EUs langtidsbudsjett

EU-budsjett: 94,4 milliarder euro til Horisont Europa

94,4 milliarder av 1,85 billioner euro skal gå til forskning og innovasjon.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under dagens møte i EU-parlamentet.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under dagens møte i EU-parlamentet.
Publisert

Brussel (Khrono): Om EU-kommisjonen får viljen sin vil EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, få et budsjett på 94,4 milliarder euro.

Det ble klart da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la fram nytt forslag til langtidsbudsjett for 2021-2027 for EU-parlamentet onsdag.

Fakta

Horisont Europa (2021-2027)

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

I forslaget heter det at programmet skal «øke europeisk støtte til helse- og klimarelatert forskning og innovasjonsaktiviteter». Hva angår helse heter det blant annet at budsjettet vil bli brukt til å «skalere opp forskningsinnsatsen for utfordringer som koronaepidemien».

Press for å øke budsjettet

I antallet milliarder er dette forslaget på omtrent samme nivå som EU-kommisjonens opprinnelige forslag til budsjett for Horisont Europa. For de som hadde håp om en økning, er det med andre ord en kalddusj.

Etter at det opprinnelige budsjettet ble lagt fram har flere, deriblant EU-parlamentet og ulike universitetsnettverk, presset på for å øke potten til 120 milliarder euro. Også norske universiteter har undertegnet på opprop for dette kravet.

Forslaget som ble lagt fram i dag er likevel høyere enn det presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, banket i bordet da EU-toppene var samlet til ekstraordinært toppmøte i februar for å diskutere nettopp nytt langtidsbudsjett. I dette var budsjettet for rammeprogrammet kuttet med nær tre milliarder, fra kommisjonens opprinnelige forslag.

Det samme gjelder langtidsbudsjettet som helhet. Forslaget som ble lagt fram i dag har en noe mindre ramme enn det opprinnelige forslaget fra 2018, men er høyere enn forslaget Michel la fram i februar.

Fra virus til økonomisk krise

Forslaget til langtidsbudsjett har en ramme på til sammen 1100 milliarder euro. På toppen av dette presenterte von der Leyen forslag til plan for gjenreising av økonomien i EU etter koronakrisen.

— Det som startet som et virus så lite at øynene våre ikke kunne se det, er blitt en økonomisk krise så stor at du ikke kan unngå å se den, sa von der Leyen da hun la fra forslaget for EU-parlamentet.

Gjenreisingspakken, som har fått navnet Next Generation EU, er på 750 milliarder euro, den skal finansieres ved at EU-kommisjonen tar opp lån. To tredeler skal gis som tildelinger til de landene som er hardest rammet, resten skal være tilgjengelig som lån.

Til sammen snakker vi med andre ord 1,85 billioner eurSSo i langtidsbudsjett og gjenreisingspakke. Det meste av Horisont Europa er lagt under langtidsbudsjettet, men 13,5 milliarder ligger under gjenreisingspakken.

Dragkampen er ikke over

Kampen om EU-milliardene er på ingen måte over, det skal først godkjennes av alle de 27 medlemslandene. Det er duket for dragkamp både om størrelsen på budsjettet, innretningen og hvordan gjenreisingspakken skal finansieres.

Den delen av gjenreisingspakken som skal gå til tildelinger, er på nivå med forslaget den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron banket på bordet forrige uke. De to mektige EU-landene ville ha et gjenreisingsfond på nettopp 500 milliarder euro. Tyskland har tidligere motsatt seg såkalte «koronaobligasjoner» i EUs navn, men foreslo sammen med Frankrike å finansiere fondet ved at EU tar opp lån i fellesskap.

Det er ikke alle like klare for.

Kvartetten som kalles «de nøysomme fire» — Danmark, Sverige, Østerrike og Nederland — slo tilbake mot det fransk-tyske forslaget med et motforslag. De avviser direkte tildelinger og vil heller ha lånepakker.

Powered by Labrador CMS