Forholdet mellom politikk og forskning ble diskutert på Arendalsuka tirsdag. T.v: Per Olaf Lundteigen (Sp), Kristin Clemet (Civita) og Svein Tore Bergestuen (debattleder). Foto: Amanda Schei
Forholdet mellom politikk og forskning ble diskutert på Arendalsuka tirsdag. T.v: Per Olaf Lundteigen (Sp), Kristin Clemet (Civita) og Svein Tore Bergestuen (debattleder). Foto: Amanda Schei

Akademikerne: Kårene for kunnskapsbaserte beslutninger i politikken er dårligere enn tidligere

Ekspertene. Hører populister på ekspertene , spurte Akademikerne under debatt på Arendalsuka. — Når uretten blir for stor, blir blodet kanskje heitere. Det er ikke noe negativt med det, sa Per Olaf Lundteigen (Sp).

Publisert   Sist oppdatert

Arendal (Khrono): — Følelser spiller alltid en rolle i politikk, sa leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet fra scenen på Akademikernes arrangement på Arendalsuka: «Svake fakta og sterke følelser – hører populistene på eksperter?» tirsdag.

Poenget er hvilke retoriske metoder man bruker. Hvis man bruker altfor populistisk og følelsesbasert retorikk, fører det til polarisering, og sannheten kan lett forsvinne.
Kristin Clemet
Leder av Civita

Det var forholdet mellom politikk og forskning som ble diskutert. Er det rom for fagekspertise i politikken og i saker som ofte vekker sterke følelser, som bompenger, innvandring, lokalsykehus og ulv, spurte arrangørene.

De yngste velgerne har mest negative følelser for samfunnsutviklingen

Leder av Akademikerne, Kari Sollien, fortalte at grunnen til at de har satt tema på dagsorden er at de har en opplevelse av at kårene for kunnskapsbaserte beslutninger i politikken er dårligere enn tidligere.

— Politikere har en plikt og et privelegium til å ta beslutninger for oss andre. Vi er opptatt av at de gjør det på best mulig kunnskapsgrunnlag, sa Sollien.

Mandag 12. august ble boken Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017 gitt ut. Studien kommer med analyser av hva mer enn 2000 velgere har svart på spørreundersøkelser i forbindelse med stortingsvalget i 2017.

I år så forskerne for første gang på hvordan følelser påvirker stemmegivingen. Forskningen viser at 61 prosent av velgerne sa at samfunnsutviklingen fylte dem med håp, mens 22 prosent sa at den fylte dem med frykt.

Det var de yngste velgerne som hadde mest av de negative følelsene som frykt, nervøsitet og sinne når de tenkte på samfunnsutviklingen, og at kvinner uttrykte mer frykt og sinne enn menn.

— Nå tar forskerne opp hva følelser betyr i norsk politikk fordi det er en formening om at følelser betyr mer i politikk i Norge og spesielt internasjonalt enn før. Vi ser en framvekst av populisme og en mer følelsesmessig måte å agitere og argumentere på, sa Kristin Clemet.

Må bruke både hjerne og hjerte

— Det som engasjerer folk er «urett som skaper en indre motivasjon», sa den andre paneldeltakeren i debatten - Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

— Si du jobber med - og skaper noe, men det ikke blir sett på som viktig. Til slutt blir noen forbanna. Da kan det begynne å blomstre, til det tar fyr på forskjellige arenaer i samfunnet. Senterpartiet har kanalisert uretten folk føler når det gjelder for eksempel regjeringens sykehus-politikk, sa han.

— I hvor stor grad mener du selv at politikerne i Senterpartiet spiller bevisst på følelser for å få fram poenger, spurte Svein Tore Bergestuen.

— Både du og jeg har en hjerne og et hjerte. Vi bruker begge deler. Når uretten blir for stor, blir blodet kanskje heitere. Det er ikke noe negativt med det, svarte Lundteigen.

Lundteigen mener også kårene for kunnskap og forskning er truet, og trakk i debatten fram forskning på ulv og forskning på metangass fra flermagede dyr som eksempler.

F.v: Per Olaf Lundteigen, Kristin Clemet, Svein Tore Bergestuen og Kari Sollien. Foto: Amanda Schei
F.v: Per Olaf Lundteigen, Kristin Clemet, Svein Tore Bergestuen og Kari Sollien. Foto: Amanda Schei

— Hvis en sau spiser gress som har ti enheter karbon i seg, er det noen forskere som hevder at det kommer mer karbon ut enn det som kommer inn. Det er en fysisk umulighet. Når denne forståelsen brer seg, fører det til at de som kan anvendt biologi blir forbanna. Man forstår at her er det «something rotten in the bag», sa Lundteigen.

Lundteigen fokuserte også på språket politikerne bruker.

— Man har lagt seg til et språk som er abstrakt, udefinerbart, med lite å holde i. Det er få som prater om praktiske, konkrete ting. Dette er et glass for eksempel, sa Lundteigen og pekte på glasset han holdt i.

— Noen ting er vel mer kompliserte enn et glass, skjøt debattleder inn.

— Ja, men det går an å framstille det med et konkret språk, sa Lundteigen.

Clemet: — Folket har ikke én mening

Clemet sa det er viktig å definere tydelig hva man mener med populisme.

— Begrepet «populisme» brukes ofte som å mene «opportunisme» - men dette er feil. En anerkjent definisjon av populisme går ut på at det brukes en «folk mot elite-retorikk». Elite blir framstilt som korrupte og man snakker om én, entydig folkemening. Det blir benyttet en oss mot dem-retorikk og det spilles på følelser, sa hun.

Clemet framholdt at de underliggende bekymringene som populister og andre har, kan være helt reelle.

— Poenget er hvilke retoriske metoder man bruker. Hvis man bruker altfor populistisk og følelsesbasert retorikk, fører det til polarisering, og sannheten kan lett forsvinne, sa Clemet.

Hun understreket at et liberalt demokrati per definisjon er pluralistisk.

— Folket har ikke én mening, men mange meninger, sa hun.

Hun mener det er farlig hvis denne retorikken smitter over på arbeidsformene i politikken, og trakk fram at det har vært økende bruk av anmodningsvedtak i stortinget. Dette mener hun står i strid med tradisjonen vi har i Norge for at politikk blir nøye utredet før det settes ut i live.

Sollien: — Stor politisk oppgave å motvirke tyngdekraften mot byene

Kari Sollien sa at hun forstår sinnet som oppstår når skolen, lokalbutikken, lennsmansskontorene og fødeavdelingene blir lagt ned, samtidig som de leser om politikeren med millionlønninger som drar på lukrative fester.

— Det er en stor politisk oppgave å motvirke tyngdekraften mot byene, sa hun.

Hun uttrykte også bekymring for at det i mange små norske kommuner er mangel på fagfolk ansatt i kommunen.

— Det har betydning for kunnskapsgrunnlag for lokalpolitikerne, sa hun.

Sollien framholdt at vi trenger lokalpolitikere som kan ta upopulære beslutninger, og da må de kunne forklare hvorfor.

Hun trakk også fram problemet med at noen forskere opplever sanksjoner hvis de ytrer seg i media.

— Sanksjoner gjør at fagfolk vegrer seg fra å delta i offentlig debatt. Det er et problem for samfunnet og velgere. Vi som velgere må få den kunnskapen vi trenger, sa hun.

Kristin Clemet trakk fram at kravet om kunnskapsbasert politikk oftest stilles til de man er uenige med, som et hovedargument.

— Motstanderne må bevise utenfor enhver tvil at deres standpunkt støttes av forskning, men det er ikke alltid mulig, sa Clemet.