Pst

Eks-kollega om spionsiktet: «Jeg kan ikke se ham for meg i en rolle som bevisst spion»

Tidligere dekan ved OsloMet, Egil Trømborg, er tidligere kollega med den spionsiktede og fengslede 50-åringen.

— Jeg forstår ikke dette, sier Egil Trømborg om den alvorlige siktelsen mot sin tidligere kollega..
— Jeg forstår ikke dette, sier Egil Trømborg om den alvorlige siktelsen mot sin tidligere kollega..
Publisert

— Norske forsknings- og undervisningsinstitusjoner må være seg bevisst hvilke verdier de sitter på av teknologi og kunnskap. I mange tilfeller kan dette gjøre dem til attraktive mål for utenlandsk etteretning, sier seniorrådgiver Annett Aamodt i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

I lys av mandagens pågripelse av den DNV GL-ansatte som er siktet for å ha levert informasjon som kan skade landets interesser, er trusselen i forhold til spionasje mot norske forsknings- og teknologimiljøer igjen aktualisert.

Trusselen er reell

I forhold til PSTs trusselvurdering for 2020 er saken med den pågrepne DNVGL-ansatte som tatt ut av boken.

«Mange forskningsmiljøer samarbeider tett med aktører i næringslivet. Forskning og utvikling har en sentral rolle i staters strategiske ambisjoner. Enkelte lands myndigheter går langt for å realisere sine mål for teknologiutviklingen, for eksempel ved at de lar egne etterretningstjenester stjele viktig informasjon og teknologi,» heter det i den sist utgitte trusselvurderingen fra PST.

— Vi har saker fra akademia som viser at denne trusselen er reell. Det handler om nasjoner som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og vi har i våre åpne vurderinger pekt på Russland, Kina og Iran som spesielt aktive, sier Annett Aamodt.

Hun understreker at dette ikke betyr at enhver akademiker fra disse landene er spion.

— Men akademia her til lands må være klar over hvilke verdier de sitter på av kunnskap og teknologi, og hva den i ytterste konsekvens kan brukes til. Så må de sørge for å beskytte disse verdiene, sier Annett Aamodt.

Ikke bevisst spion

Den pågrepne og siktede, Harsharn Singh Tathgar (50), har vært ansatt i DNV GL siden 2012. Han har i over to år ledet et DNV GL-prosjekt for å ta i bruk nye høyteknologiske 3D-printere i olje- og gassbransjen.

Før dette jobbet han i Umoe Solar i drøyt fire år. Han har også vært ansatt i Sintef som forsker og prosjektleder fra 2005 til 2007. Han har doktorgraden sin fra NTNU, og har ifølge Google Scholar vært medforfatter på flere publikasjoner.

Forskeren og ingeniøren har etter pågripelsen ikke erkjent straffskyld, men har innrømmet å ha mottatt penger for informasjon som han skal ha overlevert til en russisk etterretningsoffiser.

Mannen har ifølge en pressemelding fra DNV GL tirsdag kveld, ikke hatt sikkerhetsklarering og har derfor ikke jobbet med prosjekter for forsvarsindustrien, Forsvaret, eller andre etater og kunder som krever sikkerhetsklarering.

Tidligere kollega: Jeg forstår ikke dette

Tidligere dekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet, Egil Trømborg, har kjent den spionsiktede i en årrekke. De delte kontor et par år da Tathgar var forskningsdirektør og Trømborg var teknologidirektør i Umoe Solar for rundt ti år siden.

De to jobbet før dette sammen i Sintef, og spiste middag sammen senest for et par måneder siden.

— Han er en hyggelig person, skikkelig på alle måter, slik jeg kjenner ham, sier Egil Trømborg som er spent på utfallet av saken.

— Jeg kan ikke se ham for meg i en rolle som bevisst spion, da må han ha gjort noe han ikke har forstått rekkevidden av. Jeg vet jo ingenting om saken, men jeg kan ikke se at det han jobber med nå har noe å gjøre med nasjonale interesser, uttaler Trømborg.

Han beskriver den gamle kollegaen som «skikkelig og ordentlig».

— Som jeg kjenner han er det ikke en mann som skulle ha problemer med penger eller med overlegg skulle gjøre noe ulovlig. Dan er en dyktig fagmann, som bidrar til gode løsninger og produkter. Jeg forstår ikke dette, sier den tidligere kollegaen.

Han setter sin lit til at etterforskningen får vise hva det er snakk om. Egil Trømborg har selv tidligere hatt sikkerhetsklarering og har venner som har det i dag. DNV har fortalt at Tathgar ikke har hatt det.

Egil Trømborg, gikk av som dekan ved OsloMet i 2019. Han er tidligere kollega med den spionsiktede som nå jobber i DNV GL (tidligere Veritas)
Egil Trømborg, gikk av som dekan ved OsloMet i 2019. Han er tidligere kollega med den spionsiktede som nå jobber i DNV GL (tidligere Veritas)

— Så vidt jeg vet har ikke han tilgang på noe slikt, sier Trømborg og gjentar at han ikke skjønner hva dette skulle være snakk om. Han understreker samtidig at de ikke har jobbet sammen på ti år.

