se på muligheter for omstilling, effektivisering og fornying av statlig sektor. Men det må ta utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten på et universitet.

Kjøbli legger til at for Forskerforbundet er det viktig å se på løsninger som kommer forskning og utdanning til gode.

— Jeg opplever ikke at det er det som er fokus i rapporten fra Capgemini. Her er fokuset kun «reduksjon av arealbruk, spesielt tilknyttet kontorlokaler». Dette vil oversatt si, åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, som forskning viser ikke er tilpasset konsentrasjonskrevende arbeid og hyppig veiledning av studenter. Det vil også gå på tvers av alle forsøk på innovativ undervisning og innovasjon, siden dette ofte er arealkrevende. Det kan nok være mulig å spare penger på lokaler ved å bruke landskap, men det er mye forskning som viser at det kan gi økte kostnader på andre områder: At det går ut over leveranse av forskning og undervisning. Regjeringen kan ikke på den ene siden kreve mer fremragende forskning og undervisning, samtidig som de reduserer de faktiske mulighetene for at dette skal skje.

— For å bruke en metafor fra NMBU; du setter ikke en galopphest på dårlig fór om du ønsker å vinne løpet, sier hun.

Hun trekker også fram at all erfaring med aktivitetsbaserte arbeidsplasser er at dette fører til at flere forskere installerer seg med egne hjemmekontorer hvor de kan ha gode hyllemeter for bøker og hvor de kan sitte i fred og skrive.

— Regjeringen har vært opptatt av universitetenes autonomi. Dette forslaget går i motsatt retning, ved at universitetene vil miste mye av kontrollen med sine arealer. De blir underlagt felles statlige normer og får mindre mulighet for å bruke arealbruken som virkemiddel, sier hun.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Ny dekan ved VID

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

  – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

  Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

• Student skal styre 850 millioner kroner

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

  Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

  Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

  – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

• Fire fagskoler får tilsyn

  1 dag siden Hege Larsen

  Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

  Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

  De fire er:

  • Fagskolen Viken
  • Fagskolen Innlandet
  • Fagskulen Vestland
  • Norges grønne fagskole – Vea

  – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

• Federici får nytt åremål som lærerdekan

  1 dag siden Hege Larsen

  Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

  Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

  Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

  – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

  

• Professor får kongens fortjenstmedalje

  3 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

  Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

  Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
  

  Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

• UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

  3 dager siden Elise Lystad

  Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

  – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

  Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

  Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

  

• Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

  4 dager siden Hege Larsen

  Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

  En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

  Søkerlisten:

  • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
  • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
  • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
  • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
  • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
  • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO

  

• Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

  5 dager siden Elise Lystad

  I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

  Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

  Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

  I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

  Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

  

arbeidstid

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid