kryptovaluta
Han surfer på Bitcoin-bølgen — og mener flere bør tenke tverrfaglig
— Skivebom, svarer NTNU-dekan.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Siden 2018 har Svein Ølnes undervist i emnet «Bitcoin, blokk-kjedeteknologi og den digitale økonomien» som et valgemne ved Høgskulen i Vestlandet. Nå stiger interessen for emnet i takt med Bitcoin-kursen, og i år er det rekordmange søkere til emnet. Flere er søkere ved eksterne studiesteder, men særlig en ting er en gledelig overraskelse.
— I år én tredel av søkerne jenter, noe som er en positiv utvikling. Tradisjonelt har jo dette nesten utelukkende vært et interessefelt som treffer menn, sier Ølnes.
Av 245 søkere har så langt 206 fått plass. Ølnes tror den store interessen har tett sammenheng med medieoppmerksomheten kryptovaluta har fått det siste året.
— I 2017 kom det en stor bølge av Bitcoin-interesserte, og vi så det samme igjen i vår med kraftig kursøkning og like mye interesse. Det har rett og slett blitt en trend, sier Ølnes.
Savner mer tverrfaglig fokus
I et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 24. august, rettet Ølnes kritikk mot økonomene og deres manglende interesse for forskning på området.
«Eit nytt pengesystem, bitcoin, dukka opp i 2008/2009, ulikt noko anna pengesystem me har sett. Og økonomar flest avviser det og kallar det for tull og ein dårleg vits. Der zoologar og geografar og andre vitskapsfolk ville ha kasta seg over det nye for å studera det, let økonomar flest den unike sjansen til å studera eit ope og radikalt pengesystem gå frå seg. Dei blir presenterte for eit monetært laboratorium med opne data, og takkar stort sett nei. Det er ikkje til å tru.», skrev Ølnes.
— Mangler det tilbud i sektoren for studentene relatert til dette?
— Ja, det tenker jeg absolutt at det gjør. Da jeg startet kurset, fantes det ikke noe lignende andre steder. Jeg tror flere universiteter- og høgskoler burde sette mer fokus på tverrfaglighet her. Enkelt sagt forstår ikke økonomer teknologi, og teknologer forstår ikke økonomi. Kryptovaluta er en gylden mulighet til å forene de to feltene, sier Ølnes.
Selv om emnet er det Ølnes kaller «bitcoinsentrisk», mener han det er en viktig del av å forstå den nye krysningenen mellom ny økonomi og ny teknologi.
— Min tese er at om en forstår Bitcoin, forstår en også andre kryptovalutaer. Det er et godt utgangspunkt for å forstå jungelen kryptovaluta kan oppleves som, uten at det er å gi investorråd til studentene.
NTNU: — Gode, men ikke nye ideer
En som stiller seg uforstående til mangelen på tverrfaglig ekspertise, Monica Rolfsen. Hun er dekan ved Fakultetet for Økonomi på NTNU.
— Det er skivebom fra hans side. NTNU har vært ledende på akkurat dette i mange år. Om man skal gå helt tilbake til det gamle NTH, begynte vi arbeidet med å forene økonomi og teknolgi allerede i 1917, sier Rolfsen og legger til:
— Ølnes selv hjelper jo oss å gjøre det samme gjennom et samarbeidsprosjekt i etter- og videreutdanning på NTNU i Gjøvik. Det blir dumt å slå hverandre i hodet med sånt, når vi alle er enige om at tverrfaglighet er veien å gå framover. Verdensproblemer følger veldig sjeldent våre fakultetsgrenser, så løsningen er jo samarbeid på tvers. Ølnes' ideer er gode, men ikke nye, sier hun.
— Som å ha et eget kurs i dollar
Rolfsen trekker særlig fram Industriell økonomi og teknologiledelse, et masterprogram som har stått på NTNUs undervisningsplan siden 1985.
— Slik det er bygget opp er det 40% teknologi, 40% organisasjon og økonomi, og 20% matematikk og statistikk. Jeg forstår derfor ikke helt hva Ølnes mener når han sier det mangler tverrfaglighet mellom teknologi og økonomi, sier Rolfsen.
— Ølnes mener vel heller at det trengs et økt fokus på nettopp Bitcoin og kryptovaluta?
— Vi er ikke ferdig utviklet innen denne type tverrfaglig utvikling, det er fortsatt masse å gå på. Når det gjelder kryptovaluta, er det godt integrert i FinTech-fagene våre. Vi får vel jobbe litt med markedsføringen akkurat der.
Et eget Bitcoin-emne vil nok allikevel ikke bli å se på NTNUs emneoversikt framover.
— Det blir litt som å ha et eget kurs om dollar, og ikke et mer dekkende om valuta, avslutter Rolfsen.
Stor påvirkningskraft
Ølnes ved HVL har selv forsket på Bitcoin og krypotvaluta siden 2011, og tror denne nye «trenden», et skjæringspunkt mellom to akademiske grener, kan ha stor betydning for framtiden.
— Teknologien er viktig nå, og den kommer til å bli mye viktigere senere. Ikke bare vil det påvirke økonomien og økonomifaget framover, det er et så enormt fundamentalt og radikalt gjennombrudd i måten en tenker økonomi på, sier Ølnes.
— Mye av grunnen er at dette er åpne system. Jeg liker godt å sammenligne det med internettet og framveksten det hadde for 30 år siden. Denne veksten skyldes ene og alene fordi systemet er åpent. Du trenger ikke til å spørre noen om lov til å lage nye apper. Åpen infrastruktur skaper en enorm involvering, sier Ølnes.