Må få mer ut av forskningen

Arendalsuka, (Khrono): Utsagnet til administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, kom under en debatt på Arendalsuka tirsdag, hvor temaet var hvordan universiteter og høgskoler kan bidra til mer innovasjon.

Rett i forkant hadde leder i Statistisk sentralbyrå og tidligere konkurransedirektør Christine Meyer lagt fram tall på samarbeidet mellom bedrifter og universiteter og høgskoler: 

— Bare en tredjedel av landets innovasjonsforetak samarbeider med andre om utvikling og forskning. Av disse igjen er det bare 20 prosent som samarbeider med universiteter og høgskoler, påpekte hun.

Høyest utdanning, mest innovasjon

Og hun hadde også annen fakta å vise til: Det er de bedriftene som har ansatte med høyest utdanning som er de mest innovative.

Debattleder Nina Kristiansen i forskning.no ville vite om ikke ledelsen i landets akademia var gode nok, og om samarbeid med næringslivet ikke kunne gå ut over den akademiske friheten til forskerne. 

(Stort panel i Arendal: f.v. rektor Frank Reichert, Mari Sundli Tveit, Gunnar Bovim, forskningsdirektør John-Arne Røttingen, Trond Giske (Ap), Mats Johansen Beldo (NSO), Torbjørn Røe Isaksen, Anita Krohn Traaseth, Sigrun Vaageng, Walter Qvam og Christine Meyer).

NTNU-rektor Gunnar Bovim understreket at det er viktig å hegne om den frie forskningen. I den forstand at det å følge den frie tanken er viktig.

— Jeg mener vi møter stor forståelse for dette i både næringslivet og politikken og vil ikke lage noen sterk front der, sa han.

Stas å bygge ny industri?

Krohn Traaseth siterte en bedriftsleder som hadde minnet henne på at næringslivet ikke finansierer forskning for å verne eller ta vare på forskerne, men for å sikre landet kunnskap og kompetanse.

— Vitenskapelig kvalitet er mer en publiseringer. Vi må kapitalisere mer på den forskningen vi har i dag. Det må rett og slett bli stas igjen å bygge ny industri, vi må kommersialisere mer. Det har gått en hel generasjon nå siden det ble startet ny industri i Norge. Det må være mulig å få mer ut av den forskningsinnsatsen som gjøres i dag, sa hun, og la til: 

— Vi trenger ikke nødvendigvis de beste forskerne. Vi kan også klare oss godt med de nest beste, sa hun.

Flere virkemidler?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen undret på om man kanskje trengte flere virkemidler for å få dette til, mens Krohn Traaseth mente det var mer enn nok virkemidler i spill.

Til Khrono etter debatten understreket hun at det var viktig å kraftsamle den forskningsinnsatsen man hadde, slutte med noe og tenke mindre tradisjonelt.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, gjorde forsamlingen oppmerksom på at man faktisk hadde mange virkemidler: 

— Dere har 270.000 virkemidler, nemlig alle landets studenter, sa han og la til:

— Bedre kobling mellom forskning og utdanning og mer praksis under utdanningen er god måte å løse dette på.

Tinder-app for næringsliv og forskere?

Og Isaksen spøkte:

— Kanskje burde det utvikles en Tinder-app hvor man kunne sveipe seg fram til match mellom forskere og næringsliv, sa han, slik noen prøver i kjærlighetslivet. 

Sigrun Vaageng, administrerende direktør i Nav, fikk date og match på direkten med NTNUs Gunnar Bovim. 

Vaageng etterlyste mer forskningsfokus og innovasjon i offentlig sektor, og mot offentlige tjenester. 

— Jeg har det næringslivet ville kalt 2,8 millioner «kunder». Navs 2,8 millioner brukere trenger flere innovative løsninger, hvorfor er dere ikke opptatt av det, spurte hun, og viste til at dette blant annet var en av grunnene til at Nav har inngått samarbeid med Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Oslo og Akershus og UiT Norges arktiske universitet. 

Bovim og Vaageng-date

— I couldn’t love you more, sa NTNU-rektoren som en replikk til Vaageng.

Han viste til hvordan NTNU nå har utviklet universitetsskoler og universitetskommuner på linje med universitetssykehus. 

Så hvem vet - når Bovim og Vaageng får hatt date kan det komme til å bli et universitets-nav. Til og med uten Tinder.