Digitalt møte

Bekymret for forsknings­samarbeid i Europa

Statsråd Henrik Asheim (H) frykter at forskningen kan bli skadelidende av økonomisk nedgang i koronarammede EU-land.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, snakket torsdag kveld om forskning etter pandemien.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, snakket torsdag kveld om forskning etter pandemien.
Publisert Oppdatert

— Som dere vet er store nasjoner på kontinentet rammet av korona på en langt mer dramatisk måte enn vi har opplevd her hjemme. I en slik situasjon kan forskning fort bli en salderingspost, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i et foredrag torsdag kveld.

Han deltok i et møte titulert «Forskningen etter pandemien» holdt i regi av Det Norske Vitenskap-Akademi.

I et TV-intervju med NRK tidligere på dagen uttrykte Asheim bekymring for hva den vanskelig økonomiske situasjonen i mange europeiske land kan ha å si for forskningssamarbeid.

— Vi jobber opp mot EU for å holde trykket oppe på forskning i hele Europa, sa Asheim til statskanalen.

I sitt foredrag snakket Asheim om viktigheten av forskning og internasjonalt samarbeid.

— En vaksine mot Covid-19 er antageligvis det viktigste enkelttiltaket som kan få verden tilbake i noenlunde normalt gjenge igjen. Betydningen av forskning på viruset kan ikke overvurderes. Den må være en bærebjelke i nasjonalt og internasjonalt samarbeid, sa Asheim.

Les også: Koronakrisen har gitt tillitshopp: Aldri før har tilliten vært høyere til forskning

Snakket om europeisk samarbeid

— Samtidig er det å håpe at midler fra Horisont Europa vil avhjelpe behovet for nasjonal finansiering. Da er det viktig at vi deltar i det europeiske samarbeidet.

Horisont Europa starter etter planen opp i januar 2021. EU-kommisjonen har kommet med et revidert budsjettforslag, med et budsjett for rammeprogrammet på 94,4 milliarder euro. Det meste av Horisont Europa er lagt under EUs langtidsbudsjett, men noe ligger under Next Generation EU, en krisepakke for gjenoppbygging i Europa, som Asheim også nevnte.

Fordi langtidsbudsjettet til EU ikke er vedtatt, er det uvisst hva det endelige forskningsbudsjettet blir, fortalte Asheim.

— Deltagelse i Horisont Europa er viktig, og jeg skal gjøre mitt for at dette skal kunne gå som planlagt, sa Asheim. For øyeblikket er det uvisst om Norge vil delta i programmet.

Svarte på spørsmål

I etterkant av møtet svarte statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Johansen Horrigmo, på spørsmål fra tilhørere.

Preses i Akademiet, Hans Petter Graver, ledet seansen. Han innledet med å spørre om utbruddet av koronaviruset vil være en «game-changer» for tildelinger nasjonalt.

— Du går rett inn i noe som opptar oss. Du spør om korona i seg selv er en «game changer». På noen områder er det det, blant annet digitalisering. Vi har vært opptatt av at forskningsaktiviteten ikke skal gå ned. Vi trenger forskning mer enn noensinne.

Tilhører Gunn Elisabeth Birkelund spurte om Horrigmo visste mer om hva som skjer med Horisont Europa.

Horrigmo måtte dessverre skuffe.

— Vi følger utviklingen tett. En utfordring er at vi har den tilknytningen til EU som vi har. Det betyr at vi ikke sitter ved alle bord. Men vi har ikke noe mer å komme med enn at vi følger prosessen tett.

Tilhører Trond Iversen spurte om Kunnskapsdepartementet legger planer for forskningssamarbeid med Storbritannia i kjølvannet av Brexit.

— Det er ikke helt klarlagt. Jeg sitter dessverre ikke med alle detaljene fordi det er Utenriksdepartementet som jobber med Brexit. Men det betyr at man eventuelt må inngå andre typer bilaterale avtaler med Storbritannia. Vi vet det er et viktig land for forskningssamarbeid, og det er viktig for oss å få en god tilknytning til Storbritannia etter Brexit.