debatt● arne krokan
Blokkjeder bygger demokratier
I land med ustabile regimer og manglende tillit kan blokkjeder som bitcoin sørge for finansielle systemer og erstatte mange offentlige institusjoner vi i Norge tar for gitt.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Økonomi-miljøene på NTNU har tydeligvis ingen tro på hverken kryptovalutaer generelt eller Bitcoin spesielt. Denne skepsisen deler de med blant annet nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman, som har dømt Bitcoin nord og ned som «teknobabbel». Interessant nok dømte Krugman også selve internettet nord og ned i 1990 da han skrev at «… By 2005 or so, it will become clear that the Internet's impact on the economy has been no greater than the fax machine's.»
Så spørs det om han kan ha mer rett denne gangen da.
Utgangspunktet for økonomenes slakt av Bitcoin var Svein Ølnes retorisk skarpe innlegg i Dagens næringsliv, der han spurte om hvorfor økonomer er så dumme. Med dette greide han å hisse på seg flere av dem, inkludert dekan på økonomifakultetet Monica Rolfsen, som mener innspillene fra Ølnes er skivebom i det hun sammenlignet et eventuelt nytt emne om bitcoin ved NTNU som om en skulle ha et eget emne om dollar, -en sammenligning som faktisk er skivebom, for å bruke dekanens egen betegnelse.
Når Krugman er skeptisk til Bitcoin er det fordi han ikke har fått svar på spørsmål om hvilke problemer Bitcoin løser, -og det enkle svaret på det er «tillit».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ifølge Verdensbanken hadde en tredel av alle mennesker i verden ikke tilgang til en bank eller bankkonto i 2017, og i følge FN utgjør dette over 2 milliarder mennesker (de fleste av dem kvinner) som ikke har tilgang de formelle finansielle systemene.
I 10 land utgjør andelen som ikke har tilgang til banksystemene mer enn halvparten av befolkningen. Så kan en lure på hvorfor det er slik, -og for over en milliard av dem kan svaret være at de heller ikke har noen offentlig ID.
Dette er en av årsakene til at FN bruker mye ressurser på å finne ut hvordan de skal kunne hjelpe disse menneskene som lever i til dels ustabile regimer der det også i mange land mangler offentlige institusjoner som vi i Norge tar for gitt. Altinn kan de fleste av dem bare drømme om. Det samme gjelder Kartverket og mange andre offentlige tjenesteytere.
FN arbeider med prosjekter der en bruker blokkjeder til å etablere nasjonale ID-systemer, skape oversikt over eiendommer, systemer for å kunne gjennomføre valg på sikre måter, holde orden på helsetjenester og mye mer. Så hvorfor ønsker en å benytte blokkjeder i stedet for mer tradisjonelle lagringsmåter?
Svaret er igjen tillit, eller rettere sagt mangel på tillit. I en utredning om Blockchain in Africa fra «Smart Africa» heter det at:
«There are key principles that are inherent to blockchain, such as transparency, and decentralization which on the surface, can address many of Africa’s challenges. From elections, to international remittance, as well as energy services and alternatives to banking; Africa has many developing systems that could benefit from this technology.»
I land med manglende tillit, og også i mange tilfeller mangel på gode offentlige tjenester, har en blinket ut følgende områder der blokkjeder kan ha spesielle fordeler fremfor tradisjonelle, sentraliserte løsninger:
• Digital payment infrastructures, including central bank digital currencies,
• Public spending and governance,
• Peer-to-peer energy trading,
• Digital claims to land ownership,
• Digital claims to education credentials,
• Tracing agricultural goods along supply chains and
• Trade facilitation.
FN er altså involvert i en rekke prosjekter der blokkjeder benyttes fordi det ikke finnes organisasjoner eller institusjoner med tilstrekkelig tillit hos berørte parter til at det kan etableres mer tradisjonelle, sentraliserte løsninger.
Men en trenger ikke å gå til Afrikanske land for å se behovet for slik teknologi. I Italia har om lag 100 banker koblet seg på en nasjonal blokkjede for å redusere tiden det tar å gjøre avstemninger mellom bankene fra 30-50 dager, til bare 1 dag.
EU har også et eget initiativ gjennom EU Blockchainforum og en egen blokkjedestrategi der en ser på hvordan en kan løse spørsmål som har med interoperabilitet, sikkerhet, identitetshåndtering, notaritet og en rekke andre praktiske utfordringer som trenger overnasjonale løsninger.
