Vil ha mer ekstern sensur

Stian Sævig leverte denne våren sin bacheloroppgave i retorikk ved Universitet i Bergen. Da sensuren kom tilbake fikk Sævig stryk. Sensor på bacheloroppgaven var intern og hans egen faglærer.

Sævig hadde gjennom semesteret følt seg mislikt av faglæreren, og hadde en dårlig følelse av at nettopp han skulle være sensor, skriver NRK.

— Det viste seg at den følelsen stemte. Jeg føler at sensoren var ganske uprofesjonell, sier Sævig til NRK.

Han klaget på karakteren, og gikk fra F og stryk til B.

Krever eksterne sensorer

I dag blir bacheloroppgaver vurdert av to sensorer, men begge kan være interne, og det er ikke noe krav om bruk av eksterne sensorer. Dette er en sak Norsk studentorganisasjon (NSO) har tatt opp mange ganger.

— Med utgangspunkt i slike saker, har vi politikk på at det skal være minst én ekstern sensor på eksamen, sier leder i NSO, Mats J. Beldo, til NRK.

Til Khrono utdyper Beldo videre:

— NSO mener at det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst en ekstern. Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensorveiledningen. Det skal lovfestes at sensorveiledninger skal foreligge i alle emner, sier NSO-lederen.

— Bruk klagemuligheten

Beldo fortsetter med å legge vekt på at NSO generelt mener at det er viktig at studenter benytter seg av muligheten til å klage på karakterer på eksamen hvis man opplever at karakteren ikke er riktig.

— Her må man som kandidat være åpne for at det å klage på karakter kan gå begge veier, sier han og fortsetter:

— Vi mener at når vi ser slike eksempler på store forskjeller mellom opprinnelig og ny karakter kan det vitne om uklare beskrivelser av hva studentene skulle lære i et emne og hva man skal se etter når eksamener sensureres. Dette gjør at vi stiller spørsmål om sensorveiledningene er gode nok. En slik veiledning innebærer at alle sensorer skal følge de samme vurderingskriteriene ved hver eksamen.

Beldo forteller at NSO har jobbet for at institusjonene skal være tydeligere i sitt arbeid på dette lokalt og har bedre forklaringer til de som vurderer eksamener på hva som skal sees på.

— Dette fikk vi gjennomslag for i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som ble vedtatt i stortinget nå i juni. Vi forventer derfor at institusjonene blir bedre på dette og at sensur på eksamener blir mer riktig i første omgang, sier Beldo til Khrono.

Krever at kvalitetsmeldingen følges opp

NSO har vært en av pådriverne for blind sensur.

— Blind sensur gjør at oppgaven får en ny faglig vurdering uten å være farget av karakter fra tidligere sensur, og gjør at klagen får en likeverdig og rettferdig behandling, mener Beldo.

NSO-lederen sier at det også er veldig viktig å fortsette å gjøre sensorveiledningene bedre for norske studenter. Han mener konkrete tiltak er at institusjonene må være mye tydeligere på de faglige vurderingene som ligger til grunn for karaktersetting, slik at det ikke blir en stor forskjell avhengig av hvor du studerer.

— Dette er tiltak den vedtatte kvalitetsmeldingen for høyere utdanning konkret adresserer. Vi studenter forventer at institusjonene nå følger opp Stortingets bestilling, sier Beldo til Khrono.

Kjenner seg ikke igjen

NRK har også snakket med faglæreren som sensurerte Sævig i første omgang, og han kjenner seg ikke igjen i Sævigs beskrivelse.

— Jeg synes det er en veldig alvorlig beskyldning å mene at det skulle ha influert vurdering. Det er en alvorlig sak og det er åpenbart at det har foregått noe uten mitt vitende tidligere. Det synes jeg også er veldig pussig. For meg virker det hele veldig merkelig, sier han til NRK.

Erkjenner glipp i prosedyrer

Til NRK sier leder på Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, Johan Myking, at et hopp på fire karakterer etter klage er svært uvanlig og at han ikke kan huske å hatt en lignende sak.

Sævig har selv fortalt til NRK at han meldte om uoverenstemmelsen med faglærer til instituttet og at han var bekymret for om sensuren ville bli uhildet. Dette er meldinger instituttlederen ikke har fanget opp.

— Det er en glipp. På det punktet synes jeg at våre rutiner har glippet litt. Det får vi ta til etterretning og ta lærdom av, sier Myking til NRK, og de spør ham også:

— Hvis du hadde vært klar over dette, hadde han fått en ny sensor?

— Det kan godt hende at vi hadde ordnet komitéen på en annen måte, men det blir etterpåklokskap, og jeg kan ikke garantere det, svarer Myking ifølge NRK.