Kjønnsbalanse

Årsakene til at det er få kvinnelige professorer overrasket forskerne

Forklaringsmodeller som passer for USA, passer ikke for Norge.

— For hvert eneste årskull synker sannsynligheten for å bli professor, sier Nifu-forsker Dag W. Aksnes.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert

I to nylig publiserte vitenskapelige artikler har forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og Statistisk sentralbyrå (SSB) kastet nytt lys over hvorfor det er så få kvinnelige professorer i Norge.

Dette var tema på et frokostmøte i Oslo tirsdag.

Hvorfor er bare en tredjedel av professorene kvinner, når det er god kjønnsbalanse blant dem som tar doktorgrad? Og har den høye graden av internasjonal rekruttering påvirket kjønnsbalansen?

Svarene overrasket forskerne.

Kvinner bruker lenger tid på å bli professor

I den ene artikkelen sammenligner forskerne tall fra fem tiår tilbake i Norge, og konkluderer med at historiske og demografiske faktorer står for 90 prosent av forklaringen for den lave kvinneandelen blant professorer. Det antas dermed at mye vil skje i løpet av noen tiår, dersom det skjer noe med kjønnsbalansen på student- og doktorgradsnivå.

Forskerne finner også at det tar noe lenger tid for kvinner å rykke opp fra førsteamanuensisstilling til professorstilling, men de finner ikke kjønnsforskjeller tidligere i rekrutteringssystemet.

Tidligere var som kjent forskningssystemet svært dominert av menn, på alle nivåer.

— Det er utgangspunktet. Gjennomsnittsalderen for en professor er 56 år, og gjennomsnittsprofessoren tok ph.d.-utdanningen sin for 20-25 år siden. Da var kvinneandelen blant doktorgradskandidatene mye lavere enn i dag. Det er utgangspunktet for at vi snakker om en historisk demografisk forklaring, sier en av forskerne bak begge artiklene, Dag W. Aksnes, til Khrono.

Ikke like resultater for USA og Norge

Forskerne har sjekket hvor mange av de som tok doktorgrad i et visst år ble professorer.

— Hvis vi for eksempel sjekker hvor mange av dem som tok doktorgrad i 1990 som ble professor, ser vi at det er flest menn. Men det var også flest menn som tok doktorgrad. Andelen kvinner som tok doktorgrad og andelen kvinner som ble professor er nesten helt lik, sier han.

Aksnes forteller at en vanlig antakelse er at det er få kvinner i akademiske toppstillinger fordi de i større grad faller fra på alle rekrutteringsnivå før professorstillingen enn menn. Denne hypotesen kalles «leaky pipeline».

— Noe av det viktigste vi finner i vår studie er at denne hypotesen ikke stemmer i Norge, selv om det passer for USA. En bedre metafor er at rørledningen har blitt tilstoppet, og at det renner litt saktere gjennom røret, for kvinner bruker ti prosent lenger tid enn menn.

— Hva handler det om?

— Det kan være mange forklaringer. En ting er dette med graviditet og foreldrepermisjon. Kvinner har et høyere yrkesfravær enn menn i denne sammenhengen. Det kan få konsekvenser. Noen studier har også vist at kvinner lar være å søke opprykk til professor. De er redde for å bli avvist, og venter heller lenger. Kvinner publiserer generelt mindre enn menn, noe som også kan henge sammen med mer ansvar for familieliv. Derfor har de også litt langsommere karriereprogresjon, sier han.

Vil kunne bli andre typer diskusjoner i framtiden

Slik ting ser ut i dag er det noen fag hvor det ser ut som om det aldri vil bli kjønnsbalanse på toppen — som noen teknologi- og ingeniørfag, forteller Dag W. Aksnes.

— Så lenge det er så skjevt i rekrutteringsgrunnlaget, er det ikke mulig å oppnå kjønnsbalanse. Det motsatte ser man i kvinnedominerte fag. Innenfor noen lange helseutdanninger er det nå opp mot 80 prosent kvinner. Da vil det også på sikt bli en sterk overvekt av kvinnelige professorer, sier han.

