I dag kommer kanskje svaret
Asheim om innreisenekten: — Vi vurderer kontinuerlig endringer og unntak
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) forstår at innreiserestriksjonene er krevende. Fredag 12.30 holder regjeringen pressekonferanse om koronasituasjonen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Utenlandske forskere, doktorgradsstudenter og andre ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge får fortsatt ikke reise inn i landet.
Sjøfartdirektoratet har mottatt mange søknader om unntak for innreiserestriksjonene, og godkjent de fleste, men det er også mange som ikke blir godkjent.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver i en e-post til Khrono at han forstår at innreiserestriksjonene er utfordrende både for forskerne, institusjonene og forskningsprosjektene.
— Jeg håper at situasjonen internasjonalt snart tillater oss å åpne litt mer. Regjeringen vurderer kontinuerlig endringer og unntak i innreiseforbudet, skriver Asheim.
Svar i dag?
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er blant dem som har vært aller mest kritisk til innreiserestriksjonen for universitetsansatte, og han har heller ikke vørt fornøyd med at institusjonene må bruke arbeidskraft og ressurser på å søke Sjøfartsdirektoratet om unntak.
Nå blir jeg ærlig talt sint. Hvorfor har ikke @uib en samlet politikk på dette? Hvorfor har ikke @UiB_HF søkt unntak for sine koronafaste ansatte? Resultatet er jo ekstremt mye merarbeid for ansatte som ER i Norge, f.eks. på @UiB_IF og LLE som hver mangler en Fulbright.
— Jill Walker Rettberg (@jilltxt@aoir.social) (@jilltxt) 12. august 2021
Asheim mener det er fint at det finnes en ordning der man kan søke om unntak, men er klar på at han skjønner at det er hakket mer arbeidskrevende enn om grensene hadde vært åpne.
— Det gjelder for flere, og jeg håper at situasjonen snart tillater oss å lette mer opp i tiltakene, kommer det fra statsråden.
Fredag 12.30 holder regjeringen pressekonferanse om koronasituasjonen. Tema vil etter alt å dømme være når Norge ser for seg å kunne gå til trinn 4 av gjenåpningsplanen.
Om det i trinn 4 vil åpnes opp for innreise for doktorgradsstudenter og forskere, vites foreløpig ikke, men dette håper man å få svar på i løpet av fredagens pressekonferanse.
— Som vi har sagt før, er det data og ikke datoer som avgjør når vi kan gå videre til trinn 4. Når det blir, må vi komme tilbake til, skrev Asheim til Khrono torsdag.
Debatten herjer
Khrono har fredag morgen vært i kontakt med Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, NTNU-rektor Anne Borg og rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen.
De bekrefter alle at de har søkt Sjøfartdirektoratet om unntak for flere av sine ansatte, men har ikke på stående fot tall på hvor mange det gjelder og hvor mange de har fått godkjent og ikke godkjent.
— Ordningen er unødvendig og byråkratisk og stjeler tid fra forskerne våre. Det er det som er det viktige her, skriver Stølen i en e-post.
Debatten og reaksjonen på innreisenekten fortsetter for øvrig å herje på Twitter. Professor ved UiB, Jill Walker Rettberg, reagerer på at UiB ikke har en samlet politikk på dette.
UiT-professor Kenneth Ruud skriver at han har inntrykk av at det kreves ganske prosjektnær informasjon i søknaden som skal sendes til Sjøfartsdirektoratet.
— Urealistisk
Tidligere denne uke skrev Khrono at Sjøfartdirektoratet mente at det var rimelig å anta at de fleste søknadene gjaldt doktorgradsstudenter.
Erland Nettum, seniorrådgiver ved UiO, skriver i kommentarfeltet til Khronos forrige artikkel at Sjøfartsdirektoratet muligens tar feil.
— Sjøfartsdirektoratet tar nok feil når de antar at de fleste søknadene de har innvilget for universitetssektoren gjelder doktorgradsstudenter. Kriteriene for å få innvilget en søknad er utformet slik at det i mange tilfeller virker urealistisk å få innvilget en søknad om fritak for en doktorgradsstudent, skriver Nettum, og legger til:
— Det overveldende flertallet av søknader sendt inn fra UiO har vært på vegne av postdoktor og oppover.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024