1o år etter terrorangrepet

Ble ikke forsket på høyre-ekstremisme på nesten ti år.
— Fort gjort å komme bakpå

Norge hadde ikke oppdatert kunnskap og forskning på radikalisering og høyreekstremisme da terroren rammet Norge for ti år siden, mener ekstremisme­forsker, Tore Bjørgo.

Terror-angrep i Oslo sentrum 22.juli 2011, hvor regjeringsbygningen, Høyblokka (i bakgrunnen), var målet, før ungdommer på Utøya ble skutt og drept kort tid etter av den høyreekstreme terroristen. 77 mennesker mistet livet og mange ble skadd. Det hadde vært minimalt med forskning på høyreekstremisme i Norge i tiåret forut for angrepet.
Terror-angrep i Oslo sentrum 22.juli 2011, hvor regjeringsbygningen, Høyblokka (i bakgrunnen), var målet, før ungdommer på Utøya ble skutt og drept kort tid etter av den høyreekstreme terroristen. 77 mennesker mistet livet og mange ble skadd. Det hadde vært minimalt med forskning på høyreekstremisme i Norge i tiåret forut for angrepet.
Publisert

Det er ti år siden det smalt, siden det mest utenkelige skjedde, og 77 mennesker mistet livet sitt i Regjeringskvartalet og på Utøya.

I dag vet vi en hel del mer om hvordan mennesker kan bli radikalisert inn i ekstreme og voldelige verdenssyn, men i 2011 hadde det gått nesten ti år siden noen hadde forsket på høyreekstremisme i Norge.

— Vi skulle helst gjort mer i forkant av 22. juli-angrepene. Av og til utvikler verden seg raskere enn den kunnskapen man har om den, sier leder av Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Tore Bjørgo til Khrono.

Fakta

Senter for ekstremismeforskning (C-REX)

  • Senter for ekstremismeforskning et forskningssenter ved Universitetet i Oslo. Senteret forsker på høyreekstrem ideologi og høyreekstrem voldsutøvelse.
  • Tore Bjørgo leder senteret og Anders Ravik Jupskås er nestleder.
  • Formålet med senteret er å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
  • Senteret bidrar til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå, med en tverrfaglig tilnærming.
  • C-REX formidler oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme.
  • Senteret er finansiert av Norges Forskningsråd i en periode på 10 år.
  • C-REX samarbeider med ledende forskningsmiljøer i en rekke land. De har partnerskap med universitetet i St. Andrews i Skottland, Universitetet i Leiden i Nederland, Bielefeld-universitetet i Tyskland og American University i USA. De norske partnerne er UiO, Nupi, Politihøgskolen, FFI, Prio, Holocaustsenteret og OsloMet.

    Kilde: Tore Bjørgo og uio.no.

Har blitt verdensledende

Senter for ekstremismeforskning ligger under Universitetet i Oslo, og kom på plass i 2016. I utgangspunktet har senteret finansiering i 10 år. Etter 22. juli jobbet flere for at det skulle bli mer forskning på dette feltet.

Tore Bjørgo forteller at et mulig senter først kom ordentlig på banen etter at forskerkollega, Thomas Hegghammer, skrev noen kronikker i 2014.

— De ble plukket opp av Statsministerens kontor, og det ble bestemt at Norge trengte et forskningssenter, som kunne forske spesifikt på høyreekstremisme.

Vi ser at forskningen fort blir foreldet, når verden forandrer seg.

Tore Bjørgo, forsker

Og satsingen har allerede båret frukter. Senteret har blitt verdensledende på kort tid.

— Ingen andre akademiske forskningssentre på høyreekstremisme har like mye kapasitet og produksjon som oss. Langsiktig finansiering gjør det mulig å bygge opp unike forskningsdatabaser som vi kan dele med forskersamfunnet. C-REX er også et utpreget internasjonalt senter, sier Bjørgo.

C-REX bidrar med forskning både på fenomener i Norge, Europa, USA og Asia.

— Vi har for eksempel nylig hatt en stipendiat hos oss som har tatt doktorgrad på høyreekstremisme i India. Vi ser også på den transnasjonale dimensjonen av dette. Dette er ofte nasjonalistiske bevegelser, men bevegelsene går likevel på tvers av landegrenser, sier han.

— Et helt annet fenomen som rammet oss

Så hvorfor sto forskningen på høyreekstremisme stille i så mange år?

Bjørgo forteller at at det pågikk mye forskning på høyreekstremisme på 90-tallet og starten av 2000-tallet.

— Da hadde vi flere problematiske ungdomsgjenger og nynazistgrupper i en rekke lokalsamfunn. De var fremmedfiendtlige og truet og trakasserte innvandrere. Det fantes også militante nasjonalistmiljøer i Oslo-området, som blant annet Viking, Bootboys og Vigrid.

— Vi var på 90-tallet to stykker som skrev doktoravhandlinger om disse miljøene , og flere andre forsket også på det. Men disse miljøene forsvant utover på 2000-tallet, i kjølvannet av drapet på Benjamin Hermansen, og gode forebyggende intervensjoner, forteller han.

