Storbritannia

Universiteter advarer: På vei til å droppe Horisont Europa, satser på Plan B

Britene kan gå bort fra EUs forskningsprogram allerede i juni, advarer universiteter. Det har konsekvenser også for norske forskere.

Storbritannias statsminister Boris Johnson i samtale med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, med EU-rådets president Charles Michel, Frankrikes president Emmanuel Macron og Canadas statsminister Justin Trudeau som tilskuere, før et G7-møte i Brussel i mars.
Publisert

Brussel (Khrono): Storbritannia kan være på vei til å droppe EUs forskningsprogram Horisont Europa og satse på en Plan B. Det kan skje raskt, advarer britiske universiteter.

— Vi tror en beslutning om å droppe assosiering kan komme allerede i juni. Når beslutning om å gå bort fra deltakelse i Horisont Europa er tatt, forventer vi at det ikke vil bli mulig å gå tilbake til assosiering.

Det skriver rektor Paul Boyle ved Swansea University i et brev til visepresident Maroš Šefčovič i EU-kommisjonen, som er referert i flere aviser.

Boyle skriver ikke bare på egne vegne, han skriver på vegne av Universities UK. Ifølge universitetsorganisasjonen er britiske ministre kommet langt i arbeidet med å få på plass alternativer til Horisont Europa og andre EU-programmer — en Plan B. I brevet ber Boyle ifølge The Guardian om et hastemøte med Šefčovič, i et siste forsøk på å få på plass en avtale.

— Det er ingen bløff, slår Vivienne Stern i Universities UK fast over Science Business. Hun ser «ingen grunn til å være optimistisk» og sier hun vil bli «veldig overrasket» om Storbritannia fortsatt venter på en assosieringsavtale om seks måneder.

— Vil være en politisk beslutning

Kan det likevel komme på plass en avtale?

— En skal aldri si aldri, men akkurat nå har dessverre kommisjonen bundet assosieringsavtalen til problemene rundt Nord-Irland, det gjør det svært vanskelig å få et gjennombrudd, sier Thomas Jørgensen, Director of Policy Coordination and Foresight i European University Association (EUA), til Khrono.

Så hva skjer om de dropper ut, er det ingen vei tilbake, slik Boyle antyder i brevet?

— Det vil være en politisk beslutning fra begge sider, det er ikke noe formelt i veien for at si nei nå og ja senere. Problemet vil bli at Storbritannia vil ha satt til side penger til sitt eget program, så må de finne 15-20 milliarder euro i tillegg for å dekke Horisont. Det blir selvsagt vanskelig, sier Jørgensen.

Det får konsekvenser for europeiske forskningssystemer, mener han:

— Storbritannia har spilt en svært betydningsfull rolle med noen svært gode forskningsmiljøer og kapasitet til å koordinere mange europeiske prosjekter. Vi kommer til å forspille noen muligheter, det er helt sikkert. Det gjør heller ikke Horisont-programmet mer attraktivt. Spesielt ikke etter at mange forskere har opplevd at de først ble fortalt at de saktens kunne samarbeide med britene, og nå går det likevel ikke.

Presset på for avtale

Brevet fra Boyle kommer etter at britiske universiteter har ventet i 17 måneder på å få på plass en assosieringsavtale for deltakelse i Horisont Europa.

Deltakelsen ble skrevet inn i avtalen Storbritannia signerte med EU i desember 2020, etter Brexit. Mens Storbritannia gikk ut av Erasmus-samarbeidet skulle de inn i forskningsprogrammet. Det var bare formaliteter som gjensto, etter planen skulle en assosieringsavtale være på plass i løpet av første halvår 2021.

— Fantastisk nytt for forskersamfunnet på begge sider av kanalen, sa Vivienne Stern i Universities UK den gang.

Også fra norsk hold ble avtalen ønsket velkommen.

— Med dette kan norske forskere igjen kan være med i konsortier ledet av britiske forskere, eller ta med seg britiske forskere, sa Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, til Khrono den gangen.

Men 17 måneder senere er det altså ingen assosieringsavtale i sikte. Det skyldes ikke uenighet om forskningsamarbeid, men striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen.

