Bedriftene mangler 700 personer med doktorgrad

NHOs ferske kompetansebarometer viser at norske bedrifter mangler rundt 38.000 ansatte med riktig kompetanse.

65 prosent av bedriftene melder om et udekket kompetansebehov, og 12 prosent sier at dette gjelder i stor grad.

Bedriftene anslår at de mangler om lag 7500 bachelorgrads-utdannede, mens mastergradsmangelen er noe lavere, rundt 6300.

Videre er det estimert en mangel på om lag 700 personer med doktorgrad.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Amlid, sier at mangelen på 38.000 nye ansatte med riktig kompetanse er det høyeste som er registrert.

— Når bedriftene mangler folk med riktig kompetanse, betyr det tap av kunder, skrinlagte prosjekter og mindre verdiskaping. Vi er nødt til å dimensjonere utdanningssystemet vårt mer etter arbeidslivets reelle behov, sier Amlid til Khrono.

Han peker på at Norge også befinner seg i en vedvarende yrkesfagskrise.

— Seks av ti NHO-bedrifter trenger folk med fagbrev, mens over halvparten trenger fagskoleutdannede. Flere må få kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir. Ingen dører lukker seg ved å velge yrkesfag, understreker direktøren.

Utsynsmeldingen

Regjeringen arbeider for tiden med å kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. Et av målene er å endre utdanningssystemene og gjøre dem mer fleksible.

En av stortingsmeldingene som skal danne grunnlaget for å løse situasjonen, er Utsynsmeldingen, som etter planen skal være klar før påske.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet var til stede da NHO la fram kompetansebarometeret. Han sier barometeret tegner et bilde av en situasjon som Norge kommer til å befinne seg i lenge.

— Den grunnleggende utfordringen er at det er for få folk til å fylle alle jobbene. Det etterspurte kompetansebehovet er enormt, og slik er det over hele linjen, sier han.

kunnskapsdepartementet

Skal kartlegge hva slags utdanninger Norge trenger

Hoel peker på at utfordringen med manglende kompetanse eksisterer i alle sektorer.

— Vi skal ha nok folk til å sikre videreføring av velferdsstaten, og vi skal ha nok arbeidskraft til den offentlige og private sektoren som skal sørge for verdiskaping og vekst i norsk økonomi i årene som kommer. Vi står overfor store utfordringer.

Utsynsmeldingen spiller en stor rolle når det gjelder å bedre situasjonen. Hoel sier at det lenge har vært et behov for en mer overordnet og sterkere kompetansepolitikk som forholder seg til det udekkede behovet både på kort og lenger sikt.

— Når det gjelder konkrete tiltak, vil vi vente med å offentliggjøre det til meldingen er klar. Fremtidens utdanningssystem må i større grad dreies mot der kompetansebehovene er størst. Dette er noe som vil kreve en omprioritering internt i utdanningssektoren, sier han.

fremtidens yrker

Kanskje blir du den første som har akkurat det yrket

To forhold styrer dimensjonering

Oddmund Løkensgard Hoel poengterer at det i høyere utdanning i grove trekk er to faktorer som styrer dimensjoneringen til utdanningsinstitusjonene. Den ene er hva studentene og dagens unge ønsker å studere. Den andre faktoren er arbeidslivets behov.

Statssekretæren sier at dagens unge er såpass smarte at det er et brukbart sammenfall mellom disse faktorene, men han er samtidig tydelig på at hensynet til arbeidslivet sine kompetansebehov må spille en enda viktigere rolle i årene som kommer.

På spørsmål om hvordan regjeringen har tenkt å gjøre dette, svarer Hoel at det er noe de vil komme tilbake til i utsynsmeldingen.

— Etter- og videreutdanning kommer til å bli viktigere, og det vil bli viktigere å nå de eldre studentene. Da sikter jeg til de som er over 25 år, og som gjerne er i full jobb og har etablert familie med hus og bil og andre tunge forpliktelser. Denne gruppen må vi prøve å treffe i større grad, og her har vi allerede startet en sterkere satsing på fleksible og desentraliserte utdanninger, sier Hoel til Khrono.

For statssekretæren i Kunnskapsdepartementet bød ikke NHOs kompetansebarometer på noen overraskelser.

— Dessverre var det lite eller egentlig ingenting nytt, og situasjonen har ikke blitt bedre. Barometeret tegner et øyeblikksbilde, men dette kommer ikke til å gå over av seg selv. Høyere utdanning er en ting, men kompetansemangelen er enda større hvis vi ser på fagskoleutdannede. Vi mangler også veldig mange med fagopplæring fra videregående til å fylle ledige jobber, sier Hoel.

Grønn omstilling

Leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier at universitets- og høgskolesektoren ikke kan finjustere ut ifra dagens behov.

— Det er også litt av utfordringen. Vi må tenke fremover, og være rustet for kompetansebehov som vi kanskje ikke ser rekkevidden av helt ennå, sier Whittaker.

Hun minner om at NHOs kompetansebarometer undersøker kompetansebehovet i deler av det private næringslivet, og understreker at UH-sektoren også skal tilgodese kompetansebehovet i offentlig sektor.

— Det er mange ulike framskrivninger som tyder på at vi trenger mer kompetanse på alle nivåer, også fra høyere utdanning, i årene som kommer, sier hun.

Whittaker trekker fram grønn omstilling som et særlig viktig moment når det gjelder hvordan utdanningen skal formes i fremtiden.

— Flere bedrifter rapporterer at de ønsker å utvikle kompetanse innenfor grønn omstilling blant de som allerede er ansatt i bedriftene, og dette vil til en viss grad også la seg gjøre for å få kompetanse på doktorgradsnivå. Her er næringslivs-ph.d.-ordningen et viktig virkemiddel.

— Når det gjelder IKT-kompetanse, er det bra at rapporten skiller mellom ulike former for IKT- kompetanse. Dette er viktig informasjon til sektoren med tanke på å integrere IKT-kompetanse i ulike utdanninger, avslutter Sunniva Whittaker.