Debatt

Behov for økt nordisk forskningssamarbeid i kjølvannet av koronakrisen

Ved å sammenligne de nordiske landenes respons på Covid-19-krisen, kan myndighetene takle neste pandemi bedre, skriver Arne Flåøyen i NordForsk.

Arne Flåøyen i NordForsk mener det er mye å lære av de nordiske landenes ulike respons på Covid-19-krisen.
Arne Flåøyen i NordForsk mener det er mye å lære av de nordiske landenes ulike respons på Covid-19-krisen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I COVID-19 krisen har vi sett at de nordiske lands myndigheter har reagert ulikt. Gjennom å sammenligne landenes og regionenes ulike responser til samme krise, vil våre myndigheter bli bedre i stand til å fatte gode og effektive beslutninger under neste pandemi.

De nordiske statsministrene besluttet i august 2019 en ny visjon for det Nordiske samarbeidet. Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030. Da visjonen ble vedtatt var det mange som hevdet at den var for lite ambisiøs siden Norden allerede er så integrert. Helt siden 1954 har vi kunnet reise fritt i Norden uten pass, og vi har hatt et fritt arbeidsmarked. I grenseområdene er det mange som daglig krysser en nasjonalstatsgrense på vei til og fra jobb. Men dette var før COVID-19 rammet oss, grensene ble stengt og hvert land etablerte sin egen strategi for å håndtere krisen. En splittelse oppsto mellom våre land som svært få av oss har kunnet forestille oss ville komme.

Hva har vi lært av krisen så langt? Til tross for at man lenge har ventet en pandemi, har ingen av de nordiske landene (og heller ingen andre land i verden) vært godt forberedt på hvordan en pandemi skulle håndteres. COVID-19 spredde seg raskt og den rammet «alle» land samtidig. Videre utløste den en krise som rammet alle sektorer i samfunnet. Vi har også erfart at omfattende internasjonalt samarbeid har vært nødvendig for å begrense og håndtere krisen. Den viktigste lærdommen er trolig at vi må tenke nytt om pandemiberedskap, og vi må være bedre forberedt før neste pandemi.

De nordiske landene er relativt små nasjoner som hver for seg har begrenset kompetanse og kapasitet til håndtering av pandemier. Dersom vi i Norden kan samarbeide om pandemiberedskapen, vil vi totalt sett kunne være bedre forberedt på det som vil kunne oppstå. Vi vil kunne avhjelpe hverandre i krisehåndtering og vi vil lettere kunne begrense de negative konsekvensene pandemien vil ha på våre samfunn.

For å styrke beredskapen mot framtidige pandemier, må kunnskapsgrunnlaget om forebygging og håndtering både av selve helsekrisen og de krisene som rammer andre viktige samfunnsfunksjoner bedres. Det settes derfor i gang en rekke studier nasjonalt av og omkring tiltakene og konsekvensene av COVID-19. Studiene kunne derimot ha gitt oss enda mere relevant kunnskap dersom man også hadde sammenlignet håndteringen og konsekvensene av COVID-19 mellom de nordiske landene. NordForsk, som er en organisasjon under Nordisk ministerråd, vil i samarbeid med nasjonale forskningfinansiører kunne fasilitere Nordisk forskningssamarbeid rundt COVID-19.

Alle de nordiske landene har helseregistre med informasjon om forekomst, spredning, behandling og utfall av COVID-19. Ved å samarbeide om bruk av registerdata på tvers av de nordiske landene ville man fått mye større datasett å jobbe med og man kunne sammenlignet sykdomsutbruddene i de ulike landene. På den måten vil man kunne fått mer kunnskap om effekten av de ulike tilnærmingene og strategiene man har valgt for å forebygge, hindre smittespredning, behandle og følge opp COVID-19-pasienter. I tillegg ville man fått omfattende kunnskap som helsemyndighetene kan legge til grunn i forberedelsen til neste pandemi. NordForsk har så langt organisert to utlysinger på COVID-19 innen helseområdet, og vi er forberedt på å lage nye utlysinger som fokuserer også på andre sider ved COVID-19-pandemien.

Myndighetene har blitt satt på en stor prøve, de har måttet forholde seg til mange og vanskelige dilemmaer på en gang, og de har måttet ta raske beslutninger.

Arne Flåøyen, direktør i NordForsk

Danmark, Finland og Norge besluttet tidlig under pandemien å stenge alle skoler og etablere hjemmeundervisning. På det tidspunktet hadde man lite kunnskap om hvordan dette tiltaket ville påvirke barns læring eller virke inn på barns helse og velferd. Det fantes heller ikke mye kunnskap om hvordan lærerne skulle kunne tilby god undervisning og individuell oppfølging av elevene. Dette er et tiltak som trolig vil bli vurdert benyttet også ved framtidige pandemier. Nå har man muligheten til å gjennomføre sammenlignende studier i Norden som vil gjøre skolemyndighetene bedre i stand til å fatte gode beslutninger omkring mulige tiltak i starten av en ny pandemi.

I COVID-19-krisen har vi sett at de nordiske lands myndigheter har inntatt ulike roller og de har reagert ulikt. Gjennom å studere og sammenligne landenes og regionenes ulike responser til samme krise, vil våre myndigheter bli bedre i stand til å fatte gode og effektive beslutninger under neste krise. Under denne krisen har vi erfart hvor viktig det er med god kommunikasjon. Gjennom å studere og sammenligne likheter og ulikheter i de ulike nordiske lands kommunikasjonsstrategier under COVID-19, får man kunnskap som kan legges til grunn ved utviklingen av kommunikasjonsplaner for store kriser.

I forbindelse med COVID-19-krisen har myndighetene måtte avveie hensynet til å sikre liv og helse mot hensynet til å sikre arbeidsplasser, økonomi, utdanning, idrett, og kulturliv etc. Myndighetene har blitt satt på en stor prøve, de har måttet forholde seg til mange og vanskelige dilemmaer på en gang, og de har måttet ta raske beslutninger. Ved å studere disse dilemmaene, sammenligne beslutningsprosessene i de nordiske landene og ikke minst se på de etiske vurderingene som har påvirket beslutningstakernes valg, vil man kunne fremskaffe kunnskap som gjør det enklere for framtidige beslutningstakerne å foreta gode etiske avveininger når neste krise oppstår.