Her jobbet de to iranske forskerne. Foto: Synnøve Aune/NTNU
Her jobbet de to iranske forskerne. Foto: Synnøve Aune/NTNU

Forskere ble siktet av PST. NTNU-ledelsen skjerper reglene og tror på mer årvåkenhet framover.

Siktelse. Hver fjerde stipendiat ved NTNU kommer fra Iran eller Kina. Universitetet skjerper rutinene etter at to iranere ble siktet av PST mandag, men mener det ikke er gjort feil i vurderingen av de to ansatte.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag ble det kjent at to iranske forskere ved NTNU er siktet av PST. De er siktet for datainnbrudd, og PST fikk melding om de to etter at de ble mistenkt for forskning utenfor regelverket.

Helt konkret handler det om brudd på eksportkontrollovgivningen som handler om at det er forbudt å eksportere visse strategiske varer, tjenester og teknologi uten tillatelse.

Til NRK opplyste NTNU i går om at de har iverksatt strakstiltak. Overfor Khrono utdyper prorektor Bjarne Foss:

— Generelt handler det om å skjerpe inn sikkerheten i teknologimiljøene. Vi har et velprøvd system, men det er nok riktig å si at systemet primært regulerer tilgangen til pågående forskning opp mot HMS-krav og kostbart laboratorieutstyr. Nå reviderer og forbedrer vi adgangskontrollen, og vi har gjennomgått for eksempel rekvirentrollen, hvem som har autorisasjon til å gi godkjenning for ulike ansatte, forteller Foss.

— Har man vurdert om det har blitt gjort feil i godkjenningen av disse to ansatte?

— Det har man, og det ligger ikke på dét. Det som er mistanken, som PST undersøker, er knyttet opp mot at man ikke har fulgt det reglementet man har forpliktet seg til som ansatt, sier Foss.

Bjarne Foss, prorektor ved NTNU. Foto: Torkjell Trædal
Bjarne Foss, prorektor ved NTNU. Foto: Torkjell Trædal

Iranske forskere holdes utenfor visse fag

Foss sier de i fjor skjerpet reglene, etter at de fattet mistanke om de to iranske forskerne.

— Det vi gjorde i fjor, var å endre personalreglementet for vitenskapelige stillinger. Blant annet sier vi at hvis noe kan komme i konflikt med eksportkontrollovgivningen, så vurderer vi ikke kandidatene videre. Det er blant annet snakk om lovverk som forteller om hvilke fagfelt man kan samarbeide med ulike land om, sier Foss.

Han sier at universitetet samtidig ser at de har behov for å få bedre oversikt over de forskningsområdene de har som reguleres av eksportkontrollen, og har igangsatt prosesser for dette.

— Av mer langsiktige tiltak, jobber vi med å se på hele balansen mellom det åpne universitetet man ønsker å være, og behovet vi har for å verne om visse områder.

— Hva har man tradisjonelt gjort av sikkerhets- og bakgrunnssjekk, før man gir stipendiater og forskere som kommer fra land som Iran og Kina tilgang?

— Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som innvilger arbeids- og oppholdstillatelse, og som har mandat til å gjøre nødvendig bakgrunnssjekk. Dette gjelder for alle land, og man må videre skille mellom de to nasjonene. Det er visse fagområder som faller inn under sanksjoner gitt i Iran-forskriften. Det er ikke det tilsvarende med Kina. Men ellers er det jo visse typer samarbeid med eksterne som krever sikkerhetsklarering på et annet nivå. Vi har for eksempel et samarbeid med cyberforsvaret, og da er det snakk om sikkerhetsklarering som myndighetene som informasjonseier står for, og ikke NTNU, svarer prorektoren.

Mange utenlandske stipendiater

Ved NTNU er hver tiende én av ti stipendiater iranske. Enda flere er kinesiske. Stipendiatene fra Iran og Kina utgjør én fjerdedel av alle stipendiater ved NTNU.

— Når én av fire stipendiater kommer fra Iran eller Kina, utgjør de en viktig rekrutteringsbase for NTNU. Er det problematisk å ha en rekrutteringsbase som er såpass basert på land som Kina og Iran?

— Vi forholder oss til gjeldende norsk sikkerhetspolitikk og samarbeider med relevante norske myndigheter ved behov. Av de søkerne vi får innenfor rammene av den, velger vi de beste. Når det gjelder Kina, så er det ikke et spørsmål om vi skal samarbeide eller ikke, men hvordan vi samarbeider. Kina er en viktig forskningsnasjon. Ellers vil vi nok se mer årvåkenhet for slike problemstillinger i tiden fremover, uavhengig av land. Nå handlet det om Iran, men det kan like gjerne gjelde ansatte fra Norge, dersom en mulig straffbar handling har funnet sted.