Hoveddebatten på torsdag handlet om framtidens universitet, og var en av rundt 200 arrangementer universitets- og høgskolesektoren sto bak. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Hoveddebatten på torsdag handlet om framtidens universitet, og var en av rundt 200 arrangementer universitets- og høgskolesektoren sto bak. Foto: Ketil Blom Haugstulen

UH-topper i Arendal: Fikk minglet og snakket om bærekraft

Arendalsuka. Bærekraft og livslang læring og er to nøkkelord når toppene ved universiteter og høgskoler oppsummerer årets arendalsuke.

Publisert   Sist oppdatert

Programmet for årets arendalsuke besto av 1261 arrangementer, i tillegg til minglefester og uformelle møter av ymse slag.

For universitets- og høgskolesektoren var torsdag den aller mest tettpakkede dagen, men det var også en rekke arrangementer tirsdag og onsdag også. I alt sto sektoren for rundt 200 arragementer.

Khrono har tatt en sms-runde til en del av deltakerne fra sektoren og spurt: Hva var det viktigste du fikk ut av Arendalsuka i år?

I svarene er det særlig universitetenes og høgskolenes bidrag til bærekraftig utvikling og omstilling til livslang læring som trekkes fram. Mange ser Arendalsuka som en viktig arena for å få fram forskningsbasert kunnskap for samfunnsutviklingen framover.

Ga forskningsbaserte råd

Dette siste er avtroppende rektor Gunnar Bovim ved NTNU spesielt opptatt av.

— I år ble det gode samtaler med et bredt utvalg samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor. Det utvider samarbeidet innen utdanning, forskning og innovasjon. Vi fikk presentert mange forskningsbaserte råd til samfunnsutviklingen fremover, og politikere lyttet til disse. Særlig våre tematiske satsinger gjør en stor innsats her, sier han.

For meg er det viktig å få være med å argumentere for kvalitet, mot overdreven telling; for akademias og samfunnets grunnleggende verdier, mot markedstankegangen som utfordrer akademia; og for samspill med samfunnet forøvrig.
Svein Stølen
Rektor Universitetet i Oslo

— Bra arena for å sende og motta impulser! legger han til.

Klimakrav til universitetene

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet er spesielt opptatt av universitetenes ansvar for bærekraftig utvikling. Torsdag morgen lanserte hun et klimaopprop, med krav om at universitetene og høgskolene sørger for at bærekraft preger forskning, pensum og deres egen drift.

Les også: Universitetene med klimaopprop mot seg selv

— Skarpe, gode diskusjoner om hav, klimaspørsmål og universitetenes ansvar for bærekraftig utvikling. Formelle og uformelle møter med kollegaer og samarbeidspartnere, er Anne Husebekks oppsummering av uka.

Fornøyd med besøket

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen har vært hjertelig tilstede på Arendalsuka med Bergens stolthet og fremste ambassadør, seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som viktig arena.

— Arrangementene våre hvor vi har formidlet forskningen og ny kunnskap har vært veldig godt besøkt. Vi er fornøyd med at NRK sendte intervju med professor Tore Furevik fra Arendalsuka om klimaforskning og -endringer. At vi får komme på hovedprogrammet med debatt og høyere utdanning viser at Arendalsuka ser verdien av kunnskap og kompetanse utviklingen av samfunnet. Derfor gledelig at den var godt besøkt, sier han på SMS.

— Godt fornøyd også med å få debattere på TV2 med Trygve Slagsvold Vedum og hvorfor det er viktig at universiteter og høgskoler er tilstede under Arendalsuka og byr på forsking og ny kunnskap inn i samfunnsdebatten, legger han til.

«Vist veien for et bærekraftig samfunn»

Også Mari Sundli Tveit har deltatt på en lang rekke arrangementer i løpet av uka. Hun er nå områdedirektør i NHO, etter at hun sluttet som rektor ved NMBU i sommer.

Universitetet i Agder hadde rundt 26 arrangementer i UiA-teltet på Langbrygga. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Universitetet i Agder hadde rundt 26 arrangementer i UiA-teltet på Langbrygga. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Jeg mener vi har fått vist veien til et bærekraftig samfunn i fremtiden. Og gjennom både våre egne arrangementer og andre jeg deltok i, har vi ikke minst fått vist hvordan vi skal få dette til i et samspill mellom akademia, myndigheter og bedrifter og satsing på livslang læring, sier hun.

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, trekker også fram diskusjonene om bærekraft, når hun blir bedt om å oppsummere på SMS.

— Flere folk og flere arrangement enn noen gang så inntrykkene er mange. En viktig overskrift for mange av debattene jeg har vært innom har vært bærekraft med litt ulik vinkling. Vi trenger en bærekraftig utvikling av arbeidsliv og samfunnsliv. I den sammenheng har mange løftet frem betydningen av kunnskap. Vi har selv hatt debatter om etter- og videreutdanning, og om kunnskapens kår når populismen blomstrer, sier hun.

