Foretak: Har regjeringen allerede konkludert?

Publisert
Petter Aaslestad, leder i Forskerfobundet er skeptisk til foretaksmodell generelt og det arbeidet departementet har igangsatt rundt dette spesielt.

Petter Aaslestad, leder i Forskerfobundet er skeptisk til foretaksmodell generelt og det arbeidet departementet har igangsatt rundt dette spesielt.

Foretaksmodell. Petter Aaslestad i Forskerforbundet reagerer på at departementet i et brev om mulighetststudier av å innføre foretaksmodellen konkluderer med å skrive: «Utskillelse fra staten vil gi større autonomi...».

Kunnskapsdepartementet har besluttet å sette ned et utvalg for å gå gjennom regelverket for universiteter og høgskoler. Departementet vil også gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høgskoler.

I et brev som er sendt institusjonene i sektoren ber de om innspill.

Les også: Brevet fra departementet

— Konkluderer i forkant

Petter Aaslestad er leder i Forskerforbundet og reagerer kraftig på noen formuleringer som ligger i brevet fra departementet. Der står det blant annet

«Utskillelse fra staten vil gi større autonomi...»

— Her har man jo konkludert før man har gjort undersøkelser. Vi jobber i en sektor der man forventer at beslutninger er kunnskapsbaserte, og vi reagerer ganske kraftig på at departementet her konkluderer før mulighetsstudien er gjennomført, sier Aaslestad til Khrono.

Vi reagerer ganske kraftig på at departe-mentet her konkluderer før mulighets-studien er gjennomført.
Petter Aaslestad
Leder, Forskerforbundet

Han legger vekt på Forskerforbundets politikk er at at man ønsker at universitetene og høgskolene skal fortsette som statlige forvaltningsorgan, nettopp fordi de mener at det er dette som best sikrer autonomien til institusjonene.

Forskerforbundet er tilsvarende bekymret for at bruk av foretaksmodell kan gi lavere basis, økt konkurranse og dermed mindre faglig autonomi for de ansatte.

Ble lagt i en skuff i 2003

I 2003 foreslo det såkalte Ryssdal-utvalget at universitetene og høyskolene burde drives som egne selskaper løsrevet fra staten.

4.300 vitenskapelige ansatte skrev under på et «professor-opprop», og professor Astrid Nøklebye Heiberg var blant dem som troppet opp for å overlevere protestene til sin partifelle, og daværende kunnskapsminister, Kristin Clemet.

Det endte med at Clemet la forslaget i en skuff.

Løse utfordringer på annen måte

I en kronikk som også er publisert hos Khrono skriver Aaslestad at intensjonen bak en foretaksmodell er økt autonomi, men konsekvensen kan fort bli det motsatte.

Les også: Foretaksmodell betyr ikke nødvendigvis mer frihet

Og Aaslestad fortsetter i kronikken:

«Dagens organisering innebærer et overordnet politisk ansvar for nasjonal styring av sektoren, og styrker muligheten for faglig samarbeid og arbeidsdeling. Dette vil endre seg hvis hvert enkelt universitetsforetak først og fremst må svare for seg og sitt årsresultat.»

— Det er grunn til å lytte til ledelsen ved universitetene og høyskolene når de mener dagens modell gir for liten fleksibilitet knyttet til budsjetter, lån og eiendomsforvaltning. Men jeg tror dette er utfordringer man kunne sett på løst uten å løsrive institusjonene fra staten slik man legger opp til, sier Aaslestad til Khrono.

— Uoversiktlig sektor

— I brevet skriver departementet at man kan se for seg at en foretaksmodell blir frivillig og at noen kan velge å bli statseid fortsatt. Hva tenker du om dette?

— Vi synes også dette punktet lyder noe merkelig. Hvis man skal ha ulike eierskapsmodeller for universiteter og høgskoler vil jo sektoren bli veldig mye mer uoversiktlig enn slik den fungerer i dag, legger Aaslestad vekt på.

Flere positive rektorer

Rett etter at plattformen ble offentliggjort var det flere rektorer som var positive til en mulighetsstudier rundt foretaksmodellen, mens Senterpartiets Marit Arnstad uttrykte stor skepsis.

