Universitetet i Oslo
Ber universitetet vurdere å stoppe innkjøp fra Israel
Ledelsen ved Universitetet i Oslo er imot en akademisk boikott av Israel, og et flertall i styret var enig. Men universitetet bør likevel gjøre mer, mener flere styremedlemmer.
Den pågående krigen mellom Israel og Hamas har skapt sterke reaksjoner verden rundt, og mange har tatt til orde for at norske universiteter og høgskoler bør markere seg sterkere i saken.
Før helgen demonstrerte flere hundre studenter mot universitetenes samarbeid med israelske utdanningsinstitusjoner.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) var akademisk boikott tema på tirsdagens styremøte. Et flertall av styremedlemmene som uttalte seg mente at akademisk boikott er et lite egnet virkemiddel. Likevel skulle flere gjerne sett at universitetet gjorde mer.
Derfor ba representantene for de fast vitenskapelige ansatte, Finn-Eirik Johansen og Ingrid Lossius Falkum, om å få ta opp en sak på slutten av møtet.
— Den siste tiden har vi som er interne representanter og studenter opplevd stort trykk for at UiO skal ta et tydelig standpunkt i konflikten. Vi ønsker en diskusjon om hvilke konkrete virkemidler UiO har, og se om det er økonomiske virkemidler vi kan bruke i den ekstraordinære situasjonen som er, sa Falkum.
Vil fryse HP-innkjøp
Johansen fulgte opp:
— Universitetet er en kunnskapsorganisasjon, og vi er også en stor organisasjon, som handler inn mye. Kunne vi gått gjennom våre innkjøpsavtaler og vurdere om vi skal suspendere de vi mener støtter oppom krigføringen? Vi har ikke kunnskapsgrunnlag for dette, og vi kan ikke realitetsbehandle saken i dag, men vi ønsker å skaffe et slikt grunnlag og komme tilbake til saken.
Falkum viste til at UiO har kjøpt IT-utstyr av Hewlett-Packard (HP) i mange år. Selskapet har blitt beskyldt for å være en leverandør av teknologi til det israelske militæret, men HP har selv benektet påstandene.
— Dette er en type avtale som UiO kunne sett på og vurdere å fryse, sa Falkum.
Representant for de teknisk-administrative ansatte, Marianne Midthus Østby, ga sin støtte til utspillet.
— Dette bør vi utforske videre. Å bruke innkjøpsmakten vår og se om det er mulig å bruke det som et virkemiddel i denne konkrete situasjonen. Man kan si at UiO er en dråpe i havet, men det vil sende et viktig signal, og jeg tenker at UiO er modige nok til å gå foran og være en inspirasjon, sa Østby.
Uenige
To av de eksterne styremedlemmene, Kristin Clemet og Maria Strömme, var ikke enig. Clemet var motstander av at universitetet skal ta stilling i konflikter som den mellom Israel-Palestina.
— Alle ansatte og studenter kan mene akkurat det de vil om konflikten. Jeg er motstander av akademisk boikott, og at institusjonen skal ta stillingen i denne konflikten, som vi vet det er stor uenighet om. Det vil være vanskelig å se konsekvensen av det, og det vil være prinsipielt galt, sa Clemet.
Hun argumenterte for at vitenskap og forskning er aktiviteter som går på tvers av land, som skal være ikke-diskriminerende, og der aktørene skal bedømmes på grunnlag av det som er relevant.
Strömme mente at Israel-Palestina-konflikten ikke kan sammenlignes med Russland-Ukraina-krigen og de sanksjonene som ble innført mot Russland i etterkant av invasjonen.
— Jeg er helt enig med Kristin. Dette er en politisk sak, vi skal følge Utenriksdepartementets pålegg. Jeg kan ikke se at det er mulig at vi skal gjøre noe i denne saken.
Et tredje eksterne styremedlem, Qaisar Farooq Akram, ga derimot sin støtte til de faglige ansatte.
— Jeg støtter flertallet, og det er ikke rart at store institusjoner avslutter innkjøp som en mener er uforenelig med sin grunnleggende virksomhet.
Må følges opp senere
Saken ble tatt opp som en «eventuelt»-sak, og kunne dermed ikke løses i samme møte. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen avsluttet med å si at ledelsen skal legge fram en sak for styret med mer informasjon om hvilke innkjøp UiO gjør som har en tilknytning til Israel.