Norsk forskning på høyre­ekstremisme sto i fare etter 22. juli. Så gikk forskeren hardt ut

Både tidlig og sent på året i 2014 gikk den anerkjente terrorismeforskeren Thomas Hegghammer hardt ut og advarte om at det lille norske forskningsmiljøet på høyreekstremisme var i ferd med å dø ut.

Til tross for at «alle» mente vi trengte mer kunnskap om høyreekstrem terror etter terrorangrepet 22. juli 2011, uteble pengene.

Den gang som nå, forklarer Hegghammer hvordan hans arbeidsgiver, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hentet midler fra sin egen grunnbevilgning for å sette i sving to stipendiater for å forske på temaet høsten 2011.

Mener man overså høyreekstremismen

Flere kritiserer nå mangler og avsporinger i debatten etter 22. juli. «Debatten etter 22. juli har handlet mye om minnesmerker, objektsikring og beredskap», skriver Unge Venstre-leder Sondre Hansmark i en lengre unnskyldning til AUF. Han følger opp:

«I årene etter 22. juli har vi manglet et oppgjør mot høyreekstremismen.»

«... da Eskil Pedersen og AUF ville ha et oppgjør med konspirasjonsteorier, var det visst et angrep på ytringsfriheten», skriver politisk redaktør i Nidaros, Snorre Valen, som er aktuell med boka «Utøyakortet», som tar et oppgjør med 22. juli-debatten.

I et intervju med VG, følger Valen opp og kritiserer hvordan de fleste var mer opptatt av å forsvare ytringsfriheten til aktører som Document og Resett.

— Hadde vi brukt bare halvparten av den samme tankekraften på å analysere hva disse aktørene sier, skriver og mener, og hvor mange de når ut til, så hadde det vært et stort fremskritt, sier Valen til VG.

Avpeilet seg i tildelingen av forskningsmidler?

Man kan spørre seg om tendensene i debatten som fulgte terrorangrepet 22. juli 2011 som Valen og Hansmark kritiserer, også ble avspeilet i prioriteringene om hvor forskningskronene skulle gå.

Ja, det ble bevilget penger til forskning på konsekvensene av og beredskap mot terrorangrepet, men ikke på høyreekstreme bevegelser, tankemønstre og atferd.

Hegghammer forteller at han banket på mange dører og sendte flere forskningssøknader for å få ekstern finansiering slik at de to forskerne kunne fortsette arbeidet.

— Jeg klarte ikke å skaffe penger til dem i hele perioden fra 2012 til 2015, sier Hegghammer.

85,3 millioner kroner

Basert på informasjon Khrono har fått fra Forskningsrådet, så kan det tyde på at Hegghammer hadde rett, i alle fall hva gjelder finansiering fra Forskningsrådet.

Ikke før i 2019 fikk et prosjekt relatert til 22. juli-angrepet bevilget penger for å forske på høyreekstremisme og høyreradikalisme på nett. Og det er også det eneste.

Bare ti prosjekter har fått støtte og de andre prosjektene som har fått støtte siden terrorangrepet, dreier seg blant annet om helseplagene til de overlevende, de sivilrettslige prosessene i kjølvannet, medienes fremstilling av terrorisme og hvordan terror påvirker tilliten i samfunnet.

Det var først i 2013 at et 22. juli-relatert forskningsprosjekt fikk finansiering. Med filosof Henrik Syse i spissen, skulle det se på samfunnsverdiene som ble mobilisert i kjølvannet av 22. juli.

Totalt har Forskningsrådet bevilget 85,3 millioner kroner til forskningsprosjekter relatert til 22. juli. Den summen har de funnet ved å søke opp «22. juli» og «Utøya» i skissene til prosjektene som har fått støtte.

Hvor mange søknader som har blitt sendt inn, har ikke Forskingsrådet oversikt over.

Mener mindre grunnbevilgning får konsekvenser

I 2014 mente Hegghammer at det at det aldri kom penger til å forske på høgreekstremisme etter terrorangrepet, skyldtes strukturen i finansieringssytemet. Det mener han også i dag.

Mer og mer av forskningskronene konkurranseutsettes, med Forskningsrådet i spissen i Norge, mens grunnbevilgningene til spesielt forskningsinstituttene har gått betraktelig ned de senere årene.

forskningsrådet

Ny rapport om finansiering av instituttsektoren

Det er uheldig på flere måter, men kanskje spesielt for forskning på dagsaktuelle temaer i en norsk kontekst, ifølge Hegghammer.

