Foruroligende om foretak

Publisert
Arbeiderpartiet har ikke tatt noen formell avgjørelse ennå, men det er jo liten tvil om at vi registrerer stor motstand mot innføring av en foretaksmodell, skriver Nina Sandberg i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Arbeiderpartiet har ikke tatt noen formell avgjørelse ennå, men det er jo liten tvil om at vi registrerer stor motstand mot innføring av en foretaksmodell, skriver Nina Sandberg i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Foretak. Snart har det gått et halvt år siden det kontroversielle forslaget om ulike tilknytingsformer i akademia kom. Regjeringen sitter fortsatt stille på sidelinjen, mens sektoren debatterer, skriver Aps Nina Sandberg.

Da Jeløya-erklæringen ble lansert i januar 2018, var vi mange som merket oss at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»

Sett fra et rasjonelt perspektiv, velges tilknytningsform ut fra hvilke mål og hensyn man ønsker realisert med virksomheten. Derfor har Arbeiderpartiet regnet med at regjeringen ville si noe mer og utfyllende om hva de vil oppnå med en slik studie. Hva legger for eksempel regjeringen i begrepet uavhengige institusjoner? Hvilke mål og hensyn bør universiteter og høyskoler ivareta i framtida? Hvilke alternative tilknytningsformer er det ut fra dette aktuelt å vurdere? Hvordan vil mulighetsstudien følges opp videre?

Ap mener det er kritikkverdig å lansere store endringer i organi-seringen av en sektor uten å synliggjøre et formål, og på tynt grunnlag.
Nina Sandberg
Stortingsrepr. Arbeiderpartiet

Nå har det snart gått et halvt år siden det kontroversielle forslaget kom, og svarene kommer ikke. Tvert i mot sitter regjeringen og stille på sidelinjen, mens sektoren debatterer foretaksmodell som hittil er eneste lanserte alternativ. Anbefalt tilknytningsform skal munne ut av en mulighetsstudie ingen utenfor regjeringens rekker har sett premissene for, eller kjenner valgalternativene i.

Statsråden har sagt at hun ikke ville konkludere før hun har sett resultatet av mulighetsstudien, men er «veldig glad for at folk er på banen og diskuterer positive og negative ting.»

Men i mars satte Kunnskapsdepartementet ned et utvalg for å gå gjennom regelverket for universiteter og høgskoler. I et brev der sektoren ble bedt om innspill, skrev departementet at «Utskillelse fra staten vil gi større autonomi...» Leder av Forskerforbundet reagerte, og mente at departementet konkluderte før mulighetsstudien er gjennomført.

Alt i alt har regjeringens framgangsmåte skapt en hel del uro og spekulasjoner i universitets- og høgskolesektoren. Arbeiderpartiet mener det er kritikkverdig å lansere store endringer i organiseringen av en sektor uten å synliggjøre et formål, og på tynt grunnlag.

Det er knapt noen opplevelse i sektoren at handlefriheten er så akutt og alvorlig truet at drastiske endringer trengs.

Arbeiderpartiet har konsentrert oss om å lytte til hva fagbevegelsen, sektoren selv og studentorganisasjonen mener. Vi vil ha et bredest mulig informasjonsgrunnlag før vi drøfter konsekvensene av endringer i tilknytningsform i stortingsgruppa. Vi har ikke tatt noen formell avgjørelse ennå, men det er jo liten tvil om at vi registrerer stor motstand mot innføring av en foretaksmodell.

LO mener for eksempel at institusjonene verken vil få større økonomisk frihet eller mer handlingsrom som foretak. Forskerforbundet frykter at en foretaksmodell vil gi lavere basis, økt konkurranse og dermed mindre faglig autonomi.

Unio ser ikke en gang behovet for en mulighetsstudie, og mener det er unødvendig å bruke ressurser på dette nå. Mange har uttalt seg i samme retning. Vi sliter med å finne noen som er positive utenfor regjeringen selv. Dette synes mildt sagt ikke akkurat som sektorens eget initiativ.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er at tilknytningsform bør velges ut fra institusjonens viktigste oppgaver og særtrekk. I universitets- og høyskolesektoren står vi for en tillitslinje. Arbeiderpartiet mener at kunnskapsorganisasjoner og fagfolk bør styres overordnet, og har tiltro til at de fungerer best uten detaljstyring. Vi har foreslått utviklingsavtaler for alle institusjonene, for hvordan de skal utvikle seg og løse samfunnsoppdraget sitt, kombinert med en mer overordnet politisk styring.

Vi er spesielt opptatt av at en ny tilknytningsform ikke må åpne opp for studieavgifter i høyere utdanning. Stortinget har gang på gang stanset forslag fra Høyre- og Frp-regjeringen om å innføre studieavgifter. Høyre har fortsatt programfestet moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området.

For arbeiderbevegelsen handler dette om lik rett til utdanning, og er helt grunnleggende. Arbeiderpartiet vil gi flere muligheten til å studere. Da må vi ikke velge en modell som åpner opp for at institusjonene kan ta studieavgifter mot det politiske flertallet sin vilje.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.