LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
EKSAMENSFORSØK
Åpner for at studenter kan levere masteroppgaven på nytt for å få bedre karakter
Universitetet i Sørøst-Norge vil gi studenter sjansen til å levere masteroppgaven på nytt i revidert versjon for å forbedre karakteren. — Ikke klok bruk av samfunnets ressurser, mener Høyre.
Publisert
Sist oppdatert
Studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har nå mulighet til å forbedre karakteren på masteroppgaven. Tidligere har kun stryk gitt anledning til å levere den samme masteroppgaven på nytt, noe som gjelder ved de aller fleste universiteter (se faktaboks).
— Vi ønsker å legge til rette for studentene våre. Over tid ser vi at noen studenter heller leverer en dårlig oppgave for å stryke, enn å risikere et dårlig resultat de ikke kan endre. Vi vil bort fra det, sier Vibeke Bredahl, studiedirektør ved USN, til Khrono.
Det vil være opp til fakultetene ved USN om studenten må skrive en ny masteroppgave eller om de kan levere en forbedret versjon av den eksisterende oppgaven. USN vil ikke ta betalt for å ta opp igjen masteroppgaven.
Det er ikke endelig avklart hvor lang frist studentene får for å melde ifra om at de vil ta opp igjen masteroppgaven, men det vil bli satt en frist ganske tett på første sensur, opplyser Bredahl.
Hun tror det vil være få studenter som kommer til å ønske å levere oppgaven til ny sensur.
— Hensikten med bestemmelsen er å nå de som av ulike årsaker trenger en forbedret karakter for å komme videre. USN har hatt som målsetting, så langt det er mulig, å ta bort barrierer som hindrer studentene i å lykkes – og ikke målt akkurat dette tiltaket i lys av stram økonomi. Vi vil følge med på situasjonen, og dersom det viser seg at denne åpningen gir uønsket effekt, må vi se på bestemmelsen på nytt, sier hun.
— Veldig skeptisk
På Stortinget stiller Høyre spørsmål ved ressursbruken en slik ordning vil innebære.
— Jeg er veldig skeptisk til at det skal åpnes for å ta opp igjen masteroppgaven hvis du ikke er fornøyd med resultatet. Det er etter min mening ikke klok bruk av samfunnets ressurser, sier Kari-Anne Jønnes (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
— Vi ønsker at flere studenter skal fullføre på normert tid og komme ut i arbeid. Studier skal forberede til arbeidslivet, og der får du ikke alltid en ny sjanse, sier hun.
— Høyre har vært veldig tydelige på at vi må bruke samfunnets ressurser fornuftig. Vi ønsker at flere studenter skal fullføre på normert tid og komme ut i arbeid.
Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Khrono at det er utdanningsinstitusjonene selv som bestemmer om studenter skal ha mulighet til å ta eksamen på nytt, noe som også gjelder masteroppgaven.
— Institusjonene er best i stand til å vurdere hvor mange forsøk de vil tilby og på hvilke vilkår, skriver departementet.
30 prosent møtte ikke opp til å ta opp
Kunnskapsdepartementet har for tiden et forslag på høring som åpner for at statlige universiteter og høgskoler kan ta eksamensavgift av studenter som vil forbedre karakterer. Forslaget er ikke vedtatt, men departementet sikter på å fremme lovforslaget for Stortinget våren 2025.
— I 2022 var det registrert 29.000 gjentak av tidligere beståtte eksamener. Rundt 30 prosent av disse møtte ikke opp til eksamenen de hadde meldt seg opp til. Samfunnet trenger mer kompetanse, og folk ut i arbeid. Vi ønsker derfor å stimulere til økt gjennomføring, og sikre en bedre ressursbruk, skriver departementet til Khrono.
Flere har reagert sterkt på regjeringens forslag, som innebærer et kutt i statsbudsjettet på 44,6 millioner kroner i bevilgningene til universitetene og høgskolene. Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, kalte det en veldig dårlige ide. Universitetet i Bergen har allerede sagt nei til ordningen.
— USN mener at innføring av eksamensavgift ved gjentak av eksamen ikke er rett tiltak, og svarer også dette i høringen. Det blir ikke innført eksamensavgift ved noen av USNs eksamener nå, sier studiedirektør Bredahl.
— Lite realistisk
NTNU-professor Arve Hjelseth stiller seg undrende til USNs nye praksis.
— Dette syns jeg høres rart ut. Det er lite realistisk at noen kan levere en mye bedre oppgave uten veiledning, så dette kan bli ressurskrevende. Det er en beslutning som går litt på tvers av det som har vært tunge trender lenge, med effektivitet og gjennomstrømming og rasjonell ressursbruk, sier han.
— Det er ikke små ting som vipper en student opp eller ned en karakter, det er fundamentale ting. Store deler av oppgaven må skrives på nytt om den skal leveres for andre gang. Da må det sensureres og veiledes to ganger, og det er en ressursbruk som ikke fører til økte studiepoeng slik jeg ser det, sier Hjelseth.
Kari-Anne Jønnes i Høyre sier at det er forskjell på å få flere forsøk på eksamen, der man ofte må levere på én dag, og på en masteroppgave skrevet over lengre tid.
— Vi er fortsatt opptatt av at alle skal få en ny mulighet, men det er forskjell på en oppgave du skal levere på én dag og en oppgave du bruker lang tid på. Studenter får et halvt eller helt år på å skrive masteroppgaven med en veileder, og hvis du blir syk eller av andre årsaker ikke er ferdig, så kan du søke om å få lov til å bruke lengre tid, sier Jønnes.
— Merkelig prioritering
Hjelseth tenker at det fra studentenes perspektiv kan være forståelig å ta opp masteroppgaven. Hvis de søker jobb med strenge karakterkrav, kan de ha behov for å forbedre karakteren.
— Det er ikke sikkert dette fører til noen ulykker annet enn ressursbruk, men det høres ut som en merkelig prioritering, sier Hjelseth.
Kari-Anne Jønnes sier hun har forståelse for at studenter ønsker å forbedre seg, men at ikke alle masteroppgaver ender med A.
— En ting er bruk av samfunnets ressurser — en annen er en realitetsorientering av dem som skriver oppgave. Ute i arbeidslivet kan man ikke bruke veldig lang tid eller gjøre ting på nytt, sier hun.
