LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Storbritannia
Avtale kan berede grunnen for britisk deltakelse i Horisont Europa
— Det er tid for å legge champagnen på kjøl, men litt for tidlig å åpne den, sier universitetstopp etter at Storbritannia og EU ble enige om en ny avtale.
Publisert
Brussel (Khrono): — Dette er selvfølgelig riktig, riktig gode nyheter.
Det sier Thomas Jørgensen i European University Association (EUA) til Khrono etter at det mandag ble annonsert enighet om en ny Nord-Irland-avtale mellom Storbritannia og EU.
Det er ikke uten grunn at Jørgensen omtaler dette som godt nytt. Avtalen kan berede grunnen for en assosieringsavtale om britisk deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
Vil starte arbeidet med assosiering
I praksis er det bare detaljer som gjenstår. Britisk deltakelse i Horisont Europa sto skrevet inn avtalen Storbritannia signerte med EU i desember 2020, etter Brexit. Etter planen skulle de ha på plass en assosieringsavtale i løpet av første halvår 2021.
Det skjedde som kjent ikke.
Grunnen er striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen. Til tross for omfattende press fra tunge forskningsaktører, har EU-kommisjonen gitt klar beskjed om at britisk deltakelse i rammeprogrammet er utelukket før striden om Nord-Irland-protokollen er løst.
Den ferske avtalen, som har fått navnet Windsor-rammeverket, ble presentert av Storbritannias statsminister Rishi Sunak og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, under en pressekonferanse i Windsor, vest for London, mandag ettermiddag.
Under pressekonferansen omtalte von der Leyen avtalen som «gode nyheter» for forskere i EU og Storbritannia.
Hun la til at når avtalen er implementert vil de «umiddelbart starte (...) arbeidet med en assosieringsavtale, som er forutsetningen for å bli med i Horisont Europa».
Legger champagnen på kjøl
Jørgensen, som er sjef for «policy coordination and foresight» i EUA, har fulgt forhandlingene siden starten. Han peker på at det bare er detaljer som står i veien for britisk assosiering.
— Det skal en svært stor kuvending til for å bremse assosiering på dette tidspunktet. Man skal huske at detaljene om assosieringsavtalen — og de er svært små — blir diskutert i en egen komité, så formelt er det ikke snakk om noe høyt politisk spill eller innviklede prosedyrer, sier han.
Alt er likevel ikke klart. Detaljene i avtalen er ikke kjent, den skal dessuten godkjennes både i London og Belfast, og av EU-domstolen. Sunak kan blant annet møte motstand mot avtalen fra nordiske unionister.
Von der Leyen understreket under pressekonferansen at det fortsatt bare er en prinsippavtale. Og hun var klar på at avtalen skal helt på plass først.
— Så det er ikke helt automatisk, vi vet ikke helt hvor lang tid det vil ta. Man kan si at det er tid for å legge champagnen på kjøl, men litt for tidlig å åpne den, sier Jørgensen til Khrono.
Debatt om økonomisk bidrag
Horisont Europa går over en sjuårsperiode, fra 2021-27. Om de får på plass en assosieringsavtale, vil med andre ord Storbritannia gå inn underveis i programmet. Det åpner for en diskusjon om hvor mye Storbritannia skal betale for deltakelsen.
Fra London er det gitt klar beskjed om at de vil reforhandle hvor mye de betaler inn til programmer.
— Hvis det blir en avtale om Nord-Irland-protokollen, må Storbritannias økonomiske bidrag til Horisont-budsjettet reforhandles før britisk tilknytning kan bekreftes, for å gjenspeile det faktum at den britiske regjeringen har finansiert Storbritannias deltakelse i programmet de siste to årene, sa nylig Peter Mason i Universities UK til Science Business.
Forrige uke fikk forøvrig den britiske regjeringen kritikk for å ha ført milliarder av kroner som var satt av til britisk deltakelse i Horisont Europa, tilbake til statskassa.
Konsekvenser for norske forskere
Som forskninggsstormakt har Storbritannia vært en betydelig aktør i EUs rammeprogram. I begge de to forrige rammeprogrammene er det bare Tyskland som har hentet hjem en større del av den totale potten.
Britisk deltakelse eller ikke har også konsekvenser for norske forskere.
Storbritannia har vært et av de landene Norge har samarbeidet mest med gjennom EUs rammeprogram. Figuren under viser felles kontrakter med de ti landene Norge hadde mest samarbeid med i det forrige rammeprogrammet.
På den andre siden har norske forskere rykket opp fra ventelister hos Det europeiske forskningsrådet (ERC), fordi britiske forskere har kunnet søke midler, men med klar beskjed om at de, for å få midlene, må finne seg en institusjon i et land som deltar i Horisont Europa, dersom en assosieringsavtale ikke er på plass når kontrakten skal signeres.
