Etablering av små campus i distriktene løser ikke behovet for livslang læring

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Folk har behov for kunnskap. Gjennom hele livet og hvor de enn bor. Dette står høyt på den politiske agendaen for tiden og det er bra! For det er kunnskap som får oss gjennom kriser og som kan skape en mer bærekraftig fremtid.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

På fredag holder utdannings- og forskningskomiteen høring om stortingsmeldingen Utdanning for omstilling. Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Denne meldingen er langt mer aktuell enn vi kunne forutsi da den ble påbegynt. Universitetenes og høyskolenes samarbeid med og betydning for et omstillingsdyktig og lærende arbeidsliv er viktigere enn på lenge. Stortinget må sørge for at ikke postadressen til de som tilbyr kompetansepåfyll skal være avgjørende for hvem som kan få det.

Debatt ● sjur baardsen

Livslang læring – men hvilken?

Pandemien har aktualisert og forsterket behovet for livslang læring og kompetansepåfyll gjennom yrkeskarrieren. Vi står foran store omstillinger, og utfordringene knyttet til klima, bærekraft og aldring går ikke over selv om vi får bukt med korona-pandemien. Dette gjelder både for Norge som samfunn og for oss som individ. «Korona-pandemien framskynder omstillingene i arbeidslivet og øker risikoen for at flere havner utenfor» sier NAV i sin rapport om arbeidsliv og velferd fram mot 2035.

Brandtzægutvalget (Distriktsnæringsutvalget) og Normanutvalget (Demografiutvalget) framhever kompetanseutvikling og framtidig tilgang på arbeidskraft som den klart største utfordringen i distriktene. Regjeringen har fremmet sin stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning og vil legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning før sommeren. De ulike politiske partiene kappes nå om tiltak rettet mot livslang læring og etter- og videreutdanning, og alle skriver om dette i sine utkast til partiprogram som skal vedtas i forkant av stortingsvalget. Dette er et felt som fortjener denne oppmerksomheten og vilje til handling.

Det er likevel et MEN. Jeg ser to urovekkende tendenser. Den ene er at løsningene for å dekke kompetansebehov i distriktene tar sitt utgangspunkt i offentlig sektors behov. Etter- og videreutdanning (EVU) for privat sektor har andre utfordringer enn for offentlig sektor. Dette er et viktig premiss å ha med seg når man skal finne gode modeller for å organisere EVU for næringslivet. Brandtzæg-utvalgets utredning peker på diversiteten i næringslivet rundt om i landet, og de ulike behovene bedriftene har for spisset kompetanseutvikling. Bedriftene har høy verdiskaping og produktivitet, de er internasjonalt konkurransedyktige, og de trenger tilgang på den internasjonale kunnskapsfronten. Én institusjon kan ikke alene løse alle kompetanseutfordringer for det store mangfoldet av bedrifter i sin region.

Debatt ● Aino Olaisen

Sees distriktenes behov fra Oslo, Asheim?

Den andre tendensen er forslag om at behovet for kompetanse i distriktene skal løses gjennom en struktur av permanente fysiske studiesteder. Det mener jeg som rektor ved NTNU er en feil vei å gå i digitaliseringens tidsalder. Vi har nå en stor mulighet til å tilgjengeliggjøre kompetansen fra våre fremste kunnskapsmiljøer til kunnskapssøkende over hele landet gjennom digitale plattformer. Den muligheten må vi utnytte. Fysiske samlinger med videre vil i mange tilfeller være viktig for å læringsutbyttet, og disse kan man arrangere rundt omkring i landet, men vi kan ikke permanent stykke opp fagmiljøene. De må holdes samlet innenfor de campusene vi allerede har for å utnytte infrastruktur og sikre god faglig utvikling.

I løpet av året som har gått har UH-sektoren vist at vi evner å snu oss rundt og levere nye tilbud som etterspørres av arbeidslivet. Eksempelvis har vi ved NTNU etablert 37 nye studietilbud, blant annet knyttet til digitalisering og teknologiledelse. Det vi trenger nå er rammebetingelser som er forutsigbare og som gjør at vi kan levere utdanning kostnadseffektivt og over tid. Om det kommer på plass, skal vi levere desentraliserte og fleksible tilbud til arbeidsliv over hele landet.