I EU etableres det en ny European Blockchain Services Infrastructure, som forhåpentligvis skal bidra til å løse oppgaver en hittil ikke har greid å løse tilfredsstillende gjennom tradisjonelle institusjoner og arkitekturer.
Så kan en spørre hvilken rolle Bitcoin har i dette, og svaret er at den er opphav til de andre variantene av blokkjeder. Så rent pedagogisk, for å forstå hva som særpreger blokkjeder, hvilke utfordringer blokkjeder skaper og hvilke muligheter de gir, er det en fordel å begynne med å forstå Bitcoin.
Den er desentral, -hvilket gjør at den ikke kontrolleres av en sentral, privat eller offentlig instans. Den er transparent, hvilket gjør at alle kan få innsyn i transaksjoner som har funnet sted, og den er resistent mot endring (immutable), hvilket gjør transaksjoner nesten umulig å endre.
Så er det lagd blokkjedeløsninger med varianter av noen av Bitcoins grunnleggende egenskaper, slik som at en ofrer den desentrale løsningen og skaper en lukket i stedet for en åpen blokkjede. Og med en slik endring er en igjen avhengig av tillit til den som kontrollerer teknologien, -den tiltrodde tredjeparten.
Blokkjeder og Bitcoin kan ikke bare sammenlignes med en valuta, slik dekanen gjør. På sett og vis er den også motsatsen til fintech og fintech-utviklingen, fordi denne for det meste forholder seg til de tradisjonelle finansielle institusjonene og deres ulike oppgaver og arbeidsprosesser.
Det kreves mer for å forstå hva Bitcoin er enn å vise til historiske data, eksisterende reguleringer og etablerte samarbeidsformer innen et tradisjoenelt industrelt modellregime.
Arne Krokan
Det er derfor Ølnes i sitt innlegg knytter an til Kuhn og tanken om at en står overfor et paradigmeskifte der det nye ikke fullt ut kan forstås i lys av tidligere etablert kunnskap. Dette kan belyses ytterligere gjennom å ta i bruk professor Stein Bråthens begrep om «modellmakt», som han beskriver slik:
«Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområde, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner.»
Og her er vi kanskje ved kjernen i diskusjonen om nytten av Bitcoin, som både må forstås som valuta, som betalingsmiddel, som investeringsobjekt og ikke minst som infrastruktur for kjøp, salg og forvaltning av verdier.
Derfor blir det fort en avsporing å bare analysere Bitcoin som om det er et spørsmål om volatilitet med referanse til historiske data fra tradisjonelle valutaer (nasjonale valutaer er også volatile), om energibruk eller om det er «teknobabbel» slik Krugman gjør.
Som forsker mener jeg det er vår plikt å sette oss inn i grunnlaget for nye disruptive tjenester. Dette gjelder både det teknologiske, den semantiske forståelsen, de juridiske vurderingene og ikke minst de mange organisatoriske og økonomiske elementene mange nye teknologier berører. Og det er dette jeg forstår Ølnes sikter til med å vise til behov for mer tverrfaglig innsikt i Bitcoin og blokkjede-teknologier.
Den innsikten har ikke økonomene som har svart Ølnes vist at de har. Det kreves mer for å forstå hva Bitcoin er enn å vise til historiske data, eksisterende reguleringer og etablerte samarbeidsformer innen et tradisjoenelt industrelt modellregime.
Derfor oppfordrer jeg økonomi-miljøene ved NTNU til å etablere et eget emne som tar opp disse spørsmålene i større bredde, og ikke bare som del av et fintech-emne. Bitcoin, kryptovaluta og blokkjeder er for viktig til at vi kan overlate analyse, utvikling og implementering av nye digitale tjenester til teknologer alene, -og hvem har bedre forutsetninger for å utvikle en slik forståelse en NTNU?
Vi har både teknologer, økonomer og andre samfunnsvitere som forsker på både teknologiske sider, bruksområder i helsesektoren og i industrielle verdikjeder, samt hva teknologien gjør med vår forståelse av organisasjoner i NTNUS eget blockchainprosjekt.
Kilder til mer kunnskap:
- https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2017/01/27/natidens-laerepenger-for-bitcoins-fremtid/
- https://www.magma.no/bitcoin-og-blokkjede-en-introduksjon
- https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp