fuskesaker
Felles klagenemnd skal behandle 106 saker på nytt
Den nye lederen for Felles klagenemnd Ernst Nordtveit signaliserer ingen endringer i praksis når det gjelder selvplagiat.
Tirsdag hadde Felles klagenemnd sitt første møte etter at den tidligere lederen Marianne Klausen måtte gå av fordi hun var ulovlig oppnevnt.
— Det var et greit møte. Det var diskusjon av en del generelle spørsmål, og det var et møte der medlemmene skulle bli kjent, sier den nye lederen, Ernst Nordtveit, som er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Felles klagenemnd er et nasjonalt klageorgan som blant annet behandler fuskesaker. Nemnda har fått mye kritikk for hvordan de har praktisert regelverket i saker der studenter har gjenbrukt sine egne tekster, såkalt selvplagiat.
Statsråd Sandra Borch har tidligere kunngjort at nemnda skal behandle rundt 100 saker på nytt på grunn av den ulovlige oppnevnelsen. Hun kom også med noen kriterier for hvilke saker dette gjelder, og denne anmodningen har nemnda valgt å følge.
Nordtveit opplyser nå at:
- 106 saker skal behandles på nytt.
- I tillegg har saker hopet seg opp, så i alt har Felles klagenemnd 244 saker på bordet.
- Av de 244 gjelder 9 selvplagiat og 11 skikkethet/politiattest/bortvisning. Det er også 6 innsynssaker.
- Resten er fuskesaker der plagiat eller ulovlig samarbeid er de største gruppene.
— Hvordan kommer dere til å praktisere reglene i sakene om selvplagiat?
— Vi må ta sakene når de kommer. Men det er en klar utviklet praksis for at selvplagiat er eller kan være fusk. Men det må foretas en konkret vurdering.
— Betyr det at dere kommer til å legge dere på samme linje som den tidligere nemnda?
— Ja, vi får ta den diskusjonen når den kommer. Spørsmålet om hva som er fusk, avhenger av de rammene og reglene som gjelder for den enkelte eksamen. Hvis det ikke er tillatt å bruke tidligere materiale, vil jo det være fusk å gjøre det, i hvert fall uten å opplyse om det.
— Mener du at gjenbruk eller selvplagiat skal straffes like strengt som ordinært plagiat?
— Spørsmålet er mer hvordan man skal straffe fusk. Og praksis har vært at forsettlig fusk har i utgangspunktet blitt straffet med utestengelse i to semestre, og uaktsomt og grovt uaktsomt i ett semester. Det blir nok ikke noen endring av det utgangspunktet nå.
— Tenker du at gjenbruk av besvarelser man ikke har fått uttelling for bør straffes like strengt som de man har fått uttelling for?
— Det blir en konkret vurdering. I noen tilfeller er det også slik at det bare er det en har fått uttelling for som en ikke har fått lov til å bruke, sier han.
Ikke vesentlige endringer i praksis
I den mye omtalte selvplagiatsaken ved Høgskolen i Innlandet, ble studenten utestengt for å ha gjenbrukt tekst fra en besvarelse hun hadde strøket på.
— Er det en praksis du synes er riktig?
— Det kan være det. Men det avhenger også av en konkret vurdering av hva slags fordel dette har gitt studenten.
Studenten vant nylig over staten i lagmannsretten, men dommen er ikke rettskraftig.
— Du varsler altså ikke noen vesentlige endringer når det gjelder praktiseringen av regelverket når det gjelder selvplagiat?
— Det er nok riktig. Det er jo ikke sånn at reglene blir annerledes selv om det kommer en ny leder.
I forslaget til ny universitets- og høgskolelov har imidlertid regjeringen foreslått endringer, blant annet at selvplagiat skal straffes mildere enn vanlig plagiat. Loven er ikke vedtatt av Stortinget ennå.
Kan bli flere saker
Flere har tatt til orde for at alle sakene som ble behandlet mens Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt, bør behandles på nytt.
Nordtveit sier nemnda selv avgjør hvilke saker de vil behandle på nytt. Men de har altså landet på 106 nå, i tråd med Kunnskapsdepartementets anmodning.
Dette er saker der enten nemnda ikke ville vært vedtaksfør uten Marianne Klausen, eller saker der det var dissens og Klausens stemme var avgjørende.
— Vi tenker at det uansett er viktigst å få avklart de sakene der dette har vært tilfelle. Og så må vi ta stilling til om alle sakene skal vurderes på nytt, sier Nordtveit.
— Så det kan bli flere saker?
— Jeg avviser ikke at det kan blir flere. Vi avventer i første omgang pågående rettssaker. Men jeg sier heller ikke at det er sannsynlig.
Sakene har hopet seg opp etter at Marianne Klausen gikk av i september. Sist nemnda møttes var før sommeren. Nemnda må behandle 138 saker, i tillegg til de 106 som skal vurderes på nytt.
De legger opp til en tett møteplan. Før sommeren skal de ha 16 møter, for å ta unna en stor del av sakene.
— Etter planen vil restansen være tatt unna fram til sommeren. Men det vil bygge seg opp ny restanse fordi det kommer nye saker. Så vi regner vel med at vi vil være à jour utpå høsten. Vi må også legge opp en møteplan er forsvarlig, så medlemmene kan få forberede seg skikkelig til hvert møte og at vi kan ha grundige saksnotater, sier Nordtveit.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024