Kvinner og menn har samme sannsynlighet for å gjøre karrierehopp i akademia, ifølge ny rapport. Her fra doktorgradspromosjon ved Universitetet i Oslo ifjor høst. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kvinner og menn har samme sannsynlighet for å gjøre karrierehopp i akademia, ifølge ny rapport. Her fra doktorgradspromosjon ved Universitetet i Oslo ifjor høst. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nifu: Kvinner og menn har lik mulighet for akademisk karriere

Karriere. Sannsynligheten for å gjøre karrierehopp i akademia er like stor for kvinner som for menn, går det fram av en ny analyse som legges fram i Arendal.

Publisert   Sist oppdatert

Arendal (Khrono): Har menn og kvinner like karrieremuligheter i akademia? Ja, ifølge en ny studie som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten legges fram på Arendalsuka under arrangementet «Hvem vinner det akademiske karriereløpet» torsdag.

Se også: Hele Nifu-rapporten om karrierer

Det er ubetydelige forskjeller i sannsynligheten mellom kvinner og menn som er i samme fag, stillingstype og aldersgruppe for å gjøre hopp oppover på den akademiske karrierestigen. Dette er et av funnene i en omfattende kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren, som NIFU har gjort. Studien omfatter både en analyse av statistiske data og en spørreundersøkelse innen tre store faggrupper; naturvitenskapelige og teknologiske fag, medisin- og helsefag, og humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag.

På tross av at andelen kvinner og menn varierer, har kvinner og menn innenfor UH-sektoren like stor sannsynlighet for å gjøre karriere.
Nicoline Frølich
Forskningsleder, Nifu

Kunnskapsdepartementet har bedt om en denne kartleggingen som en del av arbeidet ned å skape attraktive akademiske karrierer. Dette er et uttalt mål i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» fra 2016-17. Regjeringen satte også ned et ekspertutvalg for å komme med råd om stillings- og karrierestrukturen ved universiteter og høgskoler.

Med for å diskutere hvem som er karrierevinnerne i akademia i Arendal er Sveinung Skule, direktør, NIFU, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, leder av Forskerforbundet Guro Lind og nestleder i Akademiet for yngre forskere, Magnus Aronsen.

«Et interessant funn»

Forskningsleder, NIFU, Nicoline Frølich. Foto: NIFU
Forskningsleder, NIFU, Nicoline Frølich. Foto: NIFU

Forskningsleder ved NIFU, Nicoline Frølich, er leder for prosjektet, der forskerne blant annet har regnet på menns og kvinners sannsynlighet for å gjøre karrierehopp ved universiteter og høgskoler.

— Det er et interessant funn at det ikke er forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder å gjøre karriere i akademia. I samme fagområde, stillingstype og alder er sannsynligheten lik blant kvinner og menn for å gjøre hopp oppover på karrierestigen, sier hun.

I rapporten kalles karrierehoppene kritiske overganger. I et forskningsrettet løp kan slike overganger for eksempel være fra doktorgradsutdanning til førsteamanuensis eller postdoktorstilling, eller fra førsteamanuensis til professor. I et undervisningsrettet løp er overgangene fra universitets- eller høgskolelektor til førstelektor og videre fra førstelektor til dosent.

Tallene viser små forskjeller mellom fag og stillingsgrupper når det gjelder kvinners og menns sannsynlighet for å gjøre hopp, eller slike kritiske overganger, oppover på karrierestigen, og det gjelder både i det forskningsrettede og det undervisningsrettede karriereløpet. I de fleste overgangene på karrierestigen er sannsynligheten tilnærmet lik for begge kjønn, mens i overgangen fra førsteamanuensis til professor har menn 4 prosentpoeng større sannsynlighet enn kvinner for å hoppe oppover, uavhengig av fag, viser beregningene.

— Det er så små forskjeller at vi kan si at sannsynligheten er lik for begge kjønn. Dette er et veldig interessant funn, sier Frølich.

