Robert Williams Kvalvaag og Jan Sverre Knudsen (tv), har bidratt i bok om 22.juli og musikken. her er de 30-40 meter unna der bomben smalt utenfor regjeringskvartalet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Robert Williams Kvalvaag og Jan Sverre Knudsen (tv), har bidratt i bok om 22.juli og musikken. her er de 30-40 meter unna der bomben smalt utenfor regjeringskvartalet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Musikken som hjalp oss gjennom det utenkelige

Både i traumebehandling og i sorgen etter 22. juli bidro musikken til å samle et lite land rundt kjærligheten til dem som gikk tapt.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er fra 2014)

I en antologi utgitt 10. september beskriver ni forskere fra ulike forskningsmiljøer for musikk og litteratur forskjellige aspekter ved musikk før, under og etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Boken er utgitt av Norges musikkhøgskole, og tre av bidragene er skrevet av forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Dette er en hyllest til musikk som noe mer enn toner og tekster, forteller Jan Sverre Knudsen (bildet under), professor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og redaktør og medforfatter.

— Vi har fått bidrag fra en rekke ulike fagmiljøer som er opptatt av musikkens betydning, og vi fant at musikk har hatt en svært viktig rolle etter 22. juli, sier han.

Springsteens The Rising hadde en direkte overføringsverdi, og flere av de overlevende hadde gjenkjent dette.

Robert Williams Kvalvaag

— Boken er en slags fortelling om Norge og hvordan musikken påvirket vår følelse av fellesskap, samhold og sorg, og hvordan musikken hjalp oss med å bearbeide og sørge, forteller Knudsen, og legger til:

— Musikken minnet oss på hvilken nasjon vi ønsker å være, uten å bygge noen tradisjonell nasjonalisme. Kanskje som en følge av hvordan terroren var motivert.

Til ungdommen

Før 22. juli 2011 hadde Nordahl Griegs Til Ungdommen en lang historie i arbeiderbevegelsen og fredsbevegelsen. Etter terrorangrepet fikk imidlertid sangen en helt annen rolle. Den ble sunget av en rekke artister og ble en allmenn allsang. Som Øyvind Varkøy skriver i boken:

«Et nasjonalt fellesskap opplevde seg “kringsatt av fiender”, og ville derfor gjerne gå inn i sin tid og vie seg til strid for “troen på livet” og “menneskets verd”. Det er relativt åpenbart hva som etter 22. juli lå i det å synge ut kampen mot “døden (som) skal tape!” »(…)

Her kan du se Sissel Kyrkjebø’s versjon av «Til ungdommen» framført på minnekonsert august 2011.

Trodde det var lynnedslag

Khrono møter Jan Sverre Knudsen og Robert Williams Kvalvaag i Grubbegata, utenfor store midlertidige porter, 30 meter unna der terrorist Breivik parkerte bombebilen. Vinduene på bygningene rundt er fremdeles dekket med kryssfinér. Som den 22. juli 2011 regner det tungt.

HiOA-forsker Robert Williams Kvalvaag satt på Deichmanske hovedbibliotek et par hundre meter unna og jobbet med musikk da bomben gikk av.

— Jeg trodde at lynet hadde slått ned, men da jeg kom ut skjønte jeg at det var noe annet og grusomt som hadde skjedd, forteller Kvalvaag (bildet under).

Mer universelle temaer for popen

Forskerne mener at popmusikken de siste tiårene har fått en evne til å ta opp mer forenende og universelle temaer.

— Boken fremhever musikkens funksjoner, utover det estetiske. Ved hjelp av musikk kan vi bearbeide traumer, hjelpe i sorgen, forme nasjoner, diskutere og fremme filosofier og religion, forteller Knudsen engasjert.

Kvalvaag kjørte sammen med sin bror til Molde dagen etter tragedien. Han forteller om hvordan radiostasjonene var helt bevisste på hvilken musikk de spilte:

— De innledet gjerne med hvilken betydning den neste låten skulle ha. Noen skulle trøste, noen skulle minne oss på det flerkulturelle. Springsteen ble faktisk spilt mye. Det var ingen klassisk sørgemusikk som man gjerne ville hørt for tredve-førti år siden.

Mitt lille land

Da Ole Paus først ga ut «Mitt Lille Land» var den bestilt av Ja til EU-bevegelsen i forbindelse med folkeavstemningen i 1994.

— Platen den kom på inneholdt i tillegg noen ironiske låter. Da det etter 22. juli ble bragt opp en ironisk side ved sangen fant Ole Paus dette trist. Han sa at det eneste som var viktig med låten nå var at folk fant en form for trøst i den, sier Knudsen.

Mitt lille land ble i et leserbrev i Dagsavisen lansert som ny nasjonalsang i 2013.

Se NRK-opptak fra konsert på Rådhusplassen og rosetoget der Maria Solheim fremfører sin versjon av «Mitt lille land».

The Boss som menneske

Robert Williams Kvalvaag har skrevet om Bruce Springsteen og albumet The Rising, Springsteens respons på 11. september-angrepene i 2001. Kvalvaags intervjuer med overlevende etter Utøya viste at flere hadde brukt nettopp dette albumet som trøst i tiden etter.

— Springsteen klarer med denne platen og treffe noe universelt med hvordan mennesker opplever og takler slike hendelser. The Rising hadde en direkte overføringsverdi og flere av de overlevende hadde gjenkjent dette.

21. august 2011 spilte Bruce Springsteen på den nasjonale minneseremonien. Kvalvaag forteller hvor spesielt det var:

— Springsteen var smånervøs og gitarspillet var surt. Det var ikke The Boss som sto på scenen den dagen, han var en helt vanlig person, en av oss.

Ikke bare positivt

Anders Behring Breivik så også verdien av musikk som et verktøy og musikkens funksjon ble belyst i rettssaken.

— Han brukte musikk til å forberede seg på martyrdøden. iPoden han hadde med på Utøya var fylt med musikk som skulle overdøve frykten han trodde han ville føle, men i sine beretninger i rettsaken forteller han at han ikke trengte den, sier Knudsen.

I manifestet Breivik publiserte har hans forhold til forskjellige musikksjangre en framtredende rolle og han skriver gjentatte ganger om musikk. Gjennom en avsmak for hard-rock forsøker Breivik blant annet å uttrykke avstand til nynazisme. Benjamin Teitelbaum avslører imidlertid i Musikk etter 22. juli at terroristens forsøk feiler.

Laget etter 22. juli

Både Mitt lille land og Til ungdommen er musikk som er skapt før 22. juli og i andre sammenhenger.

Karpe Diems Påfugl er eksempel på en sang som ble laget på grunn av 22. juli terroren.

Her kan du se deres framføring på minnekonsert 22. juli 2012.