Forskerforbundet på NMBU reagerer på hastebehandling av eiendomsak
Eiendom. Regjeringen vurderer et forslag om at det nye Veterinærbygget i Ås skal overføres til Statsbygg og gå ut av eiendomsporteføljen til NMBU. Fagforeningene støtter rektor i hennes protester. Onsdag blir NMBUs styre orientert muntlig om saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Utgangspunktet er om man kan effektivisere og spare penger med andre løsninger for eierstrukturer enn det man har i dag.
Capgemini anbefaler i sin rapport at statlige etater og institusjoner som eier sine egne bygg, overfører eierskapet og egne ansatte som jobber med forvaltning av eiendom, til Statsbygg. Forslaget går ut på at overtakelsen skal skje gradvis over to år.
Et unntak er det nye prestisjebygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Her foreslås det at Statsbygg overtar bygget allerede når det står ferdig i 2020. Det er varslet avgjørende møter om saken allerede i august.
Styret blir orientert
Onsdag 24. april er det styremøtet på NMBU. Her vil styret muntlig bli orientert om saken.
Saken var også oppe på IDF-møte på NMBU tirsdag 23. april. Referatet fra dette møtet blir delt ut på styremøtet onsdag.
Styret på NMBU ble også orientert i et ekstraordinært styremøte 9. april.
Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker.
Lena Marie Kjøbli
Norsk tjenestemannslag (NTL) sentralt har gått ut og anbefalt at regjeringen putter disse forslagene i en skuff.
Forskerforbundet ved NMBU sier på sin side at de støtter opp under sin rektor når hun uttaler: «Dette tilfører ytterligere risiko til en allerede krevende og risikofylt periode for oss.»
— NMBU bruker store ressurser på flytte- og igangsetting i forhold til dette nye bygget, og dette skaper ekstra bekymring og ressursbruk når vi minst trenger det. Vi håper regjeringen kan se denne enorme belastningen vi står oppe i og la oss bli vurdert sammen med de andre universitetene, sier hovedtillitsvalg Lena Marie Kjøbli til Khrono.
Hun legger til:
— Det er ingenting som haster og en beslutning må gjøres på et best mulig faglig grunnlag. Det virker i utredningen som NMBU kan være en enkel sak å overføre til Statsbygg, men vi er nok den mest komplekse av alle selveiende universiteter. Vi har i tillegg til ordinære undervisningsbygg, store laboratorier, landbruks- og skogsarealer, et stort gårdsbruk og mange drivhus. Mange av bygningene våre er også gamle og verneverdige. Det er ikke lett å innrede dem for effektiv arealbruk og de passer derfor dårlig med standardiserte normer for arealbruk per ansatt.
Store endringer for fem universitet
De såkalte U5-universitetene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU er blant statlige institusjoner som eier store deler av sin bygningsmasse. Blant høyere statlige utdanningsinstitusjoner gjelder dette også Norges Idrettshøgskole.
For alle disse seks institusjonene vil forslagene i rapporten medføre store endringer i forhold til dagens situasjon.
Ledelsen ved de fem universitetene understreker alle at det å i hovedsak eie egen bygningsmasse gir dem et svært viktig handlingsrom de vil miste hvis man skal gå for forslaget i rapporten, som innebærer at både bygg og ansatte skal over til Statsbygg.
Som eksempler trekker de fram at de raskt kan snu seg og realisere større prosjekter, og at det gir et svært viktig handlingsrom i samarbeid med næringsliv.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en melding blant annet følgende:
— I første omgang vil regjeringen vurdere om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning. Utover det vil regjeringen foreta en nøyere kartlegging av selvforvaltet eiendom i ulike sektorer.
Reagerer på at det lages hastesak
Kjøbli understreker at hun ikke er ekspert på denne type utredninger, men hun syns saksgrunnlaget og tallene i rapporten virker tynt og lite fundert.
— Derfor mener jeg det trengs lengre utredningstid og det er ingen grunn til at det skal lages en egen hastesak av NMBU, sier Kjøbli.
Hun mener man bør lære litt av det som har skjedd i Sverige på dette området også, hvor de har laget det de kaller det «Akademiske hus», som er et universitetsbasert statsbygg som er en av forslagene i rapporten. Hun trekker fram at de der har fått en god del kritikk av enkelte institusjoner for blant annet monopolisering som de mener fører til høye husleier og trege leveranser.
— Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker, sier Kjøbli.
Hun påpeker at det i rapporten snakkes om standardisering og rutiner.
— Dette vil være standardiseringer som vil passe dårlig med det man driver med på NMBU, hvor man har en betydelig andel realfag som krever store laboratorier, drivhus, jordbruk- og husdyrarealer. Det er for eksempel ikke uvanlig med 1-2 studenter per ku i undervisning av veterinærstudenter. Det er ikke lett å få det inn i en standardisert mal fra Statsbygg, sier Kjøbli.
Bekymret for arealer
Kjøbli sier at hun som tillitsvalgt er bekymret for konsekvensene av å minimalisere arealer, når man leier og ikke eier bygg selv.
— Når vi mister eiendomsmassen vår vil det eneste incentivet for våre fremtidige styrer være å redusere arealer. Som tillitsvalgt er vi gjennom hovedavtalen i staten forpliktet til å se på muligheter for omstilling, effektivisering og fornying av statlig sektor. Men det må ta utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten på et universitet.
Kjøbli legger til at for Forskerforbundet er det viktig å se på løsninger som kommer forskning og utdanning til gode.
— Jeg opplever ikke at det er det som er fokus i rapporten fra Capgemini. Her er fokuset kun «reduksjon av arealbruk, spesielt tilknyttet kontorlokaler». Dette vil oversatt si, åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, som forskning viser ikke er tilpasset konsentrasjonskrevende arbeid og hyppig veiledning av studenter. Det vil også gå på tvers av alle forsøk på innovativ undervisning og innovasjon, siden dette ofte er arealkrevende. Det kan nok være mulig å spare penger på lokaler ved å bruke landskap, men det er mye forskning som viser at det kan gi økte kostnader på andre områder: At det går ut over leveranse av forskning og undervisning. Regjeringen kan ikke på den ene siden kreve mer fremragende forskning og undervisning, samtidig som de reduserer de faktiske mulighetene for at dette skal skje.
— For å bruke en metafor fra NMBU; du setter ikke en galopphest på dårlig fór om du ønsker å vinne løpet, sier hun.
Hun trekker også fram at all erfaring med aktivitetsbaserte arbeidsplasser er at dette fører til at flere forskere installerer seg med egne hjemmekontorer hvor de kan ha gode hyllemeter for bøker og hvor de kan sitte i fred og skrive.
— Regjeringen har vært opptatt av universitetenes autonomi. Dette forslaget går i motsatt retning, ved at universitetene vil miste mye av kontrollen med sine arealer. De blir underlagt felles statlige normer og får mindre mulighet for å bruke arealbruken som virkemiddel, sier hun.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!