Rekord

Koronakrisen har gitt tillitshopp: Aldri før har tilliten vært høyere til forskning

Nærmere ni av ti nordmenn sier de har meget eller ganske stor tillit til forskning. Også internasjonalt øker tilliten, viser studier.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, kan konstatere at koronakrisen har ført til økt interesse og tillit til forskning.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, kan konstatere at koronakrisen har ført til økt interesse og tillit til forskning.
Publisert

Hele 87 prosent av befolkningen har meget eller ganske stor tillit til forskning, viser Forskningsrådets ferske befolkningsundersøkelse.

Dette er en økning på syv prosent fra tilsvarende måling i mars og det høyeste tallet som er målt i Forskningsrådets befolkningsundersøkelser, skriver rådet i en pressemelding.

— Kunnskap og forskning er avgjørende for å finne medisinske løsninger på koronaviruset. Når folk har høy tillit til forskningen stoler også mange på at tiltakene vi setter inn er riktige, og forholder seg til dette. Det bidrar til å redusere smitten og sparer både liv og helse, og det bidrar også til at vi sakte, men sikkert nå kan gjenåpne samfunnet vårt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, mener den økte tilliten gjør at folk også stoler på tiltakene regjeringen har satt inn som følge av koronapandemien er riktige.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, mener den økte tilliten gjør at folk også stoler på tiltakene regjeringen har satt inn som følge av koronapandemien er riktige.

— Intressen har økt under koronakrisen

Folk med utdanning utover videregående skole har gjennomgående større tillit til forskning enn andre. Unntaket er helseforskning hvor tilliten i befolkningen generelt er svært høy, skriver Forskningsrådet.

Leger og helsepersonell kommer desidert best ut blant yrkesgruppene befolkningen har mest tillit til når de uttaler seg i mediene. 92 prosent svarer at de har meget eller ganske stor tillit til denne gruppen.

Tilliten til forskere er også høy. 82 prosent av befolkningen har meget stor eller ganske stor tillit når forskere uttaler seg i media. Lavest tillit har journalister med 25 prosent, mens politikere ligger på 53 prosent.

— Vi ser at interessen for forskning har økt under koronakrisen, blant annet målt gjennom antall medieoppslag knyttet til forskning på korona. For oss i Forskningsrådet er det også interessant å se at nettavisen forskning.no økte sine lesertall med 60 prosent fra februar til mars, målt i antall sidevisninger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen i pressemeldingen.

Det er Kantar som har gjennomført befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet. 1047 nordmenn svarte på undersøkelsen.

Betydelig høyere tillit i Tyskland

Det er ikke bare i Norge det rapporteres om økt tillit til forskning.

Times Higher Education (THE) kan i dag melde om målinger som peker mot det samme i både Tyskland og Storbritannia.

I den tyske målingen svarer 36 prosent at de stoler helt og fullt på forskning og forskere. 37 prosent er i tillegg mest tilbøyelig til det samme. Andelen som stoler fullt og helt på forskningen er betydelig høyere enn alle tidligere år det samme er blitt målt, og hele fire ganger høyere enn i 2019.

Bare seks prosent sier at de ikke stoler på forskning og forskere, en noe lavere andel enn ved tidligere målinger.

Målingen viser på samme måte som i Norge, at folk stoler aller mest på leger og medisinsk personell under koronakrisen, mens forskere kommer på andreplass.

Åtte av ti sier at politiske beslutninger må være vitenskapelig fundert, men folk er uenige om hvorvidt forskere skal blande seg inn i politikken rundt krisen, melder THE.

Langt mer sannsynlig å lytte til forskere

Avisa viser som sagt også til en britisk undersøkelse, fra Open Knowledge Foundation. I denne målingen har de blant annet spurt folk om Covid-19 har gjort det mer eller mindre sannsynlig at de lytter på ekspertråd fra forskere.

Her svarer 64 prosent at det er langt mer (31 prosent) eller noe mer (33 prosent) sannsynlig.

28 prosent svarer at det er verken mer eller mindre sannsynlig.

THE skriver også at den tyske målingen tyder på at folk på ingen måte frykter uenighet mellom forskere rundt koronaviruset, tvert imot svarer nesten sju av ti at uenigheter er til hjelp fordi det kan føre til bedre forskningsresultater.