Behovet for et skikkelig telemarknedslag har aldri vært større

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste 14 månedene har vært vanskelige. Vi er inne i en krevende og uforutsigbar tid, og det fremste mange lengter etter er en enklere hverdag og mer forutsigbarhet. Det utgjør en likning selv den skarpeste matematiker vil ha problemer med å løse.

Når vi nå forhåpentligvis beveger oss mot slutten av denne pandemien, er det viktig at vi ikke bare lander på beina - men at vi klarer å stå med et feilfritt telemarknedslag. Prisen vi studenter har betalt gjennom denne pandemien er for stor til at vi kan gå på trynet igjen.

Vi er mer ensomme, får dårligere faglig utbytte og trenger det sosiale miljøet vårt. Det er den harde realiteten fra årets studentundersøkelser. Vi vet at foreningslivet og frivilligheten blør. Dette er stedet der mange av oss får vennene våre utenom studiene.

Mangelen på fysisk tilstedeværelse har gjort rekruttering nærmest umulig. Det bør bekymre oss. For, la det være klart: studietiden dreier seg om mer enn bare hva som skjer på lesesalen. Det å være student er en konstant vekselvirkning mellom det sosiale og det faglige. Er det dog en ting studieåret 2020/2021 har vist oss, er det at denne koblingen er skjør. Ta vekk en bit, og korthuset vakler. Ta vekk flere, og det raser.

Les også: Debatt ● Erlend Hermansen

Vår psykiske helse blir ikke bedre av pandemiens slutt

Vi er helt nødt til å heve blikket og se forbi den tradisjonelle forståelsen av hva et sosialt liv på campus skal være. Foreningslivet, frivilligheten og studentdemokratiet spiller en kritisk viktig rolle, men skal vi klare å møte lignende kriser bedre i fremtiden er vi nødt til å koble den sosiale og den faglige delen ved studiehverdagen enda tettere. Vi trenger mer interaktiv undervisning, mer dialog mellom studenter og undervisere og mer gruppeundervisning.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I år er det mange av oss som ikke har møtt eller snakket med en eneste medstudent. Det er hjerteskjærende, og ikke sånn det skal være på landets ledende universitet. I fotballen sier vi at det er viktig å falle av dersom noen støter på ballføreren. Kort sagt, betyr det at ballføreren ikke har fri bane mot mål dersom h*n avanserer forbi den første forsvareren som forsøker å takle. Litt sånn, er vi nødt til å tenke her på universitetet også.

Vi studenter trenger sosiale sikringer, slik at vi har andre bein å stå på dersom en ny krise skulle melde seg. Det er ingen grunn til at det ikke kan skje gjennom undervisningen.

Hva tenker dere UiO, kan vi få til dette sammen?

les også

UiO åpner for mer sosiale treff og mindre fokus på fag i fadderuka