Utfordringer i akademia

Asheim i nettmøte: Trolig ingen hjelp til inter­nasjonale studenter

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) lover krisepakke til studentene denne uken.

Publisert

Klokken 12 mandag stilte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) opp til et nettmøte med Khronos lesere. Det hadde på forhånd blitt sendt inn et stort antall spørsmål til statsråden. Mange fra studenter med spørsmål om økonomisk krisepakke og gjennomføring av studiene både i innland og utland.

I forrige uke vedtok Stortinget en krisepakke som også omfatter studenter som opplever inntektsbortfall som følge av koronaviruset. Regjeringen sa da at de skal komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen.

Hva dette vil si i praksis er ennå for tidlig å si, men Asheim sa følgende:

— Dette har vi dialog med Lånekassen om nå. Lånekassen jobber på spreng. Jeg tror dette skal løse seg ganske greit. Det kommer informasjon om det veldig raskt.

Krisepakke til studentene

Et av tiltakene er allerede kjent. Studenter kan søke om lån og stipend for vårsemesteret 2020 helt frem til 15. april, opprinnelig frist var 15. mars for dette semesteret.

Asheim poengterte at de ønsker å ha på plass en løsning i løpet av denne uken.

— Jeg skjønner veldig godt den bekymringen mange studenter opplever. Vi skal levere inn en proposisjon, som det heter, på fredag. Der vil det komme flere forslag til løsninger. Jeg håper å få på plass løsninger før den tid, slik at informasjon kan gå ut til studentene.

Hvorvidt ordningen gjennom Lånekassen vil bli gitt som stipend til studentene, eller som lån, kunne ikke Asheim svare på ennå.

— Jeg har vært i samtale med andre partier i formiddag for å finne en løsning med bred tilslutning. Målet til Stortinget er å målrette dette mot dem som har inntektsbortfall. Om det blir lån eller stipend, det holder vi på å finne ut av nå.

Har troen på institusjonene

En sykepleierstudent mente sykepleierutdanningene har taklet pandemien vi står i på svært ulike måter. Der noen har hatt et opplegg klart i lang tid, sliter andre studenter med lite informasjon.

Hvorfor er det ikke er satt nasjonale føringer for sykepleierutdanningene for hvordan man takler en slik situasjon? spurte studenten.

— Hvis du spør institusjonen, og for så vidt studentene, så er det satt veldig mange nasjonale krav til sykepleierutdanningene. Men i situasjonen vi er i nå, så har vi jenket på noen av disse kravene. Når det er sagt, er det selvfølgelig helt avgjørende at institusjonene har et godt opplegg for studentene sine. Men jeg har også troen på institusjonene klarer å tilpasse dette på en god måte.

Kan ikke forvente hjelp

Som Khrono skrev før helgen har kollapsen av den norske kronen hatt dramatiske konsekvenser for norske studenter i utlandet. En student sendt inn spørsmål og spurte om også denne gruppen studenter vil være inkludert i krisepakka.

— Vi vurderer i så fall at de generelle tiltakene vi gjør også vil gjelde norske studenter i utlandet. Det som er viktig å si er at valuta svinger, og vi må ikke lage store krisepakker basert på øyeblikksbilder. Men jeg forstår godt den bekymringen som er der ute, sier Asheim.

Også internasjonale studenter i Norge opplever stor usikkerhet for tiden. Mange er avhengig av jobb for å tjene til livets opphold mens de studerer i Norge, en jobb mange nå har blitt permittert fra.

Asheim svarte at disse studentene i utgangspunktet ikke kan forvente hjelp.

— Når det gjelder studenter fra land utenfor EØS skal disse i utgangspunktet ha nok penger til å forsørge seg selv. På samme måte som våre studenter i utlandet ikke får hjelp av «Lånekassen» i landet de studerer i, så må den norske Lånekassen hjelpe norske studenter. Det gjelder begge veier. Vi ser derfor ikke for oss å løse det problemet akkurat nå.

Videre sa Asheim:

— Men vi vet at studentsamskipnadene og andre deler av utdanningssektoren er flink til å følge opp utenlandske studenter, men de skal altså ha med seg nok penger til å forsørge seg selv.

Les også: Her er tiltakene Asheim har satt i gang så langt

Åpner for å forske på kontoret

Asheim ble også stilt spørsmål om konsekvensene dette vil få for stipendiater.

«Mange stipendiater må nå kombinere arbeidet med doktorgraden med omsorgsoppgaver, siden skoler og barnehager er stengt. Vil du ta initiativ til midlertidige, nasjonale retningslinjer som sikrer forlengelse av stipendiatperioden for alle stipendiater som trenger det?»

— Dette er noe Forskningsrådet har tatt opp med oss. Særlig angår det unge forskere som skal skrive oppgaver samtidig som de skal passe på barn. Her tror jeg vi skal tenke på mange ting på en gang. Jeg tror vi skal finne løsninger, sammen med Helsedirektoratet, for hvem som skal få lov til å sitte på institusjonene og jobbe.

— Det er viktig å si, for det er noen som tror at det ikke er lov for forskere å sitte på kontoret å jobbe. Det er det. Men de samme rådene gjelder for forskere som andre, nemlig at man bør ha hjemmekontor, hvis det lar seg gjøre.

Digitalisering

Asheim sa også at ingenting ville glede ham mer enn hvis den digitaliseringen som nå foregår i sektoren tiltar i styrke. Det kan også bety mer midler i fremtiden.

— Men det må vi komme tilbake til. Akkurat nå handler det om å få dette til å fungere og få studentene til å fullføre og bestå, sier Asheim.