Berge: Leder bør inn på teppet etter å ha refset forsker for intervju i Resett

Debatten om ytringsfrihet i akademia går høyt etter at en førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU lot seg intervjue på det høyreradikale nettstedet Resett. Eikrem er ansatt på Institutt for sosialt arbeid (ISA), og temaet for intervjuet var drap på mindreårige asylsøkere i Trondheim tidligere denne måneden.

Onsdag i forrige uke, morgenen etter at intervjuet var publisert, fikk Eikrem ifølge Universitetsavisa en epost fra instituttstyrer Riina Kiik, hvor hun kaller ham inn til møte umiddelbart. Her skriver Kiik ifølge Universitetsavisa blant annet at «hele instituttets omdømme blitt skadet fordi du står fram som forsker og 1. amanuensis ved ISA.» (ISA er Institutt for sosialt arbeid. red,mrk)

Eikrem møtte opp på kontoret til instituttledelse og møtte der nestleder Edgar Marthinsen som ifølge Universitetsavisa og Eikrem ga ham en ordentlig skrape.

Nestleder Marthinsen på sin side opplever at uttalelser er tatt ut av en kontekst, og han føler seg, slik Khrono oppfatter ham, misforstått.

Les også: Eikrem ønsker en avrunding på saken

Burner: Forskere bør ikke stille opp i Resett

Professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge har engasjert seg i debatten.

— Ingen seriøse forskere bør la seg intervjue av Resett, sier han til Khrono.

Han mener at forskere er i sin fulle rett til å gjøre det, «men det spørs om ikke det er etisk betenkelig med tanke på at man da aktivt får en rasistisk plattform til å framstå som en viktig stemme (folkelig sagt at «man hvitvasker brune holdninger»)», skriver Burner i et innlegg .

Reaksjonene i sosiale medier, i kommentarfelt og vi innlegg har ikke latt vente på seg. Dette er ikke bare blitt en debatt om uttalelsene til Eikrem, men det har også kommet mange reaksjoner mot instituttledelsen og deres håndtering av saken.

Misforstått at dette bare handler om juss og ytringsfrihet

I ett innlegg på sin facebookprofil også publisert i Khrono innleder Tony Burner med å skrive:

— Jeg er den første til å kjempe for stor takhøyde, men all fordømminga av instituttledelsen på SoMe det siste døgnet - kun med utgangspunkt i juss og ytringsfrihet - mener jeg er totalt misforstått.

Og han utdyper:

— Jeg er enig i at reaksjonen fra nærmeste leder i denne saken virker noe overilt og uryddig, men jeg mener saken handler om mer enn «er dette innafor juridisk eller ikke».

I tillegg:

— Jeg er også enig i at det til syvende og sist er forskeren selv som må avgjøre hvem hen uttaler seg til med sin faglige kompetanse, og likeså om institusjonstilhørighet skal tas med eller ikke. Men det frarøver ikke nærmeste leder å være uenig i forskerens vurderinger dersom institusjonstilhørighet er tatt med, slik som i denne saken, og derfor ville ha en alvorsprat med forskeren, når forskeren kan virke til å være på gyngende grunn både når det gjelder det faglig-etiske og verdimessig-etiske.

Berge: Lederne bør byttes ut

Professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo deltok sammen med blant andre Tony Burner og professor Kristian Gundersen i en debatt om saken på Gundersens facebookprofil onsdag kveld og utover torsdagen.

De fleste i tråden, unntatt Burner, mente at instituttlederne som refset Eikrem, selv fortjener refs for ikke å forstå Grunnlovens §100 om ytringsfrihet og hva akademisk frihet er.

Burner tok til orde for at det er noe som heter etiske og personalpolitiske retningslinjer ved universitetene, og selv om ytringer og oppførsel er innenfor loven rent juridisk, trenger de ikke å være det moralsk og etisk sett.

Språkprofessor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo er ikke enig:

— Det er instituttlederne som bør irettesettes av den sentrale ledelsen ved NTNU. Det er oppsiktsvekkende at ledere ved en forskningsinstitusjon ikke skjønner lovverket og paragraf 100 i grunnloven, sier Berge til Khrono.

— På facebook skriver du at instituttlederne bør fjernes. Mener du at de bør få sparken?

— Instituttleder og nestleder bør i det minste be Eikrem om unnskyldning. Hvis de ikke gjør det, mener jeg at de bør erstattes med noen andre, ja, sier Berge.