Så langt har man sett på en lav kvinneandel blant professorene som et generelt problem i akademia. Dag W. Aksnes tror at vi framover først og fremst kommer til å snakke om dette knyttet til spesifikke fagområder.

— Hvordan tror du demografien vil være om 10-15 år?

— Kvinneandelen blant professorer har økt med ca. ett prosentpoeng i året en stund. Vi kan forvente at den utviklingen fortsetter, og at vi etter hvert nærmer oss 40 prosent kvinnelige professorer. Men dette med fag blir stadig viktigere. Man har rekruttert mange flere kvinner i noen fag enn andre, sier han.

Veldig mange stipendiater og postdoktorer fra andre land

Den andre artikkelen som ble diskutert på frokostmøtet tirsdag ser på effekten av internasjonal migrasjon på kjønnsbalansen i akademia.

Internasjonalt er det stadig flere kvinnelige studenter, men kvinner sto fortsatt for kun 26 prosent av toppstillingene ved europeiske høyere utdanningsinstitusjoner i 2018, så full likestilling kan ta sin tid, påpeker forskerne.

Dag W. Aksnes forteller at deres hypotese var at den sterke internasjonale rekrutteringen til vitenskapelige stillinger i Norge kunne ha hatt en negativ effekt på kjønnsbalansen. Det er nemlig flest internasjonale mannlige forskere som kommer.

Kaja Wendt i SSB

— En av de virkelig store endringene som har skjedd de siste fem tiårene er globaliseringen av det akademiske arbeidsmarkedet. Vi ser dette veldig tydelig i Norge. Vi har særlig fått veldig mange stipendiater og postdoktorer fra andre land. Dette er en stor endring, som gjør at vi ikke kan betrakte Norge som et isolert system, sier Aksnes.

I 2018 var 38 prosent av forskere ved norske utdanningsinstitusjoner utlendinger. Andelen av utenlandske professorer økte fra 16 prosent i 2001 til 27 prosent i 2018. På postdoktornivå har det vært en økning fra 31 til 69 prosent.

Men det viste seg at den internasjonale rekrutteringen hadde hatt en svak positiv effekt på kjønnsbalansen.

— De utkonkurrerer de norske

— På makronivå er det en klar overvekt av mannlige forskere fra andre land, særlig innenfor teknologi- og matematisk-naturvitenskapelige fag. Men når vi tok inn fag som en variabel, så vi at de utenlandske forskerne faktisk hadde bidratt positivt til kjønnsbalansen, sier Aksnes.

Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Kaja Wendt, som også har vært med på denne studien, fastslår at i mange fagfelt bidrar utenlandske kvinner veldig positivt til kjønnsbalansen.

— Hvorfor er en så stor andel av forskere i Norge født i andre land tror du?

— Det handler nok om flere ting. Innkommende forskermobilitet er ønsket av myndigheter og lærestedene, og de utkonkurrerer de norske i mange søknadsprosesser. Vi er jo en liten forskningsnasjon, og det er mye positivt ved dette. De kommer med sine nettverk og spisskompetanse. Samtidig trekker noen fram at de i mindre grad kjenner til det norske fagmiljøet.

Wendt sier at vi er veldig avhengig av de internasjonale.

— Vi er jo fornøyde med at Norge skårer høyere på ulike bibliometriske målinger. Det er mye på grunn av de utenlandske forskerne. Generelt jobber og publiserer de mer.

Stadig færre vil kunne bli professor

Et poeng Dag W. Aksnes trakk fram under frokostmøtet tirsdag er at de fleste som tar doktorgrad aldri kommer til å bli professor. Det gjelder både for kvinner og menn.

— For hvert eneste årskull synker sannsynligheten for å bli professor, sa han.

De siste 30-40 årene har nemlig stadig flere tatt doktorgrad, men det har ikke blitt opprettet like mange nye faste vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene.

— Det utdannes mange flere doktorander enn det som finnes av akademiske stillinger. Det er ikke nødvendigvis et problem. Man trenger forskningskompetanse mange steder, sier han.

ssb likestilling i akademia likestilling kvinnelige professorer kaja wendt internasjonalisering forskning dag w aksnes nyheter nifu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS