Debatt ● annika willoch olstad
Bortkastede programmeringshoder
En god nyhet: Norge skal implementere programmering i grunnskolen. Den dårlige nyheten: programmeringen må implementeres uten programmererne selv – for UiO tilbyr ikke lærerutdanning for informatikk.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Masterstudent i Informatikk, språkteknologi ved Universitetet i Oslo
Det er en kjent sak at vi de siste årene har vært vitne til en voldsom teknologisk utvikling. Rådene vi ber om og valgene vi tar preges i stadig større grad av algoritmer, maskinlæring, kunstig intelligens og andre fremmedord flertallet av oss ikke vet hva er, men blindt aksepterer.
Skal man holde følge med denne akselererende fremgangen trenger man kunnskapsrike teknologer. Derfor er det gode nyheter at vi i Norge allerede i grunnskolen har innført programmering, og at man både på ungdomsskolen og videregående kan velge dette som valgfag.
Fortsetter fagutviklingen for programmering slik, er det ikke utenkelig at det på sikt også blir et eget obligatorisk fag. Problemet er at vi mangler informatikere som kan undervise det.
Jeg er ingen pedagog, men etter tre år som informatikkgruppelærer har jeg erfaring med å både forstå og formidle dette faget – og det er langt ifra det samme som å lære matematikk
Annika Willoch Olstad, masterstudent i informatikk ved UiO
Med en mastergrad i informatikk har jeg mange muligheter. Hadde én av disse vært å lære andre det jeg selv kan om programmering, så hadde flere vært godt rustet for møtet med teknologiutviklingen. Flere hadde kunnet ta del i den, og flere hadde kunnet påvirke den. Det gagner deg, meg og hele Norge. For hvis vi er med på utviklingen er vi også med på valgene som tas og grensene som settes.
Da sikrer vi at teknologien er bygget på våre norske verdier, som inkludering, likestilling, og demokrati.
Problemet er at jeg ikke kan bruke informatikkgraden til undervisning. I hvert fall ikke så lenge jeg utdanner meg ved Universitetet i Oslo (UiO). De sier nemlig at av de 300 studiepoengene bachelor- og mastergraden min består av, så kan jeg kun bruke 10 studiepoeng informatikk til å ta såkalt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), for å bli lærer.
Det er 3 prosent av informatikkgraden min. Og da blir jeg mattelærer - for programmeringslærere, de skapes visst ikke på UiO.
Det kan argumenteres for at en PPU i informatikk er overflødig – vi har jo allerede gitt lærerne i matte og naturfag ansvar for programmeringen. At det finnes mange gode programmeringshoder blant disse er det ingen tvil om, men om de har den nødvendige fagdidaktiske kunnskapen for informatikk, er mer usikkert.
Vi må nemlig skille mellom å lære og det å lære bort. Det er derfor det finnes egne forskningsfelt for nettopp pedagogikk og didaktikk. Jeg er ingen pedagog, men etter tre år som informatikkgruppelærer har jeg erfaring med å både forstå og formidle dette faget – og det er langt ifra det samme som å lære matematikk.
Det er en generell misoppfatning i samfunnet at matematikk og informatikk er to sider av samme sak, og at programmering, som en bit av informatikk, derfor fint kan blandes inn i matteundervisningen. Men, selv om mye er likt, er forskjellene langt flere.
Det er for eksempel lite i matematikken som hjelper deg når du i programmeringsvalgfaget må «planlegge og skape et digitalt produkt og vurdere dette med tanke på brukervennlighet».
Når antallet forskjeller mellom matematikk og informatikk er så stort, trenger vi også at undervisningen er ulik. Da trenger vi undervisere med informatikkbakgrunn, ikke bare de som har studert matematikk.
En annen utfordring er at det kan ta tid å utvikle nye utdanningsprogram med egne undervisere. Men, her har Universitetet i Oslo allerede en fordel. For ved Institutt for informatikk ved UiO er det allerede et forskningsmiljø for undervisning i IT.
Denne gruppen forsker på hvordan man best underviser programmering og bidrar allerede i programmeringsetterutdanningen for lærere. Dette er et veldig godt utgangspunkt for en praktisk-pedagogisk utdanning for informatikere, og viser at ressursene allerede er der. Det er tilbudet som mangler.
Utviklingen av et nytt PPU-program kan kanskje uansett ta tid, men teknologiutviklingen bremser ikke ned for Universitetet i Oslo. Derfor må vi fortsette den påbegynte teknologisatsingen i Norge, og allerede nå skape fremtidens teknologiutviklere. Da må vi sørge for at de kommende generasjonene har kunnskapen som trengs. Det starter med å utdanne lærere som kan undervise faget.
Det starter med et PPU-tilbud i informatikk ved Universitetet i Oslo.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024