En halv milliard ubrukt i Agder

Avsetningene av ubrukte midler er svært høy og økende ved Universitetet i Agder (UiA), viser årsregnskapet for 2017.

Ved utgangen av 2017 hadde universitetet 469 millioner kroner ubrukte midler «på bok», 78 millioner mer enn ved utgangen av 2016 da det stod 391 millioner kroner ubrukte midler på bok hos UiA.

Bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som har hopet seg opp og ikke satt i bruk, utgjør nå 36,8 prosent av årets bevilgning i 2017.

Styret ved Universitetet i Agder behandler årsrapport og årsregnskap på styremøte i dag, 7. mars, før rapportene skal sendes inn til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars.

Grense på 15 prosent

Kunnskapsdepartementet har fastslått at andelen ubrukte midler ikke bør overstige 15 prosent av årets bevilgning.

— Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom fem og femten prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer og at de må kunne redegjøre hva de avsatte pengene skal brukes til, har avdelingsdirektør Joar Nybo i Kunnskapsdepartementet tidligere uttalt til Khrono.

Han understreket at hovedregelen i det statlige bevilgningsreglementet er at de pengene man får bevilget ett år skal brukes samme året.

• Les også: 5,5 milliarder på sparebøssa

Universitetsdirektør Senn Smith-Tønnessen ved UiA hadde ikke anledning til å kommentere saken onsdag.

Viser til vekstperiode

I årsrapporten skriver rektor Frank Reichert og universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen at universitetet har god økonomistyring, men svært høye avsetninger for fremtidige forpliktelser.

«Avsetningene skyldes dels at det har tatt tid å tilpasse veksten i studenter, stipendiater og omsetning, og dels avsetninger til byggeprosjekter med ferdigstillelse i 2018-2019», heter det.

De viser til at universitetet har vært i en periode med sterk vekst de siste årene.

«UiA har fokus på at midler fases forsvarlig inn i driften og at det avsettes tilstrekkelig midler til investeringer. Det tar tid å gjøre dette på en god måte, men vi mener det er viktig for et universitet å tenke langsiktig», skriver de.

Ubrukte stipendiatmidler

Avsetningene av ubrukte midler skulle ut fra planene gått ned både i 2016 og 2017, men i stedet har de fortsatt å øke.

Det går fram av årsregnskapet at universitetet blant annet har problemer med å få satt bevilgningene til rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoc) i bruk. Her har ubrukte midler økt med 37,2 millioner kroner i løpet av 2017, det vil si en økning på 152 prosent.

UiA fikk bevilget 39 nye slike stillinger i 2016, og ytterligere 8 stillinger i 2017.

«Det tar tid å tilsette i nye rekrutteringsstillinger, men universitetet har satt i gang en rekke tiltak for å forkorte denne tiden.»

Fordelt på mange områder

Note 15 i årsregnskapet viser at de ubrukte midlene fordeler seg på mange andre områder også.

Blant annet står det 40 millioner i ubrukte midler til kompetanseheving for ansatte, 70 millioner til andre strategiske satsinger, 133 millioner i avsetninger og udisponerte midler ved enhetene og 45 millioner i ubrukte investeringsmidler.

Regnskapet viser også at Universitetet i Agder har hatt stor økning i bidrags- og oppdragsinntekter. Økningen har vært på 60 prosent over to år og inntektene ble på 166 millioner kroner i fjor.

«Dette er positivt, men krever at organisasjonen utvides ytterligere, både når det gjelder bemanning og arealer. Inntil dette er på plass vil de eksternt finansierte prosjektene redusere belastningen på bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet», står det.

Skal gi pengene ben å gå på

Ledelsen ved UiA forsikrer i årsrapporten at de jobber hardt for å få satt pengene i bruk.

«UiA vil i 2018 fortsette fokuset på reduksjon av avsetningene og at bevilgede midler hovedsakelig skal benyttes i bevilgningsåret. UiA har flere igangsatte og planlagte prosjekter/tiltak som vil bidra til en reduksjon av avsetningene», skriver de.