Horisont Europa

Storbritannia med Plan B til EUs forsknings­program

Den britiske regjeringen vil finansiere britiske forskere som får EU-støtte, selv om landet ikke blir med i Horisont Europa. Det viser britenes Plan B som har flere overgangstiltak.

— Storbritannia har alltid vært en stor økonomisk og intellektuell bidragsyter til disse programmene og ønsker å fortsette dette partnerskapet, skriver næringsminister Kwasi Kwarteng i forordet til planen.
Publisert

Brussel (Khrono): Kommer den britiske regjeringen til å gi opp deltakelse i Horisont Europa? Sannsynligheten for at det skjer, er ikke mindre etter at regjeringen i London i juli presenterte sin Plan B til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Jeg er bekymret for at fortsatte forsinkelser skaper en uholdbar usikkerhet for forskning og næringsliv, heter det i et forord til planen, signert den britiske næringsministeren Kwasi Kwarteng.

Han gjør det klart at britenes Plan A fortsatt er å få på plass en assosieringsavtale for deltakelse i EUs rammeprogram, men slår fast at det ikke ser sannsynlig ut, og at de «er forberedt på alle scenarioer».

Deretter listes det opp et knippe «midlertidige overgangstiltak» som ifølge planen skal kunne bankes på plass raskt for å «gi stabilitet og kontinuitet i finansieringen for britiske forskere og bedrifter». Forskere som får støtte fra EU, skal blant annet sikres finansiering, selv om landet blir stående utenfor Horisont Europa.

Det varsles også et mer langsiktig alternativ.

En siste bønn til EU-kommisjonen

Planen offentliggjøres etter at britiske universiteter ved inngangen til sommeren advarte mot at landet var i ferd med å droppe Horisont Europa.

— Vi tror en beslutning om å droppe assosiering kan komme allerede i juni. Når beslutning om å gå bort fra deltakelse i Horisont Europa er tatt, forventer vi at det ikke vil bli mulig å gå tilbake til assosiering, skrev rektor Paul Boyle ved Swansea University i et brev til visepresident Maroš Šefčovič i EU-kommisjonen, på vegne av Universities UK.

Selv om sannsynligheten for at det skjer nå har økt, har britiske universiteteter åpenbart ikke gitt opp.

— Det er blitt rapportert at Storbritannias assosiering ikke vil bli bekreftet før diskusjonene rundt Nord-Irland-protokollen er blitt løst. Vi mener dette er en feil, heter det i et brev som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fikk i fanget samtidig som den britiske regjeringen serverte sin Plan B.

Brevet er signert Tim Bradshaw, administrerende direktør for Russell Group, som representerer 24 av de mest prestisjetunge britiske universitetene. I brevet heter det at offentliggjøringen av planen tar landet et steg nærmere å vende ryggen til EU-programmet.

— Tiden for å løse dette blir kortere, heter det.

Har ikke lagt fram detaljer

Det er ikke første gang EU-kommisjonen bønnfalles om å få på plass en assosieringsavtale for å sikre forskningssamarbeid.

I slutten av juni fikk blant annet Leyen et åpent brev med en bønn om det samme. Det ble sendt på vegne av kampanjen Stick to Science, som ble lansert tidligere i år med krav om at forskningssamarbeid med Storbritannia og Sveits ikke skulle lide under uenighet om andre ting.

Kampanjen er også signert av en rekke norske aktører.

Som vi har beskrevet før ble britisk deltakelse i Horisont Europa opprinnelig skrevet inn i avtalen mellom EU og Storbritannia fra desember 2020, etter Brexit. Planen var å få på plass en assosieringsavtale i første halvdel av 2021.

Grunnen til at det ikke har skjedd er striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen. EU-kommisjonen har avvist å sikre assosiering uavhengig av denne striden, og som førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo skriver i Khrono i dag er planen om bom assosiert medlemskap i Horisont Europa blitt lagt på is.

Fra britisk hold er det blitt varslet en Plan B, uten at detaljer i denne er blitt presentert — før nå.

