Ber universitetene utdanne folk i bruk og misbruk av rangeringer

Brussel (Khrono): Rangeres eller ikke rangeres?

Spørsmålet har svirret rundt på europeiske campuser er årevis. I et øyeblikk har rektorer jublet over plasseringer på internasjonale universitetsrangeringer, for å kritisere dem i det neste.

Samtidig som universitetene bruker tid og krefter på å sende inn data, er disse rangeringene kontroversielle. Etter at diskusjonene har spisset seg til i akademia, varslet European University Association (EUA) tidligere i år at de ville komme med felles retningslinjer, eller anbefalingene, for hvordan universiteter og studenter skal takle rangeringene.

les også

Det er blitt rangert på topp. Nå tar universitetet oppgjør

Nå er anbefalingene klare.

Advarer mot å bruke mye tid

EUA serverer ti viktige hensyn for bruk av rangeringer, i tillegg til en beskrivelse av positive og negative sider ved rangeringene. 

I et av punktene slår de fast at universitetene har «en plikt til å utdanne eksterne interessenter i bruk og misbruk av rangeringer». Det heter videre at «myndigheter, media, arbeidsgivere og andre sektorer har en tendens til å ha begrenset forståelse av rangeringer, men tolker og bruker dem i stor utstrekning».

I et annet av punktene advares universitetene mot å bruke mye tid på å klatre på rangeringene.

Der heter det at institusjonelle beslutninger ikke bør være «drevet av rangeringer» og at universitetene «bør følge helhetlige institusjonelle strategier, i stedet for å investere mye tid og energi på å bedre rangeringsresultater».

Rådet havner også i fanget på norske rektorer. 

EUA representerer over 850 universiteter og nasjonale rektorkonferanser i 49 land. Samtlige norske universiteter og flere høgskoler er medlemmer, i tillegg til Universitets- og høgskolerådet. 

«Svakheter må anerkjennes»

De får også en rekke andre råd i fanget. 

Det heter blant annet at en bør unngå å bruke rangeringer i forskningsevalueringen. Dette spiller direkte inn mot en europeisk avtale for å reformere regimet for forskningsevaluering, for å legge mindre vekt bibliometriske indikatorer, såkalte tellekanter. Flere norske universiteter har signert avtalen, der rangeringene er et punkt, og forpliktet seg til å følge opp gjennom alliansen CoARA.

I ett punkt heter det at «metodiske begrensninger og svakheter må anerkjennes». I et annet slås det fast at det ikke finnes «en enkelt definisjon av kvalitet for universitetsvirksomhet». 

Det står også at akademiske institusjoner og sektororganisasjoner bør vurdere å støtte initiativet More Than Our Rank, som er «utviklet som svar på noen av de problematiske sidene og effektene av globale universitetsrangeringer», som de skriver. Flere universiteter har sluttet opp om initiativet, som har støtte fra blant andre EUA.

les også

Seks norske på rangering av verdens beste universiteter

Toppuniversitet droppet rangering

Til tross for at rangeringene er kontroversielle velger universitetene å delta. I hvert fall de fleste. 

I USA har flere universiteter det siste året vendt rangeringene fra U.S. News & World ryggen. I Europa droppet Universitetet i Utrecht i år å sende inn data til Times Higher Education og var derfor ikke inkludert i deres siste rangeringen, som er blant de mest profilerte universitetsrangeringene. 

Dette etter at det nederlandske universitetet i årevis har vært rangert blant de beste i Europa på ulike rangeringer. Det var et bevisst valg.

— Det er et resultat av visjonen vår om åpen forskning. Det er en uoverensstemmelse mellom rangeringens verdier og våre, skrev Iris Kruijen, talsperson for Universitetet i Utrecht, i en kommentar til Khrono.

les også

Eliteuniversitet trekker seg fra mektig rangering

Oppfordrer ikke til boikott

EUA har ikke valgt å oppfordre medlemmene til å droppe rangeringene. 

I et av punktene heter det imidlertid at «en institusjons beslutning for eller mot å delta i rangeringsøvelse bør være tydelig forklart og kommunisert».

— Vi må være pragmatiske i det vi oppfordrer til, sier visegeneralsekretær Monika Steinel til Khrono på spørsmål om hvorfor de ikke like gjerne oppfordrer til å følge det nederlandske universitetets eksempel og droppe rangeringene.

Hun legger til at beslutninger om å delta eller ikke i en rangering bør forklares og kommuniseres tydelig, og at det samme gjelder betydningen av et gitt resultat eller poengsum. Både interne og eksterne aktører bør gjøres oppmerksomme på den ofte begrensede verdien av en poengsum, enten den er høy, lav eller ikke-eksisterende, mener EUA.

Hun viser også til punktet der de slår fast at universitetene bør utdanne eksterne interessenter i bruk og misbruk av rangeringer. 

les også

Fyrer løs mot «rangerings­tyranniet»

Det er refleksjoner og diskusjoner rundt nytten av å oppfordre til boikott av rangeringer, sier hun. 

— Rangeringer er så viktige og allestedsnærværende at en beslutning om å forlate et rangeringssystem, slik Universitetet i Utrecht nylig gjorde, er ganske prinsipielt og modig og bør absolutt applauderes. Men EUA forstår og respekterer også at deltakelse i og bruk av rangeringer er en strategisk beslutning for et universitet. Vi føler at å oppfordre høyere utdanningsinstitusjoner til å droppe rangeringer vil være å be universitetene om å løse problemet på egen hånd når dette faktisk er et systemproblem, sier Steinel.

Hun legger til at noen, eller til og med mange, institusjoner sannsynligvis ikke ville ha følt seg i stand til å ta et samme skritt som Utrecht, da det kan ha vidtrekkende implikasjoner for dem.