Bør vi lete etter årsaker til forskjeller i lønn mellom kjønnene eller la det være?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Takk til professor Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen som i Khrono har gitt en god forklaring på at gjennomsnittslønna til menn i akademia er bedre enn kvinners; det kan rett og slett skyldes at kvinner og menn har ulike stillinger.

Men det er bare delvis riktig når Vagstad skriver at jeg tar utgangspunkt i Forskerforbundets lønnsstatestikk. Jeg skrev et innlegg basert på tall fra bare én institusjon og bare én stillingskategori. Tønnessen jobbet tilfeldigvis med samme problemstilling, men med tall fra flere institusjoner, og intervjuet meg samtidig som mitt leserinnlegg kom på trykk. Jeg synes Tønnessens tall (eller er de Forskerforbundets tall?) bekrefter mine, det ser ut til at det finnes en systematisk lønnsforskjell i menns favør i akademia.

Det er påfallende at det er over dobbelt så mange kategorier (27) der menn tjener mer enn kvinne, enn omvendt (13). Men det er mulig det også kan forklares med at menn lenge har dominert stillingene i akademia og at de derfor er blant de med lengst ansiennitet og erfaring; altså de eldste.

Men mitt utgangspunkt var altså tall fra én stillingskategori, det dreide seg om 63 individer i stillingskategorien førstelektorer, en kategori som ligger noe lavere på lønnsstigen enn de Vagstad har sett nærmere på i sitt innlegg. Jeg gjentar tabellen fra mitt opprinnelige innlegg:

Dette gjelder altså bare 63 individer, og det er mulig at disse forskjellene har sammenheng med forhold som Vangstad er inne på; at mennene er eldre og har mer erfaring, eller at de har mer utdanning. Men det kan jo også tenkes at forklaringa er at det av en eller annen grunn lønner seg å være mann.

Helene Uri forteller i boka Hvem sa hva? om bedømming av fiktive cv-er der, menn ble vurdert som mer kompetente og verdifulle lønnsmessig enn kvinner, selv om cv-ene var identiske (bortsett fra navn og kjønn). I et annet eksempel forteller hun at når søkerne fikk prøvespille bak et forheng, ble det ansatt betraktelig flere kvinnelige musikere i amerikanske orkestre. Er det mulig at det også i norsk akademia kan finnes paralleller?

Hvis man tar for seg stillingskategorien førstelektorer, i Forskerforbundets tall (som altså omfatter om lag 30 prosent av de ansatte i UH-sektoren), så er det blant førstelektorene en forskjell på 4876 kroner i menns favør. På den ene institusjonen jeg tok for meg, fantes en forskjell på 7935 kroner.

les også

Kjønn og lønnsstatistikk

Enda større forskjeller kan man finne om man tar for seg en lavere stillingskategori, lektorene og lærerne i akademia. I Forskerforbundets lønnsstatistikk har mannlige universitetslektorer 9463 kr mer enn kvinnelige, og mannlige høgskolelektorer tjener 8773 kr mer enn sine kvinnelige kolleger. I Statistisk sentralbyrås oversikt er universitets- og høgskolelektorer slått sammen med -lærere, og der ligger menn 3610 kr over kvinnene i 2019.

Et annet interessant poeng finnes når man studerer forskjellene med utgangspunkt i alder. I statistikken over lektorene og lærerne fra SSB, finnes den største lønnsforskjellen mellom kjønn i aldersgruppa over 55 år. Kvinnene som er 55 år og eldre ligger 4990 kroner under sine mannlige kolleger, mens kvinner under 40 år bare ligger 580 kr under sine jevngamle mannlige kolleger.

les også

Bekymra for systematiske kjønnsforskjeller i lønn

Etter mitt skjønn er det rimelig å anta at disse lønnsforskjellene henger sammen med lønnsmottakerens kjønn. Det er ikke umulig at det kan finnes andre forklaringer, som at menn har mer utdanning, lengre ansiennitet eller bare er særlig dyktige, det lar seg imidlertid ikke lese ut av disse tallene. Men når jeg løfter blikket ut av statistikken og ser meg rundt, så tyder alt på at de kvinnelige kollegene mine ikke ligger noe tilbake når det gjelder dyktighet, erfaring og utdanning sammenliknet med de mannlige kollegene mine.

Et helt annet spørsmål er om dette er noe å bråke for. Det er ikke de store summene det er snakk om, det ligger fra 580 kr til 9463 kr mindre i lønn for kvinnene i dette materialet. Brutto årslønn. Og det kan dessuten se ut til at de yngre generasjonene i større grad har likelønn, så kanskje vil dette gå over av seg selv? Og hvis forskjellene i professorsjiktet bare henger sammen med ansiennitet, så kan man regne med at dette vil jevne seg ut, etterhvert som det tilsettes flere kvinnelige professorer og de får bli eldre i sine stillinger.

les også

Lønn og kjønn

Eller er dette et prinsipielt spørsmål som er såpass viktig at vi bør grave oss ned i tallene og leite etter sammenhenger og årsaker? Kan det tenkes at det er enkelte grupper der ulikhetene er så store at man bør adressere dem? Det kan f.eks. se ut til at det er større lønnsforskjeller mellom kjønnene jo kortere utdanning/mindre kompetanse den ansatte akademikeren har. (Bortsett fra i videregående skole, der mannlige lektorer bare ligger 380 kr høyere enn de kvinnelige, og i en annen sammenheng kunne jo det vært et interessant spørsmål; hvorfor er forskjellene mindre i skolen enn på universitetene?) Og man kan undre seg over om det kan være lokale forskjeller mellom de enkelte universitetene og høgskolene.

Og sist, men ikke minst; hva er årsaken til at kvinner i 13 stillingskategorier tjener mer enn menn?