Vil bruke milliarder som er satt av før

I forordet til planen peker Kwarteng ikke bare på Horisont Europa, han peker også på britisk assosiering i Copernicus, Euratom og Fusion for Energy (F4E). Det er likevel rammeprogrammet for forskning og innovasjon det først og fremst handler om.

— Storbritannia har alltid vært en stor økonomisk og intellektuell bidragsyter til disse programmene og ønsker å fortsette dette partnerskapet, skriver Kwarteng.

Men som Bratberg beskriver er ikke britene bare en viktig bidragsyter inn i rammeprogrammet, det har «vært en viktig finansieringskilde og en spore til samarbeid med europeiske forskningsmiljøer» for britiske forskere, som han skriver.

Den britiske regjeringa har satt 15 milliarder pund for deltakelse i EUs rammeprogram de neste årene. Spørsmålet er hva som skjer med disse pengene dersom de ikke får på plass en assosieringsavtale. George Freeman, som var statssekretær for forskning før han var en av mange som trakk seg fra Boris Johnsons regjering, meldte at han var klar til å bruke disse pengene på en Plan B.

Utvider ordning

Tidligere i år fikk 150 forskere ved britiske institusjoner brev med et ultimatum fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Samtlige var tildelt stipender fra ERC, og nå fikk de beskjed om å finne seg en institusjon i et land som enten er medlem av EU eller assosiert i EUs rammeprogram, dersom de ville beholde stipendet.

Den britiske regjeringa har på sin side svart med garantier om at de som har mottatt slike stipender, vil få tilsvarende finansiering dersom de velger å bli i Storbritannia.

I sin offentliggjorte Plan B, utvides dette.

I et av seks overgangstiltak som er listet opp i planen heter det at forskere som er innvilget støtte i EU, garanteres samme finansiering, også i tilfeller der dato for signering av en avtale om tilskudd er etter 2022.

Skal fortsatt kunne delta

I et annet tiltak gis det også løfte om at søknader som er sendt inn men fortsatt ikke er behandlet i EU, vil bli vurdert og eventuelt finansiert i Storbritannia.

Det vises også til at to tredeler av utlysningene i Horisont Europa fortsatt vil være åpne for britiske forskere som søkere fra tredjeland, forutsatt at de er del av samarbeid med minst partnere fra EU-land eller assosierte land, og at de kommer inn med egen finansiering.

I planen heter det at regjeringa vil finansiere alle britiske aktører som deltar i slike samarbeid og signer tilskuddsavtaler før 31. mars 2025. Eventuell finansiering etter dette skal de komme tilbake til i oktober 2024.

Selv om de kan delta i EU-finansierte samarbeid, kan ikke britiske forskere lede dem, dersom de blir stående uten en assosieringsavtale.

Rival til ERC?

Men dette er altså overgangstiltak. Så hva skjer på sikt? Her er ikke planen like detaljert, så langt.

Det er tidligere blitt varslet en britisk rival til Det europeiske forskningsrådet (ERC). I planen heter det at vil at vil ha på plass et nytt globalt program for forskning og utvikling. Finansiering som tidligere er satt av til deltakelse i Horisont Europa, skal brukes til å bygge videre på eksisterende programmer, med «nye nasjonale og internasjonalt forsknings- og innovasjonsinvesteringer» som skal «fremme samarbeid med EU og globale partnere».

Det heter at et slikt program skal «omfavne suksessen til ERC og MSCA (Marie Skłodowska-Curie Actions, journ.anm.), og gi de samme karrierefordelene og prestisjen, med finansiering og fleksibilitet, for å holde på og trekke topptalenter til Storbritannia».

Norsk samarbeid

Som Khrono har skrevet om tidligere, har det konsekvenser også for norske forskere hva Storbritannia gjør. Figuren under viser at det har vært omfattende samarbeid mellom norske og britiske forskere i EUs rammeprogram.

Tallene viser de ti landene Norge samarbeidet mest med i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020.

Powered by Labrador CMS