Ulik kjønnsfordeling, men lik sannsynlighet

Hvordan rimer dette med at kvinneandelen i toppstillinger er mye lavere enn for menn, for eksempel er under en tredjedel av professorene kvinner?

— Totalt var 30 prosent av professorene kvinner i 2017, men det er fagforskjeller når det gjelder kvinneandelen. Innen medisin og helsefagene var kvinneandelen i 2017 43 prosent, innen humaniora og samfunnsvitenskap den 33 prosent og de naturvitenskapelige og teknologiske fagene bare 17 prosent. Men på tross av at andelen kvinner og menn varierer, har kvinner og menn innenfor universitets- og høgskole-sektoren like stor sannsynlighet for å gjøre karriere. Andelen kvinner og menn i basen man rekrutterer fra er ulik, eksempelvis er det flest menn i naturvitenskapelige og teknologiske fag, men sannsynligheten for å gjøre karriere er lik for de relativt få kvinnene som er i dette fagområdet, sier hun.

Nybø: — Et gledelig funn

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bestilt rapporten.

Et av funnene er at det er ubetydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder sannsynligheten for å gjøre karrierehopp i akademia. Er dette et overraskende funn, gitt at det er færre kvinner enn menn i toppstillinger?

Forsknings- og høyere utdanniningsminister Iselin Nybø, Foto: Torkjell Trædal
Forsknings- og høyere utdanniningsminister Iselin Nybø, Foto: Torkjell Trædal

— Det er først og fremst et veldig gledelig funn. Både regjeringen og institusjonene arbeider jo for at menn og kvinner skal ha like gode muligheter til å gjøre akademisk karriere, sier Nybø.

— I tillegg viser rapporten noe vi vet fra før, at det fortsatt er forskjeller i manns- og kvinneandelen i toppstillinger. Kjønnsforskjellene varierer, på noen fagfelt er det flest kvinner i toppstillinger, på andre fagfelt er det flest menn. En tidligere rapport fra NIFU har vist at disse ulikhetene reflekterer rekrutteringsgrunnlaget fra da de som nå er i toppstillinger, ble tilsatt, sier hun og fortsetter:

— Derfor er det grunn til å tro at dette bildet er i endring. Dette er en utvikling vi følger tett. Målet er definitivt en jevnere fordeling av menn og kvinner i toppstillinger i alle fag. Her er det mange faktorer som spiller inn, blant annet rekrutteringen av studenter til de ulike fagfeltene. Dette er også noe rapporten peker på.

Forskjell mellom fag

Rapporten viser også at de forskjellige fagene har ulike rekrutteringsutfordringer, og fagene har også ulike koblinger til arbeidslivet utenfor akademia.

— Vi har tatt med betydningen av fagområde i analysen av rekrutteringsutfordringene, og vi mener at dette er et viktig innspill når man skal lage en god karrierepolitikk. Det er store forskjeller her, sier Frølich.

NIFU har sett nærmere på rekruttering til fagene historie, IKT og sosialfag, der rekrutteringsutfordningene er ulike. IKT skiller seg fra de to andre fagene ved å være et relativt nytt universitetsfag med en overvekt mannlige søkere. Det er også et konjunkturfølsomt fag, der etterspørselen fra arbeidsmarkedet varierer. Slike ulikheter mener NIFU-forskerne det er viktig å ha med seg når man skal utforme en ny karrierepolitikk.

Det er også stor variasjon i rekrutteringsutfordringene mellom ulike regioner i Norge.

— Vi mener at dette er viktige innspill og at man også må ta hensyn til de regionale forskjellene, sier Frølich..

Nybø sier at dette for så vidt er noe de kjenner til fra tidligere.

— Likevel det interessant å få det utdypet. Det viser at det ikke alltid er meningsfullt å snakke om gjennomsnittstall for hele landet. Situasjonen i Nord-Norge kan være en helt annen enn på Vestlandet.