Dette til tross for at tunge forskningsaktører i Europa gjentatte ganger har lagt press på EU-lederne for å få på plass assosieringsavtaler for forskningssamarbeid med Storbritannia og Sveits, blant annet gjennom kampanjen Stick to Science, der de har advart mot å ta forskning som gissel i den politiske striden.

Har fått konsekvenser for forskere

Forsinkelsen har ifølge Universities UK fått konsekvenser for britiske forskere.

— Flere av medlemmene våre har rapportert om forskere som er blitt tvunget til å forlate forskningskonsortier som jobber med prosjekter som vil ha en positiv innvirkning på europeisk og global velstand, heter det i brevet fra Boyle til Šefčovič.

Like før påske fikk også 150 forskere ved institusjoner i Storbritannia et ultimatum fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Innen to måneder måtte de finne seg en institusjon i et land som deltar i Horisont Europa. Gjør de ikke det mister de millioner i stipend de er tildelt fra ERC.

For to uker siden skrev også The Guardian om en astrofysiker ved Cambridge University som måtte gi fra seg ledelsen av et forskningsprosjekt i European Space Agency (ESA) etter at EU-kommisjonen ga ham beskjed om at britiske forskere ikke kan lede slike prosjekter så lenge det ikke er ratifisert en assosieringsavtale om Horisont Europa. De fortalte også om en fysiker ved Liverpool University i en lignende situasjon.

Konsekvenser også i Norge

Det vil også få konsekvenser for norske forskere.

Tall Khrono får tilsendt fra Forskningsrådet viser at Storbritannia er et av de landene Norge samarbeider aller mest med gjennom EUs rammeprogram. Figuren under viser antall felles kontrakter i samarbeid med Norge for de ti landene Norge samarbeider mest med, i rammeprogrammet Horisont 2020.

Mens Forskningsrådet i januar 2021 slo fast at norske forskere kan være med i konsortier ledet av britiske forskere, var tonen en annen i februar:

«Dersom de politiske problemene mellom Storbritannia og EU ikke løses, er det fare for at Storbritannia ikke blir assosiert til Horisont Europa. Norske søkere bør ta dette i betraktning når de forbereder søknader til Horisont Europa som inkluderer samarbeid med britiske samarbeidspartnere», het det i en melding fra Forskningsrådet.

Ifølge Forskningsrådet påvirker det ikke hvor mye Norge betaler for deltakelsen i forskningsprogrammet.

— Norsk kontingent til Horisont Europa påvirkes ikke av hvorvidt Storbritannia assosieres til Horisont Europa eller ikke. Vår kontingent beregnes ut fra et forholdstall mellom EUs BNP og norsk BNP, skriver Forskningsrådet i en e-post til Khrono.

Jobber med Plan B

Så hva er Storbritannias Plan B?

Detaljene er ikke klare, men Stern sier til Science Business at hun venter at det snart vil bli sendt ut på en høring en detaljert plan.

Det vises til at det britiske finansdepartementet har satt av 6,8 milliarder pund til assosiering i Horisont Europa, eller en alternativ Plan B.

Det skal ha blitt børstet støv av arbeid som ble gjort før Brexit, med tanke på muligheten for at de ikke fikk en avtale om deltakelse i Horisont Europa, deriblant rapporten Changes and Choices. Ifølge Stern vil en blant annet ha en rival til ERC der forskere internasjonalt skal fristes med «større, bedre, raskere og lengre» stipender.

— Ingen enkeltland kan kopiere det EU har, sier Thomas Jørgensen i EUA til Khrono og fortsetter:

— Det vil bli en litt tynn etterligning, hvor britiske forskere vil kunne samarbeide med partnere globalt. Hvis man ser på det Storbritannia har satt i stedet for Erasmus — Turing Scheme — skal man nok ikke vente seg altfor mye. Det blir nok noe med et ERC-lignende instrument og finansiering for britiske forskere som vil samarbeide globalt.

Samtidig forhandler Storbritannia om bilaterale forskningssamarbeid. For en uke siden signerte de den første slike avtalen med et EU-land etter Brexit. Avtalen ble signert med Sverige.

Powered by Labrador CMS