Bedre enn Nostradamus?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nostradamus (1503—1566) var en fransk astrolog og lege. Han ga ut Les Prophéties med profetiske dikt i 1555. Nostradamus har predikert en rekke store verdenshendelser — i hvert fall om hendelsene sammenliknes med profetiene i etterkant og om godviljen legges kraftig til. Mindre godvilje skal til for å se at den innflytelsesrike norske pedagogen Erling Lars Dale sin «Innføring i dialektisk pedagogikk» (1972/1973) inneholder nærmest profetiske antakelser om vår nåværende situasjon i høyere utdanning.

Vår uttalte forutsetning er at Dales tekster er inspirerende dersom man skulle ønske å kritisk analysere situasjonen i høyere utdanning — 50 år etter. Alle tekstene dreier seg om hvilke prosesser som har ført til en type pedagogikk som gradvis har nedgradert pedagogens og underviseren grad av selvstendighet, handlingsrom og innflytelse. Og, hvilke konsekvenser dette har for studentenes læring.

Dale var aktiv i samfunnsdebatten fra 1960-årene og var særlig opptatt av pedagogiske grunnlagsproblemer. Han tar utgangspunkt i dialektisk pedagogikk, som settes opp mot den rådende teknologiske pedagogikken — da som nå. Dales tekster dreier seg i stor grad om prosesser som omfatter makt og etikk. Han diskuterer om pedagogikken er autoritær, om pedagogikken er styrt av bestemte interessenter, og han tar for seg teknikkens plass i akademia. Han skriver også om oppbygningen av det «nye» skoleverket — som senere har blitt hetende strategisk styring og New Public Management i akademia.

Vi mener Dales forutanelser om en autoritær og teknisk pedagogikk langt på vei beskriver dagens situasjon i høyere utdanning. En viktig oppgave i møte med en dominerende teknisk pedagogikk kan være å stimulere til en motkraft med engasjerte studenter og undervisere som jobber for at pedagogikken og pedagogikkens styring skal oppgraderes og utvikles. Selv om Dales prediksjoner var nedslående, er ikke endring umulig. Det finnes alternativ til teknisk pedagogikk og dagens styring av akademia. Vårt hovedpoeng er at klassiske tekster kan medføre en historisk bevissthet og stimulere til konkrete alternativer. Vi gir noen smakebiter fra Dales tekster fra 1972/1973 (både første og annen utgave finnes gratis på Nasjonalbiblioteket).

Da som nå så bør pedagogikken være aktiv, oppdagende og fortolkende, samt anerkjenne at underviseren selv er en del av fenomenet som formidles. I en dialektisk pedagogikk har studentene og underviseren et likeverdig forhold; betegnelsen «likeverdige forhold» kan være roten til viktige analyser og kritiske diskusjoner. Pedagogisk praksis er fundamentert i en felles sammenbindende sak. Motsatsen er en teknisk pedagogikk hvor det ikke er et likeverdig forhold mellom underviser og student, og hvor formålet er å oppnå noe utenfor selve undervisningen — eksempelvis tilpasse seg det eksisterende samfunnet og yrkeslivet som i den moderne diskusjonen om økt arbeidsrelevans i høyere utdanning (eksempelvis Utdanning for omstilling — Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning, Meld. St. 16 2020-2021.)

Dale argumenterer for at en teknisk pedagogikk tilgodeser næringslivets behov i form av at undervisere produserer fremtidig arbeidskraft. For å få til dette vil det være nødvendig at kunnskapsmassen studentene skal tilegne seg er forutbestemt. Ifølge Dale kan det innebære at mye av undervisningens innhold planlegges og fastsettes av andre enn de som står i selve undervisningssituasjonen. Dale kaller dette for «teknologiekspertisen» som står i nær kontakt med økonomiske og politiske interesser. 

I et slikt system kan myndighetene ha store kontrollmuligheter og ville kunne undersøke hvor «effektiv» undervisningen er i form av hvor mange «kvalifiserte» kandidater som uteksamineres ved institusjonene. Begreper som har en kvantifiserbar natur, som «gjennomstrømming», er definitivt enklere å forholde seg til enn mer kvalitative begreper som «dannelse» og «kritisk tekning». Byråkratisering av akademia er et sentralt tema i 2023.

Direktorater

Henrik, stopp direktoratiseringen av sektoren!

I lys av perspektivet på institusjoner i høyere utdanning som bedrifter som skaper utbytte for aksjonærene, er begrepet «learning outcomes», altså læringsutbytter relevant. Med Bologna-prosessen og standardiseringen av høyere utdanning som «pådrivere», styres dagens praksis i høyere utdanning i betydelig grad av læringsutbytter og læringsutbyttebeskrivelser. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) beskriver læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser på følgende måte:

«Læringsutbytte viser til det faktiske utbyttet av utdanningen, enten det er et resultat av det utdanningsinstitusjonen retter utdanningen mot, eller av det en student gjør på andre måter. (…) Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) setter ord på et læringsutbytte og har flere funksjoner i utdanningsinstitusjonenes arbeid. De kan være en måte å kommunisere til studenter, mulige søkere og arbeidsgivere hva en student skal kunne etter endt utdanning (…) LUB er også ment å være ett av flere redskap for faglærere og sensorer for å vite hva studentene skal lære, hva de skal vurderes etter, og hvordan de skal vurderes» (Nokut, (2022, s. 22).

Læringsutbyttebeskrivelser er et sentralt og bærende begrep og har blitt like vanlig i utdanningspolitisk diskurs som i de enkelte undervisningsrom. Man kan vanskelig forestille seg at det blir store protester i undervisningsrommene dersom hver økt starter med en kulepunktbeskrivelse av hvilke læringsutbytter økten er ment å svare opp til. Det er heller ikke rystende dersom undervisningsøktene avsluttes med en «take home message» som er i tråd med øktens innledende kulepunkter. 

Konsekvensen er mindre vekt på prosess, interaksjon, gjensidig læring og fleksibilitet, og mer på innlæring i henhold til forutbestemte mål (læringsutbytte) og resultat («take home message»). Og — det fremstilles som om det er det samme hvilke virkemidler som benyttes. Kronikkforfatterne representerer profesjonsutdanninger der kommunikasjons- og relasjonsferdigheter står helt sentralt. Det er en grunnleggende enighet om at denne type kompetanse oppnås gjennom øvelse og veiledning — med andre ord er «innskuddet» like viktig som «utbyttet». Dale setter dermed LUB'enes rasjonalitet i spill.

Debatt ● Simon Malkenes

Gylne øyeblikk

Lesningen av Dale og hans prediksjoner ble igangsatt i en lesegruppe med kollegaer på Høgskolen i Østfold. Initiativet var et ønske om å skape en arena for kritiske og utviklende samtaler mellom kollegaer på tvers av fag, med undervisning av og med studenter som overordnet tema. Initiativet var en respons på økende grad av administrativ fragmentering av arbeidsdagen på bekostning av kritiske pedagogiske samtaler mellom kollegaer på tvers av fag. 

Kanskje hadde Nostradamus selv bidratt med vidløftige prediksjoner om høyere utdanning hadde han ikke raskt blitt kastet ut fra Universitet i Montpellier i sitt forsøk på å ta en doktorgrad. Vi får ikke invitert Erling Lars Dale med i våre fremtidige samtaler, men vi har gjennom lesning av hans tekster blitt oppmerksomme på hvor viktig det er å hente hans tekning frem igjen og bruke den for å tenke nytt (gammelt) rundt undervisning i høyere utdanning.