Når disse høyreekstreme ungdomsmiljøene forsvant, avtok også forskningen på høyreekstremisme.

— Så smalt det. Da var det et helt annet fenomen som rammet oss. Det var ikke et organisert ungdomsmiljø, men én enkeltaktør i begynnelsen av 30-årene. Han hadde blitt radikalisert på nettet, og hadde hentet sine ideologiske impulser fra mange ulike miljøer og bevegelser, og satt det sammen til sin egen greie, sier han.

Har flyttet seg til nettet

Denne endringen i hvordan høyreekstremisme spilles ut, ser man i de fleste vestlige land, ifølge Bjørgo.

Tore Bjørgo leder Senter for ekstremismeforskning, som blant annet forsker på effektene av 22. juli.
Tore Bjørgo leder Senter for ekstremismeforskning, som blant annet forsker på effektene av 22. juli.

— De organiserte og voldelige ungdomsmiljøene på gateplan har i stor grad blitt erstattet av enkeltaktører, og internett og sosiale medier er en ny hovedarena for både radikalisering og aktivisme. Dette hadde vi ikke oppdatert kunnskap og forskning på da terrorangrepet skjedde, sier han.

— Før var disse personene synlige, der de gikk rundt på gata i sine bomber jackets. Nå gjemmer de seg bak et nick på nettet. Det gjør det vanskeligere å fange dem opp, og finne ut hvem de er. Noen få av disse er livsfarlige — av typen Breivik og Manshaus. Det er veldig viktig å oppdage dem tidlig, sier han.

Interessen har økt

— Hva har dere lært på disse årene med intensiv forskning?

— Vi har gjort mye arbeid rundt 22. juli, og sett på hva angrepet gjorde med Norge, både på individnivå og på samfunnsnivå. Vi har også sett på hvordan dette påvirket hvordan man tenker om terrortrusler, også i andre land. Vi ser at det har ført til et økt fokus på høyreekstremisme og enkeltaktører, sier han.

Etter 22. juli har forskningen på dette fenomenet økt kraftig over hele verden, og både sikkerhetstjenesten og politiet har fattet større interesse.

— Hvor viktig er det å ha oppdatert forskning på dette feltet?

— Det gjelder å ha fingeren på pulsen, og følge med på hvordan ting utvikler seg. Vi følger ikke med på enkeltpersoner, men på miljøer. Hvor går de? Hva er konsekvensene for samfunnets reaksjoner?

Bjørgo sier at de ser noen dilemmaer knyttet til i hvilken grad disse høyreekstreme miljøene skal undertrykkes og nektes en scene.

— Vi har forskere som arbeider spesielt med dette nå. Hva er forholdet mellom represjon, representasjon og vold? Vi vet at represjon — undertrykking kan redusere vold, men det kan også øke vold. Det er mye som tyder på at representasjon gjennom demokratiske organer fører til mindre vold i noen land, men ikke alle. En av våre forskere prøver å finne ut av disse sammenhengene, sier han.

Meningsfullt arbeid

— Hvordan er det å forske på noe som er så alvorlig og forferdelig, men også så viktig?

— Det er først og fremst veldig meningsfullt. Det er spennende å forske på noe som har så stor betydning for samfunnet, sier han.

Bjørgo forteller at det har vært en enorm etterspørsel etter deres kunnskap og kompetanse — fra media, sivilsamfunn, praktikere, politikere og offentlige instanser.

— Vi jobber også med trusler mot politikere og trusler mot demokratiet. I en ny satsning ser vi på anti government extremism, som stormingen av kongressen i USA, Qanon og andre konspirasjonsteorier, og angrep på politikere. Dette er temaer som direkte har å gjøre med demokrati og samfunnet rundt oss. Vi er med å gi relevant kunnskap om dette, og det er veldig viktig og meningsfullt, sier han.

Viktig med kontinuerlig forskning

— Hvordan mener du akademia kan trekke lærdommen av det som skjedde?

— Det er i alle fall klart at akademia har mye å bidra med i kunnskapsutvikling i kjølvannet av 22. juli. Det gikk nesten ti år der det ikke ble forsket noe særlig på høyreekstremisme i Norge. Da er det fort gjort å komme bakpå, ettersom dette feltet er i stadig bevegelse, sier han.

— Er ikke dette noe det egentlig bør forskes på kontinuerlig da, og ikke bare i ti år?

— Jo, det er helt avgjørende. Vi ser at forskningen fort blir foreldet, når verden forandrer seg. Vi kommer helt klart til å jobbe for videreføring av senteret i en form, men vi er avhengig av ekstern finansiering. Vi får snakke med Universitetet i Oslo og eventuelt andre, om hvilken form det vil bli. Ikke minst er det viktig at politiske myndigheter ønsker en videreføring, sier han.

Han understreker at senteret ikke har noen naturlig forankring i én bestemt fagdisiplin eller institutt.

— C-REX er utpreget tverrfaglig, med sju-åtte vitenskapelige disipliner representert, så vi vil fort spres for alle vinder hvis senteret ikke får videreføring. Dette er noe vil vil jobbe med framover, sier han.

Powered by Labrador CMS