Her er statsråd Henrik Asheim på UiOb-esøk i oktober 2017 - da som vikar. I diskusjon med studenter og ansatte ved Center for Computing in Science Education. Foto: UiO
Her er statsråd Henrik Asheim på UiOb-esøk i oktober 2017 - da som vikar. I diskusjon med studenter og ansatte ved Center for Computing in Science Education. Foto: UiO

Henrik, stopp direktoratiseringen av sektoren!

Mer tillit. Stopp direktoratisering, byråkratisering og gi oss mer selvstyre. Vi trenger tillit og vi trenger en statsråd som er opptatt av de store linjene, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Publisert   Sist oppdatert

En eller to statsråder i Kunnskapsdepartementet er ikke problemstillingen. Sektorens utfordringer er problemstillingen. Vi trenger tillit og vi trenger en statsråd som er opptatt av de store linjene og som ser forskning, utdanning, innovasjon og samfunnsengasjement i sammenheng. Vi må stoppe direktoratiseringen av sektoren som fører til instrumentalisering og detaljoppfølging.

Vi må stoppe direktoratiseringen av sektoren som fører til instrumentalisering og detaljoppfølging.
Svein Stølen
Rektor, Universitetet i Oslo

Statsråd Iselin Nybø (V) har gjort en fin jobb for sektoren. Likevel står svært viktige oppgaver foran nyoppnevnt statsråd Henrik Aasheim (H). I februar leveres forslag til en ny universitets- og høyskolelov.

Jeg blir ikke overrasket om vi presses ytterligere mot tilsatt ledelse, ekstern styreleder og flertall av eksterne medlemmer i styret. Presset skyldes til dels manglende forståelse for at universitetene har sannhet og kritisk tenkning som kjerneprinsipp. Produktet er kunnskap. Hovedrollen innehas av fagpersonen.

Organiseringen må være fleksibel og kunne tilpasses institusjonen - og vi har 10 svært ulike universiteter i Norge. Presset skyldes også manglende tillit og ønsket om en større brukerorientering og umiddelbar nyttetenkning – en instrumentalisering av sektoren. Her må Henrik Aasheim stå imot.

Gi oss tillit. Ikke svekk den institusjonelle autonomien som har gjort Universitetet i Oslo til en så sentral samfunnsinstitusjon i over 209 år. Vi må få beholde selvråderetten, og ikke plasseres under direktorater som drar oss mot en byråkratiserende detaljtankegang i en tid som mer enn noe krever store disruptive, kreative tanker og løsninger som bidrar til en bærekraftig verden.

Vi trenger selvråderett over eiendommer - det gir oss strategisk kraft. Vi trenger mindre rapportering og interne nasjonale konkurranser i en global kunnskapsverden (ref 48 mål fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning om oppfølging av bærekraftsmålene). Ikke minst i en tid hvor effektiviserings- og administrasjonskutt flytter administrative oppgaver over på vitenskapernes skuldre.