— Mange tenker kanskje på konkurranseutsetting som noe dynamisk og moderne, men det gir i praksis et mye tregere system, fordi det involverer så mange byråkratiske prosesser. Å få på plass en ny tematisk satsing i Forskningsrådet kan ta lang tid. Har du en relativt akutt samfunnsutfordring, så får du kanskje ikke forskning på temaet før mange år etterpå, sier Hegghammer, men understreker at han ikke er imot all konkurranseutsetting, men at en noe endret fordelingsnøkkel hadde vært ideelt.

— Forskere kan hive seg rundt

Hadde det ikke vært for at FFI hadde en relativt god grunnbevilgning i 2011, så hadde ikke de to forskerne Jacob Aasland Ravndal og Johannes Due Enstad kunnet starte å samle inn data på høyreekstremisme den høsten, ifølge Hegghammer.

Og de var omtrent de to eneste som drev med fulltidsforskning på høyreekstreme terrorgrupper i de første årene etter 22. juli, sier sjefsforskeren.

— Fram til midten av 2000-tallet hadde sikkerhetspolitiske prosjekter på FFI rundt 80 prosent basisfinansiering. Nå er den på rundt 20 prosent og vi må hente resten selv. Jo større del av det totale forskningsbudsjettet som bindes opp i anbudsmodellen, jo mindre fleksibilitet har man til å hive seg rundt og ta tak i aktuelle ting. Har man større grunnbevilgninger, så kan forskere reagere nærmest på dagen, sier Hegghammer og legger til:

— Den lille satsingen FFI gjorde den gangen var viktig, Ravndal og Enstad jobber fremdeles med høyreekstremisme i dag og det er det ikke sikkert de hadde gjort om det ikke var for disse midlene vi hentet fra grunnbevilgningen.

Skriverier i 2014, nytt senter i 2016

I slutten av 2014 kunne Hegghammer konstatere at en handlingsplan og et statsbudsjett senere, så var enda ingenting skjedd i forbindelse med finansieringen av forskning på høgreekstremisme.

Om det var hans advarsler i media den gangen som gjorde det eller ikke, kan han ikke si.

Men i statsbudsjettet i 2015 hentet i alle fall regjeringen frem 10 millioner, med lovnader om 10 årlige millioner de følgende ti årene, for å finansiere et forskningssenter på høyreekstremisme.

Forskningsrådet administrerer dette og de opererer dermed med totalsummen 185,3 millioner kroner bevilget til 22. juli-relatert forskning siden terrorangrepet.

les også

Tre har søkt om senter for høyreekstremisme

C-REX - Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo så dagens lys i 2016 som et resultat av dette. Ravndal og Enstad ble den gang med til senteret.

— Det var en kombinasjon av omstendigheter som kanskje gjorde det mulig den gangen. Jeg tror ikke man ved neste akutte hendelse kan skrive noen kronikker og skape oppstyr, og så skjer det slike ting. 22. juli var en kolossalt stor hendelse, pluss at man hadde en blå regjering som kanskje var politisk sårbar for å bli oppfattet som om at de ikke tok høyreekstremisme på alvor, sier Hegghammer og legger til:

— Nå er vi tilbake der vi var. Man kan jo lure på hvordan ting blir ved neste akutte situasjon.

— Men da koronapandemien rammet landet, så man jo at Forskingsrådet snudde seg rundt og bevilget penger til forskning på og om konsekvensene av viruset?

— Ja, men det er annerledes, det har vært en slags krigstilstand, hvor det står om liv og død, sier Hegghammer, men håper man kanskje kan ha lært noe av det.

Flere departementer beholder forskningskroner

Om det har noe med erfaringene rundt situasjonen med finansieringen av forskningen på høyreekstremisme å gjøre, er usikkert.

Men Hegghammer beskriver at det på samfunnsforskningsfeltet lenge pågikk en drakamp mellom departementene og Forskningsrådet om forvaltning av forskningsmidlene.

— Departementene ville gjerne ha midler til å dekke egne informasjonsbehov, mens Forskningsrådet ønsket å samle pengene hos seg for å kunne kvalitetssikre. Med noen unntak kom Forskningsrådet seirende ut av denne kampen, sier Hegghammer.

— Men departementene som gir penger til Forskningsrådet kan jo øremerke midlene til en viss type forskning?

— Ja, men det er en øremerking med visse begrensninger. Fagfellesystemet gjør at det i praksis er utenlandske universitetsansatte som avgjør hvilke søknader som vinner frem, og de fokuserer ofte på det rent akademiske. Jeg har selv sett flere prosjekter med stor aktualitet og relevans for Norge bli «stemt ut» på bakgrunn av mer eller mindre esoteriske teoretiske innvendinger. Så det er noen dilemmaer her, sier Hegghammer.