små og store studiesteder

— Sats på de studiestedene vi allerede har etablert

Petter Aasen etterlyser en oppfølger av strukturreformen, slik han også gjorde for et drøyt år siden. Han mener det må satses på de studiesteder man har.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Publisert Oppdatert

— Der Distriktsnæringsutvalget anbefaler å etablere nye kunnskaps- og kompetansemiljøer for å møte arbeids- og næringslivets behov for kompetanse og kunnskapsbasert innovasjon, mener jeg at det heller bør legges opp til at alle de studiestedene som vi allerede har, blir fulgt opp politisk og finansielt, skriver USN-rektor Petter Aasen i en e-post til Khrono.

Petter Aasen er en nestor innen universiteter og høgskoler i Norge, og har sittet som rektor i en lang årrekke.

I januar 2020 etterlyste han en oppfølging av strukturreformen. Han kommer med samme etterlysning i dag.

Fakta

Petter Aasen

Petter Aasen
  • Petter Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
  • Aasen var rektor ved Høgskolen i Vestfold fra 2007, og senere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).
  • I 2016 ble han rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, etter fusjonen mellom HBV og Høgskolen i Telemark.
  • I mai 2018 fikk høgskolen universitetsstatus, og Aasen fortsatte som rektor.
  • Og nå som rektor i fire nye år, fram til 2024.

Kilde: USN

Samtidig som man satser på de studiestedene man alt har, bør man, med utgangspunkt i den etablerte flercampusstrukturen, utvikle nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud, mener han

— Å etablere flere studiesteder vil støtte opp under den diagnosen av norsk høyere utdanning som lå til grunn for strukturreformen, beskriver Aasen.

Etterlyser tiltak for mangfold

Aasen trekker fram at strukturreformens ambisjoner skulle realiseres gjennom større mangfold eller diversitet i sektoren.

— Den nye arbeidslivsrelevansmeldingen signaliserer imidlertid heller ikke en politikk på nasjonalt nivå som styrer mot diversitet og mangfold på institusjonsnivå. Når regjeringens ambisjon er at universitets- og høgskolesektoren generelt skal styrke arbeidslivsrelevansen, er det behov for differensierte politiske virkemidler og insentiver som styrker arbeidslivrelevansen på ulike måter ved universiteter og høyskoler som har og skal videreutvikle ulike hovedprofiler, understreker Aasen og legger til:

— I forlengelse av strukturreformen er det behov for en politikk som bygger opp de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene som gjennom en etablert flercampusstruktur, har som hovedoppgave å bidra til samfunnsutvikling gjennom å legge til rette for kompetanse og kunnskap som sikrer levende og bærekraftige lokalsamfunn.

Å etablere flere studiesteder vil støtte opp under den diagnosen av norsk høyere utdanning som lå til grunn for strukturreformen

Petter Aasen, rektor USN

—Intensjonene i strukturreformen er ikke fulgt opp

— Du etterlyste en nasjonal politikk for å følge opp Strukturreformen. Har du fått svar?

— Nei, det har vi ikke. Et hovedmål med strukturreformen var å etablere mer solide og stabile fagmiljøer som kunne heve utdannings- og forskningskvaliteten og bidra til kunnskaps- og kompetansebasert bærekraftig utvikling. En sentral målsetting var å sikre tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet og kunnskaps- og kompetansebasert verdiskapning i hele landet. Kunnskapsministeren understreket derfor i mange sammenhenger at strukturreformen skulle innebære færre institusjoner, men ikke nødvendigvis færre studiesteder. Jeg mener at strukturreformens intensjoner i liten grad er fulgt opp på nasjonalt nivå, svarer Aasen Khrono i en epost.

Aasen legger til at han mener det er tverrpolitisk enighet om at sentralisering er en nasjonal utfordring.

— Det er også å bred politisk enighet om at vi skal ha en mangfoldig universitets- og høyskolesektor som skal bidra til at høyere utdanning og forskning har en regional samfunns- og arbeidslivsforankring, og at det skal være tilgang til høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet i hele landet. Økt studietilbøylighet og praksisnær forskning skal sikre bedre tilgang på kompetanse og kunnskapsbasert nyskaping i privat og offentlig sektor i bygd og by. Jeg mener at disse utfordringene og ambisjonene i liten grad er fulgt opp i etterkant av strukturreformen, skriver Aasen.

Powered by Labrador CMS