Åpenhetens pris

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

OPEN ACCESS| Norge er i ferd med å lykkes i overgangen til åpen tilgang, men regjeringens målsetning - at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2024 - kommer med en pris. Vår gjennomgang viser at Norge i 2019 brukte rett i underkant av 500 millioner kroner på lesetilgang og publisering i vitenskapelige tidsskrifter.

Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag har hatt som mål at avtaler skal fremme åpen tilgang uten at kostnadene samtidig øker. Vi har manglet en helhetlig oversikt over norske forskningsinstitusjoners kostnader ved kjøp av og publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Nå har Unit og UHR (Universitets- og høgskolerådet, red.anm) samarbeidet om å kartlegge disse kostnadene ved å sammenstille opplysninger om hva som kjøpes inn sentralt gjennom konsortier, med det som kjøpes inn direkte av institusjonene selv.

les også

Åpen publisering og finansiering

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Resultatet av kartleggingen viser at det i 2019 ble brukt 307,5 millioner kroner (inkl. mva) på kjøp av lisenser for tilgang til tidsskrifter gjennom Units avtaler, som de siste par årene også har dekket åpen publisering i mange av avtalene. I tillegg kjøpte bibliotekene i UH-sektoren egne abonnementer til en beregnet verdi av 91 millioner kroner, og tall fra bibliotekstatistikken viser kjøp av abonnementer utenfor UH til en verdi av 26 millioner kroner. Det ble brukt i underkant av 25 millioner kroner på publisering i åpne tidsskrifter, og det er beregnet at institusjonene kjøpte åpen publisering i lukkede tidsskrifter for cirka 33 millioner kroner. Det betyr at Norge brukte rundt 482 millioner kroner på kjøp av tidsskrifter og publisering i disse i 2019.

Rapporten tar for seg den historiske utviklingen rundt innkjøp av tidsskrift i Norge. Den viser hvordan dagens avtaler forhandles fram med et prisgrunnlag som ble fastsatt rundt årtusenskiftet i overgangen mellom trykte og elektroniske tidsskrifter, og fra enkeltabonnementer til store pakkekjøp.

I 2018 ble det utarbeidet en felles strategi for forhandlinger om åpen tilgang til forskningsresultater, som ble støttet av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Her heter det blant annet at «Det skal vises bevegelse mot avtaler der kostnader er knyttet til volum på norske institusjoners publisering». En slik modell vil slå ulikt ut hos institusjonene. Derfor har en arbeidsgruppe sett på konsekvensene av en slik modell, hvordan kostnadsfordelingen mellom institusjonene kan slå ut for avtalene Unit forhandler, dersom publiseringsvolum legges til grunn. Foreløpige simuleringer fra arbeidsgruppen viser store forskjeller fra avtale til avtale, og at en del institusjoner vil få betydelig økning i sine utgifter. Disse funnene bør gå inn i en større diskusjon om forskningsfinansiering, som ligger utenfor rapportens hensikt.

I 2017 fikk Norge sine nasjonale retningslinjer for åpen tilgang, og her fastsatte regjeringen sin målsetning om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig innen 2024. Våre tall viser at vi er på god vei til å nå dette målet.

I 2020 var over 70 prosent av norsk forskning gjort åpent tilgjengelig, enten ved publisering i gull åpen tilgang tidsskrifter, frikjøpt gjennom hybrid åpen tilgang eller tilgjengelig gjennom et åpent arkiv. Utover dette er 12 prosent av publikasjonene arkivert i åpne arkiver, men først tilgjengelig etter en embargoperiode og de resterende 18 prosent er utelukkende tilgjengelig bak betalingsmur. I rapporten kan man lese mer om hvordan dette bildet ser ut når man bryter disse nasjonale tallene ned på de største institusjonene, på de ulike fagområder og ned til hvert enkelt fagfelt.

Debatt

Vi innfører nivå X for tvilsomme tidsskrifter

Selv om stadig flere tidsskrifter gir tilgang til å publisere åpent, er det til dels store forskjeller på tilgang til åpne publiseringsmuligheter mellom de ulike fagfeltene. Vår gjennomgang viser at publiser og les-avtaler (PAR) framforhandlet av Unit, dekker tidsskrift som historisk sett har vært svært viktige for norske forskere. Basert på statistikk fra siste fem år (2016-2020) ser vi at 76 prosent av de norske publikasjonene på nivå 2 og 64 prosent av publikasjonene på nivå 1 er dekket av tidsskrift som enten inngår i PAR-avtalene eller av tidsskrift som allerede er åpne (tidsskrifter som er indeksert i DOAJ - Directory of open access journals). Uten PAR-avtalene ville bare 12 prosent av publikasjonene på nivå 2 og 30 prosent av publikasjonene på nivå 1 være publisert i åpne tidsskrift.

Rapporten kan leses her

åpen publisering

Banker til mot storforlag, med flere hundre universiteter i ryggen