Fakta

Derfor identifiserer Khrono den siktede

  • Pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, ber medier være varsomme med identifisering i straffesaker, og særlig på et tidlig stadium i etterforskningen, samt der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.
  • Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.
  • Vær varsom-plakaten viser til at det kan være berettiget å identifisere dersom den omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, og dersom handlingene er gjentatt over tid.
  • Videre pekes det også på at det er berettiget med identifisering for å hindre at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
  • I våre vurderinger som nisjeavis for kunnskapssektoren, har vi lagt hovedvekt på hensynet i å hindre at uskyldige med tilsvarende bakgrunn som den siktede, skal bli utsatt for mistanke. I tillegg har vi kommet til at den siktedes identitet har klar relevans for forholdene som omtales, som følge av siktedes brede kontakt inn i ulike forsknings- og innovasjonsmiljøer.
  • Alvorlighetsgraden i siktelsen (i ytterste konsekvens 15 års strafferamme) er også vektlagt. I tillegg - selv om siktede ikke erkjenner straffskyld - så skal han ifølge fengslingsprotokoll ha erkjent å ha mottatt penger for salg av informasjon. Dette er også vektlagt.
  • Tove Lie, redaktør i Khrono

Også Øystein Øyehaug er tidligere kollega av den siktede og sier til VG at han kjenner sin tidligere kollega som forsiktig og beskjeden, og at siktelsen er «uvirkelig» og ikke rimer med personen slik han kjente ham.

Større bevissthet

I PSTs trusselvurdering er de spesielt opptatt av våpensektoren.

«Norsk næringsliv og norske forskere forvalter kunnskap, kompetanse, personell og utstyr som andre stater vil utnytte i utviklingen av egne våpenprogrammer » heter det i trusselvurderingen.

Annett Aamodt forklarer at de har tettere kontakt enn tidligere med forskningsinstitusjonene med bakgrunn i disse truslene.

— Vi opplever at det er en stadig større bevissthet rundt disse spørsmålene i forkningsmiljøer og akademia. Man kan også si at det dessverre kan ha en positiv effekt når denne typen saker dukker opp i media. Bevisstheten rundt trusselspørsmålene øker, sier Aamodt.

— Hvordan jobber dere i forhold til forskningsinstitusjonene med denne typen trusler?

— Jeg kan ikke gå i detalj på dette. Men det er klart at medarbeidere som er i disse miljøene må forstå at det er et svært langsiktig perspektiv på etterretningsoppdragene. Og at det gjerne starter med helt tilforlatelig, hverdagslig kontakt, men har en helt bevisst hensikt, sier Annett Aamodt.

Sintef jobber med risikovurdering

I Sintef hadde de ingen indikasjoner på at Harsharn Singh Tathgar utnyttet sin stilling da han jobbet for dem i 2005-2007.

PST har heller ikke per dags dato, og såpass tidlig i etterforskningen, noen informasjon som tyder på at aktiviteten han har blitt siktet for går lenger enn et par år tilbake i tid.

— Han jobbet på materialområdet med vekt på silisium og solceller. Dette er nesten 15 år siden nå og vi har ingen indikasjoner på at det var noen uregelmessigheter i den korte perioden han var i Sintef , sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Wego Fleischer i Sintef.

Visekonsernsjef Reidar Bye i Sintef bekrefter at de basert på PSTs trusselvurdering, ser på seg selv som et mål for etterretnings- og spionasjevirksomhet.

— Vi bruker trusselvurderingene fra PST, og jobber systematisk med å redusere denne typen trusler, på samme måte som vi jobber med HMS, sier Bye.

Han er en hyggelig person, skikkelig på alle måter, slik jeg kjenner ham.

Egil Trømborg,

Han forklarer at de har etablert strenge prosedyrer for å sikre informasjon, laboratorier og lokaler ellers mot etterretningstrusselen. Denne trusselen inngår også som en del av vurderingen ved ansettelser i Sintef.

— Vi har prosedyrer for hvordan rekruttering og risikovurdering skal håndteres ved ansettelser og i hele perioden personer er ansatt hos oss. Sintef risikovurderer også besøk utenfra og egne medarbeideres reiser. Det er en spesiell oppmerksomhet rundt de landene som PST nevner i sin trusselvurdering, sier Bye.

Fire uker i varetekt

Ifølge fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett mandag skal mannen ha mottatt «ikke ubetydelige kontantbeløp» for informasjonen han har delt. I avhør har den siktede erkjent å ha mottatt penger for å gi fra seg informasjon, men nekter straffskyld etter siktelsen, og mener at han ikke har skadet norske interesser.

Virksomheten han er siktet for skal ifølge politiadvokat ha pågått en stund.

— Vi har opplysninger som tilsier at den går noe tilbake i tid, sa Nygaard til Khrono mandag.

— Er det snakk om flere år?

— Vi snakker om et par år tilbake i tid.

Siktelsen gjelder brudd på paragrafene 123 og 124 i straffeloven, om «avsløring av statshemmeligheter» og «grov avsløring av statshemmeligheter». Straffenivået er på henholdsvis «bot eller fengsel inntil tre år» og «fengsel inntil 15 år».

Allerede mandag sa siktedes forsvarer Marianne Darre-Næss til Aftenposten at rettens formuleringer kan gi et feil inntrykk av forklaringen hennes klient har gitt, uten at hun ville gå nærmere inn på dette. Men at han er villig til å forklare seg for politiet i videre avhør.

(Se faktaboks i saken om hvorfor Khrono har valgt å identifisere den siktede. Red.mrk)

Powered by Labrador CMS