forskning

Bronse til Norge i forskning per innbygger

Norge har tatt steget opp på pallen og er nummer tre i verden målt i forskningsproduksjon i forhold til innbyggertall, viser ny rapport.

Admininistrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er fornøyd med Norges pallplass når det gjelder forskningsartikler i forhold til innbyggertallet.
Admininistrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er fornøyd med Norges pallplass når det gjelder forskningsartikler i forhold til innbyggertallet.
Publisert

Norge ligger på tredje plass i verden i vitenskapelig publisering per innbygger, viser nye tall fra Indikatorrapporten som Forskningsrådet presenterte fredag.

Norge har 2,67 artikkelbidrag per 1000 innbyggere, og ifølge rapporten er vi dermed et av landene som har den aller høyeste forskningsintensiteten. I 2021 havnet vi på tredjeplass i verden, etter Sveits (2,94) og Danmark (2,93).

Store forskningsnasjoner som USA, Storbritannia og Tyskland har betydelig lavere publiseringsvolum relativt til folketallet enn Norge.

Fornøyd med pallplass

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, trekker 3.plassen fram som en av de gode nyhetene i årets rapport. Norge tar steget fra en 4.plass i 2020 og opp på pallen i 2021.

— Det er en bronsjemedalje god som gull, sa hun under framleggingen av Indikatorrapporten.

I 2020 hadde Norge til sammenligning 2,77 artikkelbidrag per 1000 innbyggere og lå bak Sveits, Danmark og Australia. Norge har i mange år ligget høyt ligget høyt på denne målingen, som regel blant topp fem.

Norske forskere publiserte i alt 21.464 vitenskapelige artikler i 2021.

Kina fosser fram

I 2019 gikk Kina forbi USA i publiseringsvolum og har etter dette fortsatt å styrke sin posisjon som verdens største forskningsnasjon, viser Indikatorrapporten.

I 2021 sto kinesiske forskere for 18,3 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, mens tilsvarende for USA var 15,7 prosent.

I årene 2017-2021 har Kinas andel av verdens vitenskapelige produksjon økt med 5,1 prosent, noe som framheves i rapporten som særlig bemerkelsesverdig.

Også flere land i Midt-Østen og Asia har hatt en klar vekst, det gjelder India, Saudi-Arabia, Pakistan, Egypt og Tyrkia.

For Saudi-Arabia har veksten trolig sammenheng med at landet har gjort store investeringer i universiteter og forskningslaboratorier de siste årene, påpekes det.

Stabil verdensandel

Norges andel av verdensproduksjonen har holdt seg nokså stabil og er på 0,54 prosent i 2021.

Her til lands er det en sterk spesialisering innen geovitenskap og biologi, og spesielt har antall publiseringer innen geovitenskap økt kraftig. Ifølge rapporten har dette dels sammenheng med Norges framvekst som oljenasjon, men senere også med satsingen på klimaforskning.

Norge har også mye forskning, målt i relativt publiseringsvolum, innen samfunnsvitenskap, psykologi og helsefag.

Singapore på siteringstoppen

Singapore ligger på siteringstoppen i verden, målt etter en beregnet relativ siteringsindeks for publiserte artikler i perioden 2019-20. Denne indikatoren er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon og sier noe om vitenskapelig innflytelse.

Norge får etter denne måten å regne på en siteringsindeks på 120, noe som betyr at de norske artiklene fra denne perioden ble sitert 20 prosent mer enn gjennomsnittet i verden.

Til sammenligning ble artiklene fra Singapore sitert 59 prosent mer enn snittet og artiklene fra Australia 39 prosent mer enn snittet i verden.

Norges siteringsindeks er på linje med Finland (119) og Sverige (122), men lavere enn Nederland (134) og Danmark (126).

Ifølge rapporten ligger USA og Kina helt likt med en siteringsindeks på 130.

En analyse som Khrono omtalte i september, viste imidlertid at Kina hadde gått forbi USA også på siteringer. Ifølge analysen fra National Institute of Science and Technology Policy (NISTEP) i Japan, omtalt av magasinet Science, sto Kina for 27,2 prosent av de mest siterte artiklene i årene 2018-2020, mot 24,9 prosent for USA. Deretter fulgte Storbritannia med 5,5 prosent.

BNP-andel faller

Som Khrono omtalte tidligere denne uken gikk utgiftene til forskning og utvikling (FoU) i Norge som andel av BNP ned fra 2,28 prosent i 2020 til 1,97 prosent i 2021, noe som dels kan forklares med en kraftig økning i BNP.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har satt som mål at utgiftene til FoU samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP.

Powered by Labrador CMS