— Den faglige friheten har vært for nedadgående lenge i akademia, mener seniorforsker i AFI, Eivind Falkum. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Den faglige friheten har vært for nedadgående lenge i akademia, mener seniorforsker i AFI, Eivind Falkum. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ny rapport: Ansatte har minst medbestemmelse i foretak

AFI-rapport. Forskere har undersøkt ansattes medbestemmelse og innflytelse opp mot ulike eierskapsmodeller. Foretak kommer ut blant de dårligste. Universiteter og høgskoler er blant de beste.

Publisert
Fakta

Medbestemmelse-barometeret

Medbestemmelse-barometeret eies av et partnerskap bestående av følgende forbund:

  • Den norske legeforening
  • Politiets Fellesforbund
  • Forskerforbundet
  • Forbundet for Ledelse og Teknikk og Lederne

Gjennomføres av Arbeidsforsknings-instituttet (AFI), OsloMet

Eivind Falkum er seniorforsker ved AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) ved OsloMet. Han er sammen med Bitten Nordrik og Ida Drange ansvarlig for Medbestemmelsesbarometeret.

I en delrapport som blir offentliggjort denne uka, har de undersøkt ansattes opplevelse av medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen blant annet, utifra styringsmodell. Og konklusjonen er ifølge forskerne klare:

Privatiseringen av offentlige virksomheter reduserer bruken av medbestemmelse og medvirkning som styrings- og ledelsesverktøy.

«Det er påfallende at medbestemmelsen og medvirkningen skårer lavere i de privatiserte statlige virksomhetene enn andre steder, spesielt i statsaksjeselskapene og helseforetakene. Vi har foreløpig ingen entydige forklaringer på dette funnet. At de samme virksomhetene også har høyere krav av standardisering og krav til lojalitet, har vi heller ingen forklaring på», skriver forskerne i rapporten.

Mer autoritært arbeidsliv

Foretaksmodellen med konserndannelser var en ulykke for den norske arbeidslivs-modellen.
Eivind Falkum
Seniorforsker, AFI, OsloMet

Statlig virksomhet er organisert på mange ulike måter. Statlige forvaltningsorgan (som universiteter og høgskoler), departementer og direktorater er den opprinnelige statlige arbeidsplassen. I 2001 fikk man Lov om helseforetak, og sykehusene ble skilt ut i egne foretak og særlovsselskap, etablert etter samme lest som konsern i privat sektor.

Ansatte i statsaksjeselskap og olje- og gass-industrien har en klar oppfatning om om at arbeidslivet går i en mer autoritær retning, viser årets barometer. Henholdsvis 57 og 58 prosent av de spurte i disse bedriftene svarer det. Nest etter disse kommer ansatte i foretak, i dette tilfelle helsefortak - med 47 prosent.

Snittet for ansatte i alle bransjer er 42 prosent.

Rundt 50 prosent av de ansatte i helseforetak og statlige aksjeselskap mener de har stor innflytelse over egne arbeidsoppgaver. I universitets- og hgøskolesektoren svarer 80 prosent det samme. Kun 23 prosent i helseforetakene sier at de har stor innflytelse på hvem de jobber sammen med, i uh-sektoren svarer 42 prosent det samme.

Mindre autoritært i UH-sektoren?

Ansatte i foretakene har også betydelig lavere tillit til sine eiere (departementet), enn ansatte ved universiteter og høgskoler.

En relativt stor prosentandel ved universiteter og høgskoler, 32 prosent, mener også at arbeidshverdagen deres utvikler seg i en mer autoritær retning. Dette er fire prosentpoeng lavere enn ved forrige undersøkelse.

Men universitets- og høgskolesektoren ligger likevel blant de nederste på skalaen i undersøkelsen, og opplever dermed at de har mer medbestemmelse og medvirkning enn ansatte i mange andre bransjer i staten.

Høy score i UH-sektoren?

— Men er ikke 32 prosent i dagens universitets- og høgskolesektor ganske høyt, Eivind Falkum?

— Den faglige friheten har vært for nedadgående lenge i akademia. Målstyringsregimene og standardisering er etterhvert omfattende. Den faglige frihet styres mye av tellekantsystemet og kravet til å publisere, mener Falkum.

— Referee-ordningene er en farlig maktmodell. Fagfellene kan stoppe publiseringen av det vitenskapelige arbeidet anonymt, og da blir forsvar og opposisjon ganske vanskelig. Den kan knuse deg fullstendig, men ganske vilkårlig, mener Falkum.

Medbestemmelse er også vanligere i privat sektor enn i offentlig sektor, viser AFIs undersøkelse.

— Er ikke det overraskende?

— Jo, første gangen vi avdekket dette, for et par år siden, ble vi veldig overrasket over hvor store forskjellene er , sier forsker Falkum.

I år er det første gang AFI ser på bedriftsdemokrati opp mot eierskapsspørsmål.

Foretak i UH-sektoren

I universitets- og høgskolesektoren er debatten om en utredning av innføring av foretaksmodell ved landets universiteter og høgskoler såvidt i gang. Motstanden er relativt stor, slik den var i 2003 da daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) avlyste innføring av foretak i kunnskapssektoren.

Mandag hadde underskriftskampanjen mot foretaksmodell ved landets høgskoler og universitet passert 3.000 (3002) underskrifter, vel tre uker etter at den ble lansert.

— Nå diskuteres innføring av foretaksmodellen ved landets universiteter og høgskoler?

— Ja, og jeg vil ikke dit. Foretaksmodellen med konserndannelser var en ulykke for den norske arbeidslivsmodellen , sier Falkum.

— På hvilken måte da?

— Opprettelse av foretak førte til mer byråkratisering, et stort direktørvelde og mindre medbestemmelse for de ansatte i helseforetakene, sier Falkum, og legger til:

— Hvis en innføring av foretak i universitets- og høgskolesektoren utvikler seg som i helseforetakene vil det gi mer administrativ styring, mer målstyring, standardisering, kontroll og rapportering enn det vi allerede har. Det er ikke bra verken for den nødvendige akademiske friheten eller den faglige kapasiteten.

Forsker og tillitsvalgt

Khrono møter Falkum dagen før den mulige streiken i UH-sektoren, og han har fått tildelt streikevakt dagen etter.

— Er det forskeren eller den tillitsvalgte /ansatte som snakker her?

— I denne saken, om innføring av foretak, er forskeren og tillitsvalgt veldig enige, sier Falkum.