Ble utestengt og  deretter renvasket. Men høgskolen vil ikke gi erstatning

— Det kom som et sjokk, sier Tone om brevet hun fikk fra Høgskolen i Innlandet (HINN) nylig.

Hun har fått en beklagelse fra høgskolen etter at hun ble utestengt fra videreutdanningen hun tok, men trodde de hadde mer å tilby.

— De vil ikke ta det fulle ansvaret likevel, så den beklagelsen betyr ikke så mye. Jeg synes egentlig ikke det er en unnskyldning, sier Tone, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn og bilde. 

Som Khrono har fortalt tidligere, felte høgskolen henne for fusk i november 2022. Det nasjonale organet Felles klagenemd stadfestet vedtaket.

Hun ble utestengt i ett semester og fikk annullert besvarelsen. I praksis ble det to semestre, fortalte hun. Først semesteret fusket skal ha skjedd, og deretter semesteret hvor straffen kom.

Men hun fikk en ny sjanse. Felles klagenemnd har nemlig i år behandlet 106 gamle saker på nytt, fordi det viste seg at nemnda har vært uriktig sammensatt (se faktaboks).

Og da Tone fikk saken sin behandlet igjen, ble hun frikjent.

«Vi beklager at det ble gjort en formell feil ved eksamensgjennomføringen», skriver høgskolen i en e-post til Tone.

plagiat

Utestengt student reagerer på Borchs kopiering: — Dobbelt­moralsk

— Mistet veldig mange oppdrag 

Hun er i 50-årene, er utdannet lærer og jobber som frilansunderviser. Ved Høgskolen i Innlandet tok hun videreutdanning for å kunne undervise i norsk som andrespråk.

Utdanningsdirektoratet krever nemlig slik utdanning for å gi støtte til norskkurs. Også i den kommunale opplæringen må lærerne ha denne utdanningen.

— Jeg mistet veldig mange oppdrag, og fikk ikke på langt nær så mye jobb som frilanslærer som jeg kunne fått, sier Tone.

Minst 300.000 kroner

Etter at hun ble frikjent for fusk, sendte hun erstatningskrav til høgskolen.

Advokaten hennes skrev at hennes økonomiske tap tilsvarer en forventet årlig arbeidsinntekt for lærere. 

Minstelønna for nyutdannede lektorer var i fjor 592.100 kroner. Men Tone hadde allerede erfaring fra yrket, og var dessuten i gang med en mastergrad, anfører advokaten. 

Advokaten skrev at de ville komme nærmere tilbake med en sum, men at en «allerede nå kan anslå at tapet med sikkerhet overstiger 300.000,-, og at dette vil utgjøre erstatningskravets nedre ramme.»

Derfor sier høgskolen nei

Men forrige uke fikk Tone avslag på erstatningskravet.

Høgskolen skriver at den ikke har et objektiv ansvar i denne saken, som betyr at den ikke har erstatningsplikt. Objektivt ansvar innebærer at man er ansvarlig, uavhengig av skyld. 

Og det at vedtaket ble endret, betyr ikke at høgskolen gjorde noe feil da den behandlet saken, argumenterer studiedirektør Halvor Gillund Knudsen i avslaget.

Han skriver at høgskolens nemnd og Felles klagenemnd gjorde en «grundig og fullt forsvarlig vurdering».

«Flertallet i den fornyede behandlingen i Felles klagenemnd kommer etter sin skjønnsmessige vurdering til et annet resultat, men det innebærer ikke at de opprinnelige vedtakene har slike mangler at nemndene har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt», står det.

— Veldig merkelig 

Tone synes begrunnelsen er merkelig.

— De har gjort en feil, og det har de erkjent. Men de tar bare ikke noe objektivt ansvar for det. Jeg synes det er veldig merkelig.

Hun har tenkt å klage på vedtaket.

Høgskolen i Innlandet ønsker ikke å stille til intervju. I en skriflig kommentar sier stabsleder Hans Petter Nyberg:

«At et overordnet organ omgjør et vedtak, utløser i seg selv ingen rett til erstatning. En eventuell erstatning er et juridisk spørsmål som må vurderes individuelt i hver sak og krever at flere vilkår er oppfylt. I denne saken er vår vurdering at vilkårene ikke er oppfylt, og kravet er avvist. Høgskolen har kun en begrenset fullmakt til å inngå forlik i slike saker, hvor det normalt er Kunnskapsdepartementet som er part.»

