Debatt
Lønn og kjønn
Marit Krogtoff, tillitsvalgt ved Nord universitet, tror lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er systematiske, og mener det er stort behov for å adressere forskjellene på en bedre måte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono 28. mai i år står det om en ansatt ved et norsk universitetet som tilfeldigvis oppdaget at en mannlig kollega fikk høyere lønn enn henne. Han var på samme alder, hadde samme bakgrunn, og jobb i samme fagfelt.
Som vel Khronos lesere har registrert, ble universitetet felt i Diskrimineringsnemnda. Kvinnen oppdaget forskjellen helt tilfeldig, og fagforeningsrepresentanten sier i Khrono at dette er en uvanlig sak, fordi han mener at det er akseptabel lønnsbalanse mellom kjønnene ved universitetet. Han om det. Mitt inntrykk er annerledes.
Her følger tall for stillingskategorien førstelektorer ved et annet universitet:
Kategori | Alle førstelektorer | Kvinner | Menn |
Antall | 63 stk | 28 stk | 35 stk |
Laveste lønn | 627 7000 kr | 627 700 kr | 640 200 kr |
Høyeste lønn | 743 464 kr | 723 200 kr | 743 464 kr |
Gjennomsnittslønn | 679 632 kr | 675 224 kr | 683 159 kr |
Man kan kanskje si at forskjell i gjennomsnittslønn ikke er så stor. Menn tjener 7 935 kr brutto i året mer enn kvinner, og det er kanskje ikke nok å bråke for.
Men den høyest lønnede mannen tjener 20 264 kroner mer enn den høyest lønnede kvinnen. Det begynner kanskje å bli verdt å bråke litt for? Den lavest lønnede mannen ligger 12 500 kroner høyere enn den lavest lønnede kvinnen. Og så kan jeg jo peike på at den enkeltansatte som tjener best er en mann, mens den som har den laveste årslønna er en kvinne.
Det en slik tabell tydeliggjør, er at det finnes en systematisk diskriminering av kvinner når det gjelder lønnsfastsettelse i universitetssektoren. Det må vi rett og slett gjøre noe med, og vi må gjøre det nå. For vi har ventet lenge på lik lønn for likt arbeid.