Les også:

Rektor ved Universitet i Oslo (UiO), Svein Stølen, skrev om foretaksmodellen i sin rektorblogg da regjeringsplattformen ble kjent, han var positiv, men uttrykte også skepsis:

— I utgangspunktet er jeg positiv til at regjeringen tar initiativ til en mulighetsstudie for å se på tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren, skrev Stølen i bloggen sin, og fortsatte:

— For lav institusjonell autonomi er en utfordring for oss, og dette ble også påpekt av UiOs internasjonale rådgiverpanel (SAB) for noen år siden. Men noen forutsetninger bør være helt klare i den videre prosessen: Den institusjonelle autonomien må styrkes, ikke svekkes.

Og han avsluttet:

— Den akademiske friheten må fullt ut ivaretas. Dette burde gått tydelig frem av plattformen.

Skal diskutere i mai

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Mari Sundli Tveit, sier at de ikke har diskutert foretaksmodell /tilknytningsform, endringer i UH-loven eller målstyring enda.

Mari Sundli Tveitog Iselin Nybø. Foto: Petter Berntsen

Mari Sundli Tveitog Iselin Nybø. Foto: Petter Berntsen

— UHR er opptatt av å følge utvalgets arbeid, og ha en tett og god dialog med utvalget og UHRs medlemsinstitusjoner i disse viktige sakene. I tillegg til tilknytningsform skal det vurderes endringer i UH-loven samt se på målstyring. Institusjonene og UHR er opptatt av autonomi og ulike modeller/veier kan føre mer autonomi, sier Tveit og fortsetter:

— .Vi forventer en åpen og god dialog med utvalg og departement også her slik det har vært i andre store meldinger. Vi er i gang med å nedsette en arbeidsgruppe, og har bedt institusjonene melde inn personer til den.

Hun forteller at UHR også vil også koble på UHRs strategiske enheter, særlig de fellesstrategiske innen utdanning, forskning og administrasjon for å belyse viktige sider i dette arbeidet fremover.

— Denne saken vil også være naturlig å ha som sak på vårt representantskapsmøte i mai, sier Tveit.

— OsloMet: Ser positivt på økt handlingsrom

Organisasjons- og virksomhetsdirektør på OsloMet, tore Hansen, trekker fram at OsloMet i overgangen til universitet har fått økt handlingsrom, slik at de bedre kan løse samfunnets behov.

— Vi oppfatter at initiativet fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet har som formål å se på hvordan institusjonene kan få ytterligere mulighet til å gjøre den jobben, og det ser vi positivt på. Vi ser også positivt på at departementet gjennom det brevet vi nå har fått, legger opp til en involverende prosess, hvor de ber om innspill. Den muligheten vil vi selvsagt bruke, sier hansen og legger til:

— Vi ser nå på hvordan vi skal legge opp dette arbeidet på OsloMet.Vi mener det er for tidlig nå å ta stilling til konkrete modeller. Vi har heller ingen sterke meninger i dag om at institusjonene kan få ulik tilknytningsform.

Ingen kommentarer fra Nord

Rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, tar utspillet fra departementet til etterretning.

— Vi har selvsagt registrert formuleringene i regjeringsplattformen, og tar til etterretning at arbeidet nå settes i gang, sier Olsen, men legger til:

— Vi vil diskutere henvendelsen fra departementet internt før vi går ut med konkrete synspunkter, og har ingen kommentarer til innholdet på nåværende tidspunkt.

Fakta

Foretaksmodellen i uh-sektoren

I regjeringsplattformen fra Jeløya der venstre og Frp og Høyrde danner regjering heter den på punktet om høyere utdanning og forskning blant annet:

«Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»

I et brev til universiteter og høgskoler ber departementet om innspill til mandatet for et utvalg soms kal vurdere foretaksmodell.

Se også: Her er brevet

I 2003 foreslo det såkalte Ryssdal-utvalget at universitetene og høyskolene burde drives som egne selskaper løsrevet fra staten.

4.300 vitenskapelige ansatte skrev under på et «professor-opprop», og professor Astrid Nøklebye Heiberg var blant dem som troppet opp for å overlevere protestene til sin partifelle, og daværende kunnskapsminister, Kristin Clemet.

Det endte med at Clemet la forslaget i en skuff.

Nå har H+Frp+V-regjeringen dratt det fram igjen, og flere rektorer er positive.

Les også:

Studietid. Det er store sprik på hvor flinke studentene er til å komme seg gjennom studiene i henhold til studieplan. Bare 3 av 10 på Universitet i Oslo klarer det, mens på Norges handelshøyskole gjennomfører 6 av 10 på såkalt normert tid.