Han legger til at han også synes NTNU bør gjøre som Oslo kommune gjorde i Malkenes-saken, ta en grundig debatt om ytringskulturen ved universitetet.

— Ville du selv sagt ja til å bli intervjuet av Resett?

— En student på forelesningen i dag spurte om det samme, og jeg sa at jeg nok ikke ville takket nei. Men jeg ville forsikret meg om at jeg ble korrekt gjengitt og at det var et tydelig skille mellom det jeg mener og det nettstedet står for, sier Kjell Lars Berge.

Les også: Verdinormer, ytringsfrihet og juss

Les også: NTNU-forsker bidrar til høyreradikal propaganda

Stipendiater: NTNU bør være bekymret

To stipendiater i sosialt arbeid, Dagny Adriaenssen Johannessen og Kenneth Arctander Johansen, mener i et innlegg i fagbladet Fontene, at Eikrem i Resett-intervjuet bidrar til høyreradikal propaganda.

«Øyvind Eikrem politiserer et drap og generaliserer ofrene og voldsutøveren på Resett. Ikke i tråd med Institutt for sosialt arbeids etiske retningslinjer», skriver de to.

Og de fortsetter:

«Vi kan rett og slett ikke finne igjen sosialt arbeids eller NTNUs etiske retningslinjer i Eikrems bidrag hos Resett. For NTNU burde dette være bekymringsverdig med tanke på at Eikrem underviser framtidige sosialarbeidere som kommer til å skulle være ansvarlige for oppfølgingen av nettopp enslige mindreårige asylsøkere», skriver de .

Gundersen: — Bruddet på akademisk frihet er grovt

Kristian Gundersen sier til Khrono at han reagerer sterkt på instituttledernes håndtering av saken:

— Jeg synes bruddet på akademisk frihet fra instituttledelsen er grovt. Som et minimum må disse ledere kalles inn på teppet for en skolering i akademisk frihet. Det viktigste ved NTNU synes imidlertid å være å få på plass retningslinjer som avskjærer lederes mulighet til bruke sin makt til å begrense ytringer. NTNUs lederkultur slik den er, er tydeligvis ikke tilstrekkelig. Jeg synes lederne må få en advarsel og at NTNU må få på plass et system for beskyttelse av akademisk frihet, som er en individuell frihet, som en veiledning til ledere og ansatte, sier Gundersen til Khrono.

— Ledere er ikke drevet av rent faglige motiver, men også av omdømmebygging og slikt. Det er meget viktig at slike hensyn ikke begrenser faglig formidling og debatt, mener Gundersen.

Til Tony Burner skrev Gundersen blant annet på facebookdebatten:

— I mange diskusjoner nå er det mange på din side i debatten som har et relativistisk syn på ytringsfrihet som er i en totalitær tradisjon, og som jeg vil bekjempe. Det er viktig at folk ikke tror det forskerne sier er filtrert gjennom institusjonenes omdømmefilter.

Innenfor, mener toppledelsen ved NTNU

Både dekan Marit Reitan og rektor Gunnar Bovim var raskt ute og mente Eikrems uttalelser til Resett måtte være innenfor hva faglige ansatte kan si og gjøre som ansatte på NTNU.

— Jeg kan ikke se at man ikke skal kunne la seg intervjue av Resett. Alle nettsteder som holder seg innenfor loven må kunne være tillatte samtalepartnere for NTNU-ansatte, sa rektor Gunnar Bovim i en kommentar til Universitetsavisa.

Resetts redaktør har nylig fått nei til å bli medlem i Norsk Redaktørforening. Begrunnelsen er blant annet gjentatte brudd på pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt i Trine Skei Grande-saken og oppfordring av boikott av andre medier. Resettredaktøren oppfordret i sommer alle om å kutte ut "MSM» (Mainstream medier) i en måned.

Blir ikke kalt inn på teppet

Dekan Marit Reitan avviser også overfor Khrono at det skulle være grunn til å kalle instituttleder og nestleder inn på teppet.

— Ledelsen ved NTNU på alle nivåer står samlet i synet på at akademisk frihet og ytringsfrihet er svært viktig. Det er ikke meningsforskjell mellom instituttledere, dekan og rektor på dette punktet. Vi har løpende dialog om ytringsfrihetens kår på NTNU som akademisk institusjon og har derfor ikke behov for å kalle inn instituttledere til samtale på disse spørsmålene, sier hun til Khrono.

Instituttleder Riina Kiik henviser til dekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Marit Reitan, for kommentar.