To søkere per professorstilling

Ifølge rapporten er det i snitt to kvalifiserte søkere per professorstilling og sju per stipendiatstilling i Norge.

— Det er flere søkere til rekrutteringsstillingene enn til toppstilling. Til toppstillingene er det i snitt 10 til 12 søkere pr stilling, men antallet kvalifiserte søkere er betydelig lavere, i snitt 2. Det er i snitt 25 søkere til en stipendiatstilling og sju av disse vurderes som kvalifisert, sier Frølioch.

— Vi ser at nåløyet naturlig nok er mye trangere på toppen. Men for å vurdere om to kvalifiserte søkere per professorat er mye eller lite, må vi ta hensyn til at vi har en professoropprykksordning. To tredeler av de nye professorene har fått stillingen etter opprykk. Dessuten, kvinner får i noe høyere grad professorat gjennom opprykk enn menn. Det er vanligere å oppnå professorat gjennom opprykk enn å søke på en utlyst professorstilling, sier Frølich.

Tallene i NIFU-raopporten viser at det er stor interesse for stillinger i Norge fra søkere som befinner seg i utlandet (disse kan også være nordmenn som befinner seg i utlandet). Norge framstår som attraktiv, spesielt for menn som søker seg til et forskningsrettet karriereløp, og spesielt innen naturvitenskapelige og teknologiske fag, konkluderer forskerne.

I disse fagene kommer to av tre søknader på professorstillinger fra søkere som befinner seg i utlandet og nær 90 prosent av søknadene til stipendiat- og postdoktorstillinger.

Andelen søkere fra utlandet er lavere på det undervisningsrettede løpet. En mulig forklaring som det pekes på er at disse stillingene i mindre grad utlyses internasjonalt.

Ny statistikk

Nicoline Frølich påpeker at det aldri tidligere har vært samlet inn statistikk om søkningen til stillinger i universitets- og høgskolesektoren.

— Vi håper at dette er nyttig kunnskapsgrunnlag for utformingen av en karrierepolitikk i akademia og for en diskusjon om det karrieresystemet vi har i dag, sier hun.

— Klarer vi å tiltrekke oss de beste forskerne, er vi interessante nok? Og hvordan få til et godt karrieresystem som fremmer god utdanning, gitt at vi har et system som legger så stor vekt på forskning? Dette er spørsmål som vi håper at vår kartlegging gir et godt kunnskapsgrunnlag for å finne gode svar på, og som vi håper å få en spennende debatt om på Arendalsuka, sier hun.

Gir kunnskap on rekutteringsstillingene

Iselin Nybø sier at rapporten fra Nifu er et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet på karrierefeltet.

— Etter Underdal-rapporten har vi for eksempel nå et arbeid rettet mot PhD- og postdoktorstillingene. NIFUs rapport gir oss verdifull kunnskap om disse rekrutteringsstillingene, både når det gjelder hvem som søker og hva som kjennetegner dem som blir tilsatt, sier Nybø.

Hun sier videre at de ønsker også å vite mer om hva som skjer med de som kommer ut fra disse stillingene.

— Derfor har vi blant annet satt i gang en større undersøkelse om hvordan PhD-stipendiatene opplever møtet med arbeidsmarkedet. Vi skal også vurdere om vi skal endre rammene for bruken av postdoktorstillinger, slik at disse blir tydeligere kvalifiseringsstillinger, og ikke bidrar til midlertidighetsproblemet i sektoren. Dette er i tråd med anbefalingene fra Underdalsutvalget. Også på dette området gir NIFU-rapporten oss viktig bakgrunnsinformasjon. PhD- og postdoktorstillingene er viktige for hele akademia. De er i starten av karrieren og representerer dermed framtida for norsk forskning og høyere utdanning, sier hun.

Nybø viser også til at hun har bedt institusjonene om å opprette en arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete virkemidler til å få ned miPdlertidigheten i UH-sektoren.

— Denne rapporten vil være et nyttig kunnskapsgrunnlag for deres arbeid., sier hun.