Nettverk for ny rektor

NMBUs nye rektor, Sjur Baardsen, var opptatt med immatrikulering fredag, men før det var han på Arendalsuka.

Han peker på tre ting han er veldig fornøyd med.

— Det ene er nettverksbygging. Som ny rektor er det viktig. Det andre er egen og andre NMBUeres innsats i paneler og som foredragsholdere. Rektoratet har vært på nesten alle arrangementer der NMBU har deltatt. Det tredje er den generell profileringen av NMBU som bærekraftsuniversitet, sier han.

Stølen: Fagmiljøenes bidrag

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sier at det aller viktigste for han er fagmiljøenes bidrag.

— For meg er det viktig å få være med å argumentere for kvalitet, mot overdreven telling; for akademias og samfunnets grunnleggende verdier, mot markedstankegangen som utfordrer akademia; og for samspill med samfunnet forøvrig. Viktigst for meg er likevel det store bidraget våre mange fagmiljøer har bidratt med i debatter og arrangementer gjennom hele uka, sier han.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har fått med seg mye på Arendalsuka.

— I år har jeg fått med meg gode innlegg og diskusjoner om klima og bærekraft, innovasjon og forskning og framtidig utdanning sett i et livslangt læringsperspektiv. Nyttig også å delta i debatter om praksis i utdanning og framtidig dimensjonering av utdanning, sier hun.

— Ikke minst kjekt å treffe samarbeidspartnere innen samfunns- og arbeidsliv, og vår egen sektor rundt om i hele byen og ikke minst på seilskuten Statsraad Lehmkuhl hvor også HVL har hatt egne arrangement, legger hun til.

Studentenes stemme

Norsk studentorganisasjon (NSO) har gjort seg tydelig gjeldende i løpet av uka.

NSO-leder Marte Øien mener det er viktig å få fram studentenes stemme, også i Arendal.

— Vi har sørget for at studentene er en stemme i debatten på en av Norges viktigste debattarenaer, og vi har fått hilst på både nåværende og fremtidige samarbeidspartnere, sier hun.

Røttingen: Motiverende

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet deltok blant annet i hoveddebatten for UH-sektoren, «Hvordan blir framtidas universitet?» torsdag.

Hans oppsummering av uka er:

— Det motiverte oss som arbeider med forskning og innovasjon å se hvor viktig en stor bredde av samfunnsaktører ser FoU som en driver og støtte for utvikling og omstilling av Norge - og verden.

Samarbeid om karriereveier

Forskerforbundets leder, Guro Lind, trekker spesielt fram et initiativ fra leder av universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen. Det kom fram under seminaret «Hvem vinner det akademiske karrierekappløpet?» som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

— Spennende initiativ fra UHR-leder om at UHR, Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere forener krefter for å foreslå bedre karriereveier og stillingsstruktur i sektoren. Vi bidrar gjerne, sier hun.

Diskuterte intereressekonflikter

Espen Leirset, som er stipendiat ved Nord Universitet og sitter i Nord-styret, ledet et debattmøte om interessekonflikter i forskning, som Nordlandsforskning, UiT, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Nord universitet sto bak.

— Jeg ledet debattmøtet Lytring, som dreide seg om kunnskapens rolle i politiske konfliktsaker. Vi fikk mange gode diskusjoner om dette viktige temaet. Ellers er det fin stemning i byen. Morsom «camp» for samfunnsinteresserte folk. Jeg skjønner godt at journalister, kommunikasjonsfolk og andre pratmakere koser seg på Arendalsuka, sier Leirset.

Synes møtene med folk var viktigst

Nina Sandberg sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun legger vekt på at Arendalsuka ikke bare må være for eliten.

— Menneskemøtene er det jeg har hatt mest utbytte av! Jeg deltok i en rekke interessante debatter om alt fra barnehagekvalitet til bioteknologi, men det mest lærerike og givende er å snakke med folk før og etter arrangementene. Politikken skal utvikles nær folk, og det er viktig at ikke Arendalsuka utvikler seg til et eliteforum, sier hun.

OsloMet delte kunnskap, uten rektor

OsloMets rektor Curt Rice var ikke på Arendalsuka i år.

— Jeg hadde selv ikke anledning til å reise ned i år, men både pro- og viserektoren var tilstede med enda flere fra ledelsen og fra fagmiljøene til OsloMet. SIFO sitt arrangement om det grønne skiftet var vellykket og godt besøkt og så var de flere som var involvert i mange av andres arrangementer. Sånn sagt, mener jeg at OsloMet har delt kunnskap og vist hvordan vårt arbeid bidrar til å svare på samfunnets utfordringer og drive utviklingen fremover, sier han.

Prorektor Nina Waaler ved OsloMet deltok og hun svarer slik på hva som var det viktigste for henne på Arendalsuka i år:

— Ha diskusjoner som var gode, nyttige, provoserende og underholdende!