Debatt ● ingvild nordang
Arealeffektivisering, hjemmearbeid og arbeidsmiljø
Vi kan ikke utforme framtidas arbeidsplasser på bakgrunn av erfaringer fra en unntakstilstand.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor på OsloMet er intervjuet i Khrono om arealeffektivisering etter at det ble lagt ut en sak om dette på ansattsidene. Arbeidet med campusplanlegging og arealeffektivisering på OsloMet er noe vi i fagforeninga Norsk Tjenestemannslag (NTL) er opptatt av.
NTL reagerer sterkt på at rektor og flere ledere ved OsloMet bruker hjemmearbeid under pandemien som utgangspunkt for redusert arealbehov i framtida. Dette er noe vi har tatt opp flere ganger. Vi mener det er viktig å skille mellom hjemmearbeid i en unntakstilstand og en normalsituasjon.
Erfaringene fra pandemien bør ikke danne grunnlag for store avgjørelser om framtidas arbeidsliv. Mange kan nok ønske seg mer fleksibilitet, men vi vil ikke være med på løsninger som svekker arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers plikter.
At mye har fungert bra med hjemmearbeid under pandemien, er et resultat av det fellesskapet vi har bygget sammen på arbeidsplassen tidligere. Vi lever nå – og tærer på – den tilliten og samarbeidet vi sammen har skapt. Dersom arbeidsgiver planlegger for mye hjemmearbeid i framtida, vil vi være i en helt annen situasjon.
OsloMet har gjennomført såkalte PULS-undersøkelser under pandemien der det uttalte formålet har vært å kartlegge hvordan ansatte opplever arbeidssituasjonen, for raskt å kunne følge opp og tilrettelegge best mulig.
Likevel har det vært med et spørsmål om hvor mange dager i uka den enkelte kan tenke seg å jobbe hjemmefra i en «normalsituasjon». Dette til tross for innvendinger og protester fra både fagforeninger og verneombud om at dette spørsmålet ikke hører hjemme i en slik undersøkelse.
Det har etter hvert blitt tydelig for oss at ledelsen har hatt flere motiver med PULS-undersøkelsene enn å følge opp og tilrettelegge bedre for de ansatte i denne krisetida. Når rektor sier til Khrono at de skal prøve å imøtekomme ansattes ønsker om hjemmearbeid, er det svar fra denne undersøkelsen han viser til. Vi kan ikke basere framtidig arealbehov og arbeidsplassutforming på et slikt grunnlag.
Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-
Hvordan vi utformer arbeidsplassene har svært mye å si for arbeidsmiljø, kultur, trivsel og helse og krever god og grundig utredning.
Vi i NTL mener at arbeidsplasser må utformes for å understøtte oppgavene som skal utføres, og ivareta behovene til de som skal utføre dem. Løsninger som presser ansatte med ulike behov og oppgaver av ulik karakter inn i den samme standarden, er i strid med arbeidsmiljølovens formål. Arbeidet skal tilrettelegges for den enkelte arbeidstaker og gi en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon.
Vi har hørt rektor si at han ikke vil tvinge folk inn i åpne kontorløsninger, mens han kobler økt bruk av hjemmearbeid og delte kontorer til arealeffektivisering. Vi vil understreke at det er arbeidsgiver, og ikke arbeidstakerne, som har ansvaret for å skaffe egnede arbeidsplasser. Det er mange utfordringer med hjemmearbeid som en etablert og varig ordning: forsikringsordninger, ergonomi, plass, skillet mellom jobb og fritid m.m.
Å jobbe hjemmefra kan ha positive effekter, det betyr ikke at det bør planlegges for de fleste. Å redusere arealene basert på forutsetninger om at ansatte stiller sitt hjem til rådighet for arbeidsplassen, er muligens fleksibilitet for ledelsen, men kan i praksis bli et press for de ansatte.
NTL er ikke imot nøkterne eller fleksible løsninger, arealeffektivisering i seg selv eller bærekraft. Vi skal ha medbestemmelse i slike prosesser og de ulike alternativene må bli godt belyst før løsninger velges. Og vi må sørge for at det som presenteres som fleksibilitet for ansatte, faktisk blir det, og ikke blir press eller «frivillig tvang».
Vi vet at delte kontorer, som sikkert kan fungere greit for noen i noen situasjoner, også kan ha en rekke uheldige konsekvenser for arbeidsmiljø, trivsel og helse. De ansatte er den viktigste ressursen i offentlig sektor, også på OsloMet. En liten nedgang i produktiviteten eller økning i sykefraværet vil fort kunne spise opp en eventuell innsparing i arealkostnader.
Det er behov for mer forskning og kunnskap om både hjemmearbeid og ulike kontorløsninger. Men det er også behov for å bruke den kunnskapen som finnes, f.eks. rapporter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Rapportene sier bl.a. at delte kontorer og åpne kontorløsninger kan gi høyere sykefravær og økt uførerisiko for de ansatte. Det er også smittevernutfordringer med slike kontorløsninger. På bakgrunn av dette mener NTL at enekontor fortsatt bør være den foretrukne løsningen.
Løsninger som kan være kostnadsbesparende i et delregnskap, kan ha store langtidskostnader. Rektor ved OsloMet bør derfor slutte å bruke svar fra et malplassert spørsmål i PULS-undersøkelsene og anekdoter fra egne erfaringer med delt kontor, og heller vurdere risiko for negative konsekvenser for arbeidsmiljø, trivsel og helse ved løsningene han foreslår.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024