Debatt ● Iver Martens

Arbeidslivs­praksis i høyere utdanning trenger langsiktighet

Vi har et skrikende kompetansebehov, og ingen steder er det mer utfordrende enn her i Nord-Norge, skriver UiT-lektor. Han mener at arbeidslivspraksis må finne sin plass i universitetenes grunnbevilgninger.

Mann i dress snakker i et auditorium ved et kateter.
Det er svært viktig at den kompetansen som skapes både oppleves som relevant og finner veien inn i lokale bedrifter. Det kan være med å utvikle en landsdel med enormt potensial innenfor teknologisk utvikling og naturressurser, skriver Iver Martens. Her holder han et innlegg om internship på Kiel Universitet.
Iver Martens
Lektor i Geovitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Iver Martens
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kompetansemangel i nord er en av de største utfordringene for bedrifter og organisasjoner som ønsker å drifte i vår landsdel. Faktisk er Nord-Norge fremhevet i NHOs kompetansebarometer som den landsdelen med de største kompetansebehov, og i Kunnskapsbanken Nord-Norges konjunkturbarometer er det behov for kompetanse innenfor samtlige realfaglige fagretninger.

Siden 1972 har Universitetet i Tromsø levert kompetanse innenfor en stor bredde av fagdisipliner til bedrifter og organisasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nærheten til næringer, organisasjoner og deres anvendelse av kunnskapen som skapes og deles ved universitetene er det vi i akademia kaller arbeidsrelevans. Når vi evaluerer trendene for hvorfor studentene søker om opptak til høyere utdanning innenfor realfaglige fagdisipliner fremheves arbeidsrelevansen og muligheten til å få relevant arbeid etter endte studier som viktigere enn noen gang.

Overvekten av bedrifter i Nord-Norge er små og mellomstore bedrifter med under 10 ansatte. De har ikke midler til å drive aktiv kompetanseutvikling, og baserer seg på den lokalt tilgjengelige kompetansen for å drive innenfor sin næring. Det er derfor svært viktig at den kompetansen som skapes oppleves relevant, og finner veien inn i lokale bedrifter, for å være med å utvikle en landsdel med enormt potensial innenfor teknologisk utvikling og naturressurser. 

Imidlertid viser analyser en betydelig kompetanseflukt sørover. En stor andel av kandidatene som utdannes ved UiT finner aldri drømmejobben i landsdelen, men reiser sør og vest for å finne arbeid. Når bedrifter og organisasjoner opplever kompetansemangel som sin største konkurranseutfordring i landsdelen, så oppleves et markant behov for matching av tilgjengelige kandidater og arbeidsplasser og behov i arbeidslivet i landsdelen.

Når studentene ser hvordan kunnskapen anvendes i arbeidslivet, oppgir de at dette er med på å øke motivasjonen til å jobbe enda hardere med studiene.

Iver Martens

I løpet av de siste tre år har ett hundretalls geologistudenter fått opplæring i arbeidslivsrelevante ferdigheter, innføring i arbeidslivshistorikk samt et integrert praksisopplegg ved en relevant arbeidsplass i landsdelen. Studentene opplever å få en innføring i hvordan det er å være arbeidstaker innenfor den fagretningen de utdanner seg. 

Når de kommer tilbake til klasserommene i periodene mellom praksisperioder bruker vi tid på å gi dem et språk for å reflektere omkring sine opplevelser og koblingen til kunnskapen de har ervervet gjennom sin utdannelse. Der opplever vi at mange a-ha-opplevelser kommer på plass. Mye av utdannelsen i høyere utdanning kan for mange virke vel teoretisk uten en helhet og en relevans, men når studentene ser hvordan kunnskapen anvendes i arbeidslivet, oppgir de at dette er med på å øke motivasjonen til å jobbe enda hardere med studiene.

I tre år har vi hatt finansiering fra myndighetene for å utvikle og pilotere et praksisprogram for geovitere i det ganske land. Med ekstern finansiering har vi kunnet sende studenter for å gjøre sin praksis i bedrifter langt unna campus, med de reisekostnader dette medfører i vår langstrakte landsdel. Mer enn femti bedrifter og organisasjoner har tatt del og hatt studenter i praksis ved sin arbeidsplass. Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere har vært utelukkende positiv. Selv om de må dedikere arbeidstid til å veilede studentene i praksis opplever de å få nye øyne på gamle utfordringer i bedriften, de oppgir å få en tettere kobling mot universitetene, og flere rapporterer om økt tilfang av andre samarbeidsprosjekter med akademiske institusjoner.

For bedrifter med tilhold langs hovedstadens T-bane-nett kommer praksisstudenter med en pris av 37 kroner, mens for en student som skal utføre sin praksis ved en bergverksbedrift i Øst-Finnmark kommer dette med flere nuller på prislappen.

Iver Martens

Bedriftene og organisasjonene som kjemper om kompetansen må nå være med på å betale for kompetanseutviklingen. Midler til å finansiere studentenes praksisopphold har ikke en plass i universitetenes grunnbevilgning. For bedrifter med tilhold langs hovedstadens T-bane-nett kommer praksisstudenter med en pris av 37 kroner, mens for en student som skal utføre sin praksis ved en bergverksbedrift i Øst-Finnmark kommer dette med flere nuller på prislappen.

Praksis må finne sin plass i universitetenes grunnbevilgninger. Å anvende kunnskap i praksis utvikler studentens dannelse og relevans for å være med på å løse fremtidens utfordringer i pakt med lokalt og regionalt arbeidsliv. Skal vi sikre at kompetansen blir i landsdelen må studentene bli gjort klar over hvilke muligheter som finnes lokalt. Myndighetene må være med på å sikre at det finnes rom over budsjettene til at studentene kan få arbeidslivsrelevant praksis uavhengig av hvilken studieretning de velger. 

Landsdelen trenger kompetansen, studentene ønsker praksis, bedriftene skriker etter kandidater og kompetanse, ordningene som gjør at vi kan sikre brobygging mellom disse trenger langsiktighet og forutsigbarhet.

debatt arbeidslivspraksis iver martens kompetansemangel meninger økonomi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS