Bekymra for systematiske kjønnsforskjeller i lønn

(Nederst i saken finner du en oversikt over stillingskategorier og lønn for kvinner menn og utregnet forskjell.)

I et innlegg i Khrono i dag tar tillitsvalgt Marit Krogtoft utgangspunkt i lønna for førstelektorer og viser fram systematisk lønnsforskjell på det nivået.

Khrono har sett på lønnsstatistikken til Forskerforbundet. Den omfatter om lag en tredjedel av de ansatte på universiteter og høgskoler, rundt 10.700 ansatte. Disse tallene viser at lønnsforskjellene i snitt er 50.000 kroner, og at i 27 av 44 stillingskategorier tjener menn mer enn kvinner. I fire kategorier er det likelønn, mens i 13 kategorier tjener kvinner mest.

Krogtoft er ikke i tvil.

— Tallene er helt tydelige. Det finnes en systematisk diskriminering av kvinner når det gjelder lønnsfastsettelse i universitets- og høgskolesektoren. Det må vi rett og slett gjøre noe med, og vi må gjøre det nå. For vi har ventet lenge på lik lønn for likt arbeid.

— Mange blir overrasket

Krogtoft forteller at hun har hatt noen års pause som tillitsvalgt, men nå er tilbake i denne rollen. Hun forteller at både hun og mange rundt henne blir litt overrasket når man ser tallene.

— Dette er jo staten og det offentlige. Vi tror vi har kommet lengre, men det er mange av de samme forholdene som også ble jobbet med på 70- og 80-tallet.

— Hva kan man gjøre med det?

— Vi trenger igjen å løfte denne diskusjonen, og vi trenger å ha det som et viktig tema både i sentrale , men også lokale forhandlinger, understreker Krogtoft.

Hun trekker fram at som enkeltarbeidstaker så ser man ikke forskjellene. Ikke vet man hva en kollega tjener, og vet man at en mann tjener mer kan det jo faktisk være fordi han har mer erfaring og kompetanse enn en selv.

Les også: Vanskelig bakteppe før tariffoppgjøret braker løs

Les også: Slik er lønna til over 10.000 ansatte

— Skaper negativ stemning

— Når det kommer til det mer følelsesbaserte så har jeg ikke gjort en systematisk undersøkelse, men kan ta utgangspunkt i meg selv, sier Krogtoft og fortsetter:

— Jeg blir glad når jeg får lønn, og jeg har en lønn jeg kan leve av og får betalt regningene mine. Jeg har en fantastisk jobb der jeg både får undervist studenter og forsket, men likevel: Hvis jeg får vite at en mannlig kollega som har kortere ansiennitet og med lavere kompetanse likevel får tre lønnstrinn mer, så føles ikke det bra. Det skaper det en negativ følelse som vi ikke skal behøve å ha.

Krogtoft legger også til:

— Jeg tror kanskje også kvinner er litt mer tilbøyelig til å tenke helhet. Her på mitt universitet er jo ikke den økonomiske situasjonen så god. Jeg møter kvinnelige kolleger som i en forhandlingssituasjon mener vi også må tenke på det. Jeg tror kanskje menn er litt flinkere til å ikke alltid ta hele bildet i betraktning når de krever noe for seg selv, sier Krogtoft.

Hun understreker at har flotte mannlige kolleger, og mener på ingen måte å si noe feil om disse, men at det er åpenbart at disse skjevhetene igjen må løftes og adresseres.

Forskerforbundet: — Ikke systematiske forskjeller

Guro Lind er leder i Forskerforbundet. I motsetning til Krogtoft i Utdanningsforbundet ved Nord universitet, synes ikke Lind hun ser systematiske forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i akademia.

— Hvis vi ser på de store stillingsgruppene som professorer og førsteamanuenser er det det små forskjeller mellom kvinner og menn, påpeker Lind.

— Men en forskjell på 50.000 i snitt totalt sett er vel en betydelig forskjell?

— Det en må huske på her er at lønnsnivået i de ulike kategoriene er forskjellig, og andelen av menn og kvinner ulikt fordelt. Det tallet gir derfor ikke et helt riktig bilde av situasjonen, sier Lind, men legger til:

— Men for lektorgruppen som Krogtoft selv har trukket fram ser vi at det kan være noen forskjeller vi bør se nærmere på. her skiller det ca 9000 kroner mellom gruppene, det vil si 1,5 prosent.

Lind trekker fram at likestilling og mangfold i akademia er ens vært viktig sak for Forskerforbundet.

— Vi synes eksempelvis det går for sakte å få opp kvinneandelen blant professorer. I det hele tatt tenker vi at det å sikre en god rekruttering av alle kjønn og også med tanke på etnisitet er en viktig sak. Fra vår lønnsstatistikk ser det ikke ut til at lønn er en systematisk hindring i likestillingsarbeidet, sier Lind.

Endringslogg:

Fredag 10. juli, klokken 11.55: sakene r oppdatert med kommentar fra Forskerforbundet.