Arbeidslivs­praksis i høyere utdanning trenger langsiktighet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kompetansemangel i nord er en av de største utfordringene for bedrifter og organisasjoner som ønsker å drifte i vår landsdel. Faktisk er Nord-Norge fremhevet i NHOs kompetansebarometer som den landsdelen med de største kompetansebehov, og i Kunnskapsbanken Nord-Norges konjunkturbarometer er det behov for kompetanse innenfor samtlige realfaglige fagretninger.

Siden 1972 har Universitetet i Tromsø levert kompetanse innenfor en stor bredde av fagdisipliner til bedrifter og organisasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nærheten til næringer, organisasjoner og deres anvendelse av kunnskapen som skapes og deles ved universitetene er det vi i akademia kaller arbeidsrelevans. Når vi evaluerer trendene for hvorfor studentene søker om opptak til høyere utdanning innenfor realfaglige fagdisipliner fremheves arbeidsrelevansen og muligheten til å få relevant arbeid etter endte studier som viktigere enn noen gang.

Studiebarometeret

Akademia skårer dårligere på tilknytning til arbeidsliv

Overvekten av bedrifter i Nord-Norge er små og mellomstore bedrifter med under 10 ansatte. De har ikke midler til å drive aktiv kompetanseutvikling, og baserer seg på den lokalt tilgjengelige kompetansen for å drive innenfor sin næring. Det er derfor svært viktig at den kompetansen som skapes oppleves relevant, og finner veien inn i lokale bedrifter, for å være med å utvikle en landsdel med enormt potensial innenfor teknologisk utvikling og naturressurser. 

Imidlertid viser analyser en betydelig kompetanseflukt sørover. En stor andel av kandidatene som utdannes ved UiT finner aldri drømmejobben i landsdelen, men reiser sør og vest for å finne arbeid. Når bedrifter og organisasjoner opplever kompetansemangel som sin største konkurranseutfordring i landsdelen, så oppleves et markant behov for matching av tilgjengelige kandidater og arbeidsplasser og behov i arbeidslivet i landsdelen.

I løpet av de siste tre år har ett hundretalls geologistudenter fått opplæring i arbeidslivsrelevante ferdigheter, innføring i arbeidslivshistorikk samt et integrert praksisopplegg ved en relevant arbeidsplass i landsdelen. Studentene opplever å få en innføring i hvordan det er å være arbeidstaker innenfor den fagretningen de utdanner seg. 

Når de kommer tilbake til klasserommene i periodene mellom praksisperioder bruker vi tid på å gi dem et språk for å reflektere omkring sine opplevelser og koblingen til kunnskapen de har ervervet gjennom sin utdannelse. Der opplever vi at mange a-ha-opplevelser kommer på plass. Mye av utdannelsen i høyere utdanning kan for mange virke vel teoretisk uten en helhet og en relevans, men når studentene ser hvordan kunnskapen anvendes i arbeidslivet, oppgir de at dette er med på å øke motivasjonen til å jobbe enda hardere med studiene.

Debatt ● Arve Hjelseth

Mindre arbeidslivs­­relevans nå!

I tre år har vi hatt finansiering fra myndighetene for å utvikle og pilotere et praksisprogram for geovitere i det ganske land. Med ekstern finansiering har vi kunnet sende studenter for å gjøre sin praksis i bedrifter langt unna campus, med de reisekostnader dette medfører i vår langstrakte landsdel. Mer enn femti bedrifter og organisasjoner har tatt del og hatt studenter i praksis ved sin arbeidsplass. Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere har vært utelukkende positiv. Selv om de må dedikere arbeidstid til å veilede studentene i praksis opplever de å få nye øyne på gamle utfordringer i bedriften, de oppgir å få en tettere kobling mot universitetene, og flere rapporterer om økt tilfang av andre samarbeidsprosjekter med akademiske institusjoner.

Bedriftene og organisasjonene som kjemper om kompetansen må nå være med på å betale for kompetanseutviklingen. Midler til å finansiere studentenes praksisopphold har ikke en plass i universitetenes grunnbevilgning. For bedrifter med tilhold langs hovedstadens T-bane-nett kommer praksisstudenter med en pris av 37 kroner, mens for en student som skal utføre sin praksis ved en bergverksbedrift i Øst-Finnmark kommer dette med flere nuller på prislappen.

Praksis må finne sin plass i universitetenes grunnbevilgninger. Å anvende kunnskap i praksis utvikler studentens dannelse og relevans for å være med på å løse fremtidens utfordringer i pakt med lokalt og regionalt arbeidsliv. Skal vi sikre at kompetansen blir i landsdelen må studentene bli gjort klar over hvilke muligheter som finnes lokalt. Myndighetene må være med på å sikre at det finnes rom over budsjettene til at studentene kan få arbeidslivsrelevant praksis uavhengig av hvilken studieretning de velger. 

Landsdelen trenger kompetansen, studentene ønsker praksis, bedriftene skriker etter kandidater og kompetanse, ordningene som gjør at vi kan sikre brobygging mellom disse trenger langsiktighet og forutsigbarhet.

Kompetanseutvalg

— Underlig at det skal lages en kompetansereform uten at vår sektor er representert