Nybø: Mangler svar om livslang læring

Arendal (Khrono). Markussen-utvalgets utredning om livslang læring var tema på flere debatter i Arendal denne uka, også på hovedarrangementet for universitets- og høgskolesektoren torsdag.

FAKTA

Markussen-utvalgets konklusjoner

Utvalget ledet av Simen Markussen, Frischsenteret, la fram sin utredning «Lærekraftig utvikling» , NOU 12:2019, 4. juni i år.

Til grunn for utvalgets anbefalinger ligger det en ide om at vi bør investere mer og bredere i kunnskap gjennom hele livet.

For å få til dette mener utvalget at utdanningstilbudet må gjøres tilgjengelig for flere, at det må kunne tas i kombinasjon med arbeid, og at det i større grad enn i dag skal åpnes for egenfinansiering fra deltager.

Utvalget har en rekke mer eller mindre omfattende forslag for å oppnå dette:

• Lettere tilgang til studier
• Styrket studiefinansiering
• Bedre muligheter til utdanning for personer utenfor arbeidslivet
• Satsing på digitale og nettbaserte tilbud
• Regelverksendringer som muliggjør større innslag av deltagerbetaling enn hva som er tilfelle i dag

Kilde: NOU 12:2019 Lærekraftig utvikling

Universitetet i Bergen, NTNU og Forskningsrådet sto bak dette hovedarrangementet, sammen med Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Utredningen fra Markussen-utvalget ble lagt fram i juni, og to av de kontroversielle forslagene er større innslag av egenbetaling enn i dag og at man skal ta 200 millioner fra universitetene og høgskolenes basisfinansiering for å finansiere etter- og videreutdanningstilbud.

• Les også: Foreslår å ta betalt av de som skal ta etterutdanning og vil ha mer konkurranse om bevilgninger

Nybø: Må diskuteres videre

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er enig i målet om at vi bør investere mer og bredere i kunnskap gjennom hele livet, slik Markussen-utvalget anbefaler. Men hun er ikke enig i hvordan dette skal finansieres.

— Vi er enige om hvor vi vil, men det er en del utfordringer som gjenstår. Det er en del teknikaliteter som må diskuteres videre, blant annet forslaget om å ta fra basisbevilgningen, ta enkeltemner i høyere utdanning uten formell kompetanse og spørsmålet om egenbetaling. Her er det ikke funnet gode nok løsninger, sa Nybø under debatten i Arendal.

Hun stilte spørsmål ved om det er riktig at alderen din skal avgjøre om du får utdanning på statens regning.

Under debatten påpekte også hun at universiteter og høgskoler har massevis av kvalifiserte søkere som ikke får plass, 20.000 i tallet.

— Så det er ikke sånn at universitetene trenger flere søkere, og hvis det skal være studiepoeng, hvordan skal vi kombinere det med gratisprinsippet. Skal det være slik at man kan kjøpe seg en grad som en 19-åring må 6 i snitt for å komme inn på ved NTNU, spurte hun.

«Voksne folk må betale»

Simen Markussen selv, som deltok med et innspill til debatten, understreket at all førstegangsutdanning fortsatt må være gratis, mens voksne folk som tar utdanning må regne med å betale litt.

— Det er vanlig også i dag, påpekte han.

— Livslang læring skal være hyppige drypp av kunnskap, i stedet for kraftig rotbløyte. Det skal være et tilbud som oppleves som målrettet og relevant, som skal utvikles i fellesskap med arbeidslivet og som består av mange små moduler, sa han.

Etterlyser helheten

Leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, understreket at studentene er mot Markussen-utvalgets forslag om egenfinansiering og de er bekymret for hva forslagene vil bety for helheten i utdanningstilbudet.

— Jeg har mine tvil når man foreslår å kutte i basis for at det skal havne i potten for livslang læring. Driver ikke vi som er gradsstudenter med livslang læring? Det mangler en helhetlig tankegang og kanskje hele utdanningsløpet bør legges om, sa hun tidligere på dagen, da Akademikerne inviterte til debatt om universitetene og høgskolene er rigget for livslang læring.

• Les også: Studentene skeptiske til forslag om livslang læring

Skogen Lund: Går til utlandet

Under hoveddebatten Arendal kulturhus var alle i det store panelet enige i at etter- og videreutdanning bør gi studiepoeng, bortsett fra konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted, som representerte næringslivet.

— Dette handler ikke om studiepoeng for oss. Det er hva du kan og ikke hva du har av studiepoeng som teller, sa hun, og etterlyste korte kurs for folk som er i arbeid.

— Vi kan ikke sende folk avgårde i tre år. Dere får jo betalt når studenter fullfører en grad, men vi trenger ingen grad, sa hun henvendt til rektorene Gunnar Bovim ved NTNU og Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som satt i panelet.

— Gradsstrukturen er til hinder for at vi skal få de korte kursene vi trenger, så da ender vi med å gå til utenlandske læresteder i stedet, sa hun.

Forholder seg til rammebetibgelsene

Dag Rune Olsen påpekte at universitetene opptrer «ultra-rasjonelt» i forhold til de rammebetingelsene de har. En av disse er at en del av finansieringen først utløses når en student fullfører en grad.

— Det er mange gode forslag fra Markussen-utvalget, men vi må finne en modell for finansering av etter og videreutdanning som er fleksibel og ikke frakoblet grunnutdanningene, sa han.

• Les også: Livslang læring topper debattene