Ekspert: Sterke argumenter for erstatning

— Det fremstår som et «advokat-svar». Det er en mulig argumentasjon, men det betyr ikke at det ikke går an å argumentere imot det, sier jussprofessor Ivar Alvik ved Universitetet i Oslo, etter å ha fått opplest høgskolens begrunnelse. 

Alvik sier imidlertid at det i tilfeller med «særlig inngripende myndighetsutøvelse» også kan gjelde et objektivt ansvar, altså erstatningsplikt uavhengig av skyld. 

— Jeg mener at det er ganske sterke argumenter for det i en sak som dette. Dette ut fra et hensyn om at vedtaket har hatt store konsekvenser for vedkommende som er en privatperson. Og man kan argumentere for at det kanskje er rimeligere at det offentlige bærer det tapet, enn den private som er utsatt for inngrepet, sier eksperten på erstatningsrett. 

Den alternative juridiske innfallsvinkelen er å spørre om beslutningen var forsvarlig, sier Alvik. 

— Det kan man også nå fram med, selv om det ikke foreligger et objektivt erstatningsansvar. At en avgjørelse er feil, betyr ikke at den ikke er forsvarlig. Men det skal i utgangspunktet ganske mye til for at man skal kunne hevde at en feil lovtolkning kan sies å være forsvarlig, sier han.

Derfor ble hun frikjent 

Tones fuskesak handler om innlevering av et arbeidskrav, som hun senere skulle bearbeide til en semesteroppgave. Store deler av teksten var kopiert fra en masteroppgave, uten at det var oppgitt. 

Men Tone tenkte at dette var greit, siden studentene hadde fått beskjed om at det kun var et utkast til videre bearbeidelse.

Hun ble først utestengt for fusk. Men da Felles klagenemnd behandlet saken for andre gang 29. januar i år, mente altså flertallet at hun var «i en unnskyldelig rettsvillfarelse». Med andre ord at hun handlet i god tro, og derfor ikke skal straffes. Avgjørelsen ble tatt under dissens. 

Nemndleder: — Ikke konkret virkning 

Men hva er poenget med at Felles klagenemnd behandler 106 saker på nytt, hvis en omgjøring ikke får noen faktiske konsekvenser? Leder for Felles klagenemnd Ernst Nordtveit sier at nemnda ikke tar stilling til om studentene skal ha erstatning.

— Tenker du at omgjøring av et vedtak skal ha noen praktisk betydning?

— Det vil kunne ha det. Men spørsmål erstatning er det ikke vi som avgjør. Det er en sak for seg, sier Nordtveit, og fortsetter: 

— Reglene for erstatning er komplekse. Det kan hende at det, for enkelte studenter, ikke får noen virkning at vedtaket blir omgjort. Bortsett fra den virkningen at hun  blir frikjent, da. 

— Men spiller det noen rolle? 

—  Jeg går ut fra at det spiller en rolle for henne å være frikjent. Men i og med at utstengelsesperioden er gjennomført, og dersom kravene for erstatning ikke er oppfylt, så får det jo ikke noen konkret virkning ut over dette, sier Felles klagenemnd-lederen. 

Studentleder: — Store konsekvenser 

Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO) vil ikke kommentere denne saken spesielt, men sier: 

— På generelt grunnlag har jeg forståelse for at studenter søker erstatning når de blir utsatt for en slik byrde som det er å bli utestengt. Å bli utestengt har store økonomiske konsekvenser, og medfører også en sosial byrde. 

Hun minner om at det egentlig ikke var meningen at saker som dette skulle få en ny behandling, men at det skyldes en teknikalitet. 

— Men når det skjer, og man får et annet utfall, så skjønner jeg at studentene reagerer på det. Vi er innforstått at å behandle slike saker, er en skjønnsmessig vurdering. Men vi mener det er viktig å jobbe for en samordning av praksisen og et tydelig nasjonalt regelverk, som er lett å forstå, sier studentlederen. 

fuskesaker

Felles klagenemnd skal behandle 106 saker på nytt