Hva vil rektorene ved landets universiteter og høgskoler?

Publisert
Avstemmingen er fra det forrige representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i november i fjor. Tirsdag og onsdag denne uka møtes landets UH-topper igjen og studentene oppfordrer dem til å skjære igjennom når det gjelder foretaksmodellen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Avstemmingen er fra det forrige representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i november i fjor. Tirsdag og onsdag denne uka møtes landets UH-topper igjen og studentene oppfordrer dem til å skjære igjennom når det gjelder foretaksmodellen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Foretak. Har virkelig universiteter og høgskoler for lite autonomi? Hva er rektorenes utfordringer egentlig, spør studentleder Mats J. Beldo.

Rektorer ved universiteter og høyskoler i Norge vil ha mer uavhengighet, mer frihet, mindre detaljstyring og mer handlingsrom. Men hva betyr egentlig det? Norsk studentorganisasjon lurer på hva rektorenes utfordringer egentlig er. Har virkelig universiteter og høyskoler for lite autonomi?

Da Solberg-regjeringen i januar la frem Jeløya-plattformen var en utredning om tilknytningsform og mulig foretaksmodell for universiteter og høyskoler den saken som har fått mest oppmerksomhet. Forslaget om å gjøre universiteter og høyskoler til foretak har skapt mye debatt de siste månedene, og Norsk studentorganisasjon har signert oppropet mot foretaksmodell. Det har vi gjort fordi vi mener en løsrivelse fra staten ikke vil gi mer frihet og uavhengighet, men heller mer markedsstyring som er en trussel mot forskningen og utdanningens faglige frihet. Universiteter og høyskoler må derfor fortsette å være statlige forvaltningsorgan, slik som i dag.

Det er uklart for oss hva rektorene mener de har for lite uav-hengighet på i dag og for lite handlings-rom til.
Mats J. Beldo
Leder, NSO

Vi ser at mange av universitetenes og høyskolenes rektorer er enige med oss i at forvaltningsorgan er den beste organisasjonsformen for de offentlige universiteter og høyskoler. Samtidig ser vi at rektorene ber om mer uavhengighet og mer handlingsrom. Det er uklart for oss hva rektorene mener de har for lite uavhengighet på i dag og for lite handlingsrom til.

Hvor er det skoen trykker? I morgen tirsdag samles landets rektorer til representantskapsmøte for Universitets- og høyskolerådet (UHR) i Kautokeino. Det er en gylden mulighet for rektorene til å signalisere hva det er de opplever som utfordringer med styringen av universiteter og høgskoler i dag. På hvilke områder er det rektorene blir begrenset av myndighetene? Mener rektorene at de i dag har for lite selvbestemmelse over ansettelsesprosesser? Er de begrenset i sitt styre av utdanningstilbudet? har institusjonene for lite kontroll med antallet studenter de tar opp hvert år? Er det for mye inngripen i hvordan byggene kan benyttes? Har institusjonene for lite selvbestemmelse når det gjelder nye stipendiatstillinger? Hvor er det politiske myndigheter griper for mye inn?

Vi klarer ikke å se at institusjonene har for lite autonomi i dag. Når UHRs europeiske paraplyorganisasjon, European University Association, sist presenterte graden av institusjonenes autonomi, scoret Norge bra. En av de få tingene som trekker ned for Norge er at universiteter og høgskoler ikke kan ta skolepenger. Men fraværet av skolepenger er noe sektoren er enige om at er et gode. Mari Sundli Tveit, styreleder i UHR, har nå anledning til å få resten av landets rektorer med seg i å forklare hvilke utfordringer institusjonen har.

Når regjeringen setter ned sitt utvalg for å se på tilknytningsformer for universiteter og høgskoler mener vi at utredningen må handle om hvilke utfordringer institusjonene har, og ikke om endring av tilknytningsform. Her må det være en klar problemstilling som utgangspunkt for utredningen. Denne problemstillingen må komme fra sektoren selv.

Som studenter ved landets universiteter og høgskoler forventer vi en ledelse som er tydelige på hva de mener universitets- og høgskolesektoren skal være og hva veien videre er. Da kan vi sammen jobbe for best mulig høyere utdanning i Norge.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Politihøgskolen. Når ledelsen konkluderer med at de ikke har det så verst på Majorstua, mener jeg at de setter seg selv og de ansatte i fokus, og ikke hva som er best for utdanningen av kompetente politifolk, skriver politistudentleder Martin Danielsen.

Studiestart. Vi er kanskje kommet til et punkt der gamle universiteter bør være villige til å se om det kan komme noe godt fra høyskolene, skriver rektor Arne Krumsvik og utfordrer U5-